IMM-metoden brukes forskjellig rundt i Norge
Selv om IMM er valgt som nasjonal standard, brukes den forskjellig både innad og mellom regionene.
IMM-modellen
- IMM, Integrated Medicines Management, tilstreber en sømløs overgang mellom behandlings-/omsorgsnivåene og har til hensikt å maksimere helse gjennom optimal legemiddelbruk.
- En klinisk arbeidsmetode hvor farmasøyter samarbeider med leger og sykepleiere, først utviklet i Nord-Irland og videreutviklet i Lund i Sverige.
- Utviklet på bakgrunn av at legemiddelfeil og bivirkninger forårsaker en betydelig andel innleggelser på sykehus (10–40 prosent), og at utilfredsstillende informasjonsflyt mellom behandlingsnivåene bidrar til disse feilene og bivirkningene.
- Bruk av IMM har i studier vist å avdekke i snitt seks til sju legemiddelrelaterte problemer per pasient ved innleggelse/under oppholdet, og halverer feil i legemiddellisten og kontakter med sykehuset tre måneder etter utskriving.
- Metoden har dokumenterte resultater på liggetid, legemiddelrelaterte reinnleggelser, kvalitet i legemiddelbehandlingen og kostnader.
- I 2012 vedtok alle sykehusapotekdirektørene i Norge å innføre IMM som arbeidsmetode for kliniske farmasøyter nasjonalt.
Kilde: IMM-senteret ved Sykehusapotekene HF
Under debatten om IMM, på Norsk Sykehusfarmasøyters Forenings (NSF) fagdager om klinisk farmasi, kom det frem at mange oppfatter IMM som unødvendig byråkratisk og tidkrevende. Tidligere leder for faggruppen for klinisk farmasi i NSF, Karen Sofie Grut, bekrefter at faggruppen kjente seg igjen i det som kom frem i debatten. Utgangpunktet for at IMM ble valgt som tema i en paneldebatt, var at faggruppen har erfart at det jobbes ulikt selv om det er en felles metode.
— Vi vet det jobbes veldig forskjellig, ikke bare mellom region-
ene, men også innad i regionene, selv om vi har en nasjonal metode, sier hun.
Les også: IMM-kartet passer ikke lenger til terrenget i Helse-Norge
Varierende farmasøyttetthet
Grut viser som eksempel til Sykehuset Levanger i Helse Midt-Norge, hvor hun jobber. Der har de høy tetthet av farmasøyter per pasient og bruker IMM mye, mens sykehus hvor det er færre farmasøyter, har mindre kapasitet til å følge opp den relativt tidkrevende metoden fullt ut. Hun legger til at samstemming av medisinlister på sin side gjennomføres ganske likt mange steder.
Gjennom debatten mellom representanter fra de forskjellige regionene ønsket NSF å få frem hvordan bruken av IMM og farmasøytisk kompetanse løses i de forskjellige sykehusene i Norge. Foreningen mener det er en nyttig diskusjon for å utvikle bedre prosesser i fremtiden. Grut påpeker at det arbeides med en ny kompetanseplan for klinisk farmasi og at IMM naturlig er en del av den diskusjonen.
Digitalisering endrer behovene
Samtidig ser hun at det uansett ikke vil være grunn til å gjøre store forandringer på nåværende tidspunkt; det jobbes med nye digitale løsninger for felles pasientjournaler i alle regionene. I Midt-Norge har de kommet lengst i arbeidet med felles pasientjournal og jobber nå med klargjøring av Helseplattformen.
— Hvor mye skal en endre før en faktisk må gjøre veldig store endringer om to–tre år, spør hun og tror nye digitale systemer vil gjøre legemiddelhåndteringen enklere og tryggere.
— Vi håper vi skal spare mye tid på at for eksempel digitalisering kan hjelpe oss ved å effektivisere samstemmingen med at mye nyttig informasjon finnes på én plass. I tillegg kan digitale løsninger være med på å prioritere pasienter som trenger farmasøytisk kompetanse, som for eksempel pasienter som bruker risikolegemidler eller pasienten med lange medisinlister, sier hun og understreker at det er viktig at de kliniske farmasøytene kommer med innspill til arbeidet med pasientjournaler.
Les også: —Det viktigste er at alle har et felles grunnlag
Les også: Sykehusapotekene ønsker autorisasjon for kliniske farmasøyter
(Publisert i NFT nr. 9/2019 side 12)