IMM-modellen

  • IMM, Integrated Medicines Management, tilstreber en sømløs overgang mellom behandlings-/omsorgsnivåene og har til hensikt å maksimere helse gjennom ­optimal legemiddelbruk.
  • En klinisk arbeidsmetode hvor farmasøyter samarbeider med leger og sykepleiere, først utviklet i Nord-Irland og videreutviklet i Lund i Sverige.
  • Utviklet på bakgrunn av at legemiddelfeil og bivirkninger forårsaker en betydelig andel innleggelser på sykehus (10–40 prosent), og at utilfredsstillende informasjonsflyt mellom behandlingsnivåene bidrar til disse feilene og bivirkningene.
  • Bruk av IMM har i studier vist å avdekke i snitt seks til sju legemiddelrelaterte problemer per pasient ved innleggelse/under oppholdet, og halverer feil i legemiddellisten og kontakter med sykehuset tre måneder etter utskriving.
  • Metoden har dokumenterte resultater på liggetid, legemiddelrelaterte reinnleggelser, kvalitet i legemiddelbehandlingen og kostnader.
  • I 2012 vedtok alle sykehusapotekdirektørene i Norge å innføre IMM som arbeidsmetode for kliniske farmasøyter nasjonalt.

Kilde: IMM-senteret ved Sykehusapotekene HF

Under debatten om IMM, på Norsk Sykehusfarmasøyters Forenings (NSF) fagdager om ­klinisk farmasi, kom det frem at mange oppfatter IMM som ­unødvendig byråkratisk og tid­krevende. Tidligere leder for faggruppen for klinisk farmasi i NSF, Karen Sofie Grut, bekrefter at ­faggruppen kjente seg igjen i det som kom frem i debatten. Utgangpunktet for at IMM ble valgt som tema i en paneldebatt, var at faggruppen har erfart at det jobbes ulikt selv om det er en felles metode.

— Vi vet det jobbes veldig ­forskjellig, ikke bare mellom ­region­-
ene, men også innad i ­regionene, selv om vi har en ­nasjonal metode, sier hun.

Les også: IMM-kartet passer ikke lenger til terrenget i Helse-Norge

Varierende farmasøyttetthet

Grut viser som eksempel til Sykehuset Levanger i Helse Midt-Norge, hvor hun jobber. Der har de høy tetthet av farmasøyter per pasient og bruker IMM mye, mens sykehus hvor det er færre farmasøyter, har mindre kapasitet til å følge opp den relativt tidkrevende metoden fullt ut. Hun legger til at samstemming av medisinlister på sin side gjennom­føres ganske likt mange steder.   

Gjennom debatten mellom ­repre­sentanter fra de forskjellige regionene ønsket NSF å få frem hvordan bruken av IMM og ­farmasøytisk kompetanse løses i de forskjellige sykehusene i Norge. Foreningen mener det er en nyttig diskusjon for å utvikle bedre ­prosesser i frem­tiden. Grut ­påpeker at det arbeides med en ny kompetanseplan for ­klinisk farmasi og at IMM naturlig er en del av den diskusjonen.

Digitalisering endrer behovene

Samtidig ser hun at det uansett ikke vil være grunn til å gjøre store forandringer på nåværende tidspunkt; det jobbes med nye digitale løsninger for felles pasientjournaler i alle regionene. I Midt-Norge har de kommet lengst i arbeidet med ­felles pasientjournal og jobber nå med klargjøring av Helseplattformen.

— Hvor mye skal en endre før en faktisk må gjøre veldig store endringer om to–tre år, spør hun og tror nye digitale systemer vil gjøre legemiddelhåndteringen enklere og tryggere.

— Vi håper vi skal spare mye tid på at for eksempel digitalisering kan hjelpe oss ved å effektivisere samstemmingen med at mye nyttig informasjon finnes på én plass. I tillegg kan digitale løsninger være med på å prioritere pasienter som trenger farmasøytisk kompetanse, som for eksempel pasienter som bruker risikolegemidler eller ­pasienten med lange medisinlister, sier hun og understreker at det er viktig at de kliniske farmasøytene kommer med innspill til arbeidet med pasientjournaler.

Les også: —Det viktigste er at alle har et felles grunnlag

Les også: Sykehusapotekene ønsker autorisasjon for kliniske farmasøyter

(Publisert i NFT nr. 9/2019 side 12)