Industrielle perspektiver på beredskapsspørsmåle
Hvordan opplever norsk legemiddelindustri beredskapssatsingen i landet? Vi har bedt Pfizer, Takeda Nycomed og MSD kommentere, og innser vel at norsk i denne sammenheng burde stå i anførselstegn.
MSD:
Proaktiv holdning
Hos MSD i Drammen trekker man frem viktigheten av å håndtere legemiddelberedskapen proaktivt.
— Vi ser at det er en økende tendens til mangelsituasjoner i Norge. Dette kan ha ulike årsaker, som API-mangel, produksjonsproblemer, flytting av produksjon, implementering av nye styringssystemer på ulike nivåer, grossistrelaterte årsaker, et cetera, men like uheldig uansett årsak. Legemiddelberedskapen i Norge må håndteres proaktivt, og det er viktig med gode planer og oversikt over vareflyten av kritisk viktige legemidler, sier Rolf Hustvedt, distribusjons- og kjedeansvarlig i MSD (Norge) AS.
Han understreker nødvendigheten av å føre lister over viktige legemidler, og ikke minst å holde disse listene oppdaterte.
— Alle impliserte parter må være klar over risikoen ved håndtering av disse. Det bør for eksempel være viktig for myndighetene å kunne overvåke hvor mye som importeres av et legemiddel sett i lys av behovet i det norske markedet, og eventuelt eksport av samme legemiddel for å kunne sikre en god legemiddelberedskap, mener Hustvedt.
Gode melderutiner
Vi ber MSDs mann kommentere hvilket inntrykk selskapet har av norske myndigheters innsats på området.
— Jeg tror firmaene i all hovedsak har blitt flinkere til å melde mangelsituasjoner til Legemiddelverket i god tid. Legemiddelverket informerer også bra om mangelsituasjonene på sine nettsider, men kun der, og de har dessuten vist at de er løsningsorienterte ved mangelsituasjoner, og gir ofte rask tillatelse til å selge utenlandske pakninger for å bedre mangelsituasjonene, sier Hustvedt.
Han ser derimot med bekymring på det nasjonale beredskapslagerets fremtid.
— Per nå er det et nasjonalt beredskapslager hos Norsk Medisinaldepot (NMD) spesielt med tanke på akutte hendelser, men som også har spilt en sentral rolle ved mangelsituasjoner. Nå vurderes det ikke å fornye kontrakten med NMD, og heller flytte ansvaret for beredskapen ut i de regionale helseforetakene. En fjerning av dette lageret vil helt klart øke risikoen for mangelsituasjoner og håndtering av disse. Det er derfor viktig med en nøye evaluering av hvilket nivå et beredskapslager skal ligge på.
Ønsker varsling
Så hva savner MSD fra myndighetshold når det gjelder å komme mangelsituasjonene til livs?
— Etter møter mellom de ulike aktørene i forsyningskjeden, har det blitt løftet frem at det er avgjørende at andre aktuelle tilbydere av tilsvarende produkter må varsles tidlig om en mangelsituasjon – da en mangelsituasjon raskt vil kunne føre til mangel på andre tilsvarende produkter. Dette inkluderer også en god oversikt over situasjonen med parallellimport og eksport, som kan være med på å påvirke leveringssikkerheten av et produkt.
Hustvedt viser til at informasjon fra Legemiddelverket kun legges ut på deres egne internettsider.
— Ikke alle leverandører og impliserte parter er til enhver tid like aktive med hensyn til å søke informasjon om dette på Legemiddelverkets sider, påpeker han.
Hva med legemiddelindustriens eget ansvar for å sikre god nasjonal beredskap?
— Enhver leverandør med en registrert MT vil gjøre alt som står i dens makt for å kunne levere de produkter som etterspørres i markedet. Leverandørene planlegger sin produksjon ut fra prognoser over forventet salg i de enkelte land, pluss en buffer, og det kan ikke forventes at en leverandør skal være ansvarlig for å dekke mer enn denne forventede etterspørselen i det enkelte land. Det er derfor viktig med god kontroll og godt samarbeid i alle ledd av forsyningskjeden for å sikre stabil tilgang på legemidler til det norske markedet, mener Hustvedt.
Produksjonsberedskap
Hvilke tanker gjør den distribusjons- og kjedeansvarlige seg om nasjonal produksjonsberedskap, nå som stadig mer produksjon flyttes ut av landet?
— Det vil være nødvendig å opprettholde tilgjengelig produksjonsberedskap av kritisk viktige legemidler, både hos leverandører med produksjon i Norge, og hos de største sykehusapotekene.
Men, med utflyttingsutviklingen vi er vitne til – hvordan går det da med produksjonskompetansen? Bør den løftes opp hos for eksempel utdanningsinstitusjonene?
— Det er selvfølgelig avgjørende at det legges til rette for god kompetansebygging innen legemiddelproduksjon ved de norske utdanningsinstitusjonene, for at vi skal kunne opprettholde en god beredskap på nasjonal produksjon av kritisk viktige legemidler, fremholder Rolf Hustvedt.
Pfizer:
Bredere dialog, og et transparent system
Hos Pfizer ønsker direktør for etablerte produkter, Pål Rydstrøm, seg bredere dialog med myndighetene og et mer transparent system for å sikre trygg legemiddelforsyning til det norske markedet.
Vi ber ham kommentere myndighetenes innsats på beredskapsområdet.
— Vi har begrenset innsyn i eventuelle initiativ som pågår i departementet. Legemiddelverket har hatt fokus på problemet over flere år og samarbeider tett og godt med legemiddelprodusentene. Dette gjelder blant annet meget rask godkjenning av ompakking av legemidler fra andre land. Samarbeidet har flere ganger bidratt til at pasienter kan fortsette behandling som er foreskrevet, sier Rydstrøm.
— Vi ønsker bredere dialog med myndigheter om samarbeid, og diskusjon rundt mulige tiltak som reduserer risiko for at norske legemiddellagre går tomme i kortere eller lengre perioder, legger direktøren til.
Muligheter og trusler
Rydstrøm ønsker også et transparent system for å sikre at partene kan bidra i perioder med begrensede leveranser.
— Et bredere samarbeid mellom alle aktører vil bidra til å skape ytterligere forutsigbarhet og langsiktige leveranser, tror han.
Hva med legemiddelindustriens eget ansvar?
— Industrien har ansvar for å levere legemidler til det norske markedet, og bidra til at pasienter får legemidler av riktig kvalitet til riktig tid. Kostnadspress bidrar til at produksjon i noen tilfeller flyttes til lavkostland, og globalisering av legemiddelindustrien kan være både en mulighet og trussel, påpeker direktøren.
Hvilke tanker har Rydstrøm om nasjonal produksjonsberedskap, nå som stadig mer flyttes ut?
— Pfizer er et globalt firma med produksjonsanlegg i alle verdensdeler. Det gjelder også Europa selv om ingen av dem er plassert i Norge. Kvalitet på produksjonsanlegg og produkt er den samme, uavhengig av produksjonsland.
Hva så med den nødvendige kompetansen?
— Vi er usikre på hvilke kompetanser det her siktes til. Vi opplever at problemstillingen mer går på samarbeid, enn å utvikle kompetanser. Dersom det med kompetanse menes å opprettholde tilvirkerkompetanse/produksjonslokaler i Norge, som kan produsere ad hoc ved akutt og kritisk legemiddelmangel, har vi ikke relevant erfaring da Pfizer ikke har egen produksjon her i landet.
Men, Pfizer bidrar allikevel til at det blir produsert i Norge.
— Fresenius Kabi i Halden leieproduserer Zyvoxid worldwide for Pfizer. Det er i det minste et bidrag til å opprettholde slik kompetanse nasjonalt, og noe vi gjør fordi fabrikken klarer å konkurrere på kvalitet og pris. I stor grad er det et næringspolitisk spørsmål å opprettholde konkurransedyktig produksjon i Norge, slår Pål Rydstrøm fast.
Takeda Nycomed:
Lite kjent utenfor eget ansvarsområde
Ut over sitt eget ansvarsområde er Takeda Nycomed lite kjent med hvordan legemiddelberedskapen håndteres i Norge, ifølge kommunikasjonsdirektør Brita Sangolt.
— Takeda Nycomed sørger for å være leveringsdyktige på våre produkter, det er vår aller høyeste prioritet. Ut over vårt eget ansvarsområde er vi lite kjent med hvordan legemiddelberedskapen blir håndtert i Norge i dag. Vi har noen av våre produkter på beredskapslager, men dette styres ikke av oss, sier Sangolt.
Må være leveringsdyktig
Kommunikasjonsdirektøren forteller om et godt samarbeid med Legemiddelverket.
— Vi synes Legemiddelverket yter bistand etter behov, diskuterer løsninger og er proaktive. Ut over det vet vi lite om hvordan Legemiddelverket ellers jobber med legemiddelberedskap.
Ettersom selskapet ikke rammes direkte av hvordan legemiddelberedskapen legges opp, er det vanskelig for Takeda Nycomed å si noe om hva man savner på området, ifølge Sangolt. Slik er det ikke når det gjelder legemiddelindustriens eget ansvar.
— Legemiddelindustrien må være leveringsdyktige for våre produkter. For legemidler som er del av beredskapslagrene, har legemiddelindustrien ansvar for å kommunisere tydelig og på et tidlig stadium dersom de blir kjent med faktorer som kan påvirke leveringen av viktige legemidler. Dette gjelder både for den generelle leveringssituasjonen og særlig for de produkter der et firma er eneleverandør, sier hun.
Svekket kompetanse
Vi ber Sangolt kommentere den nasjonale produksjonsberedskapen i lys av at en økende del av produksjonen flyttes utenlands.
— I takt med at stadig mer flyttes ut av landet blir landets kompetanse på dette området svekket. Med tanke på nasjonal produksjonsberedskap er det viktig at myndighetene samarbeider med det som er igjen av produksjonsindustri i Norge, andre miljøer og utdanningsinstitusjonene for å sikre beredskapen. Det er viktig at myndighetene tar et ansvar for å sikre at vi har produksjonskunnskap i landet. Produksjon flyttes ut, og det som er igjen blir mer og mer spesialisert. Breddekunnskapen blir dermed svekket over tid.
Mener direktøren vi har den nødvendige kompetansen per i dag, eller bør dette løftes opp hos utdanningsinstitusjonene?
— Vi mener myndighetene bør kartlegge hvilken kompetanse vi har og hvilken kompetanse vi trenger for å sikre legemiddelberedskapen i Norge, avslutter Brita Sangolt.
(Publisert i NFT nr. 4/2014 side 12–13.)