Informasjon på pasientens vilkår
Kevin Choat fra Bergen gjør sin masteroppgave innen klinisk farmasi ved Senter for farmasi i Bergen. Han mener at en av de viktigste egenskapene for en klinisk farmasøyt er å kommunisere godt med pasienter og helsepersonell.
Kevin Choat
Kevin Choat mener at pasientenes egen
opplevelse av å bruke legemidler er viktig.
Varierte utdanningsmuligheter i farmasi
For farmasistudentene rundt omkring i landet, finnes det et bredt mangfold når det gjelder valg av masteroppgaver. Den grunnleggende farmasiutdanningen legger god basis for å fordype seg i et av farmasiens mange spennende fagområder. Etter endt studium går studentene ut i arbeidslivet der det venter gode jobbmuligheter.
I Bergen møtte vi fornøyde mastergradsstudenter i klinisk farmasi og legemiddelkjemi.
Farmasistudiet i Bergen
Universitetet i Bergen opprettet i 2003 et masterstudium i farmasi som i hovedsak bygger på samarbeid mellom Det matematisk-naturvitenskapelige og Det medisinske fakultet. Ansvar for studieplanen er lagt til Senter for farmasi, som er en egen administrativ enhet under universitetsstyret. Senteret har som formål å bygge opp fagområdet farmasi ved Universitetet i Bergen i samråd med eksisterende fagmiljøer innen realfag og medisin. Senteret har ansvaret for et femårig masterprogram og et treårig masterprogram i farmasi for reseptarer.
(Kilde: UiB)
— Hvorfor valgte du klinisk farmasi?
— Pasientens opplevelse av det å bruke legemidler fortjener fokus. Til bruken av legemidler er det, i tillegg til den farmakologiske virkningen, også knyttet både forventninger og bekymringer. Pasienter er ikke likegyldige til legemiddelbehandling, og jeg tror dette er viktig å anerkjenne dersom man skal lykkes i å fremme god legemiddelbruk, sier Kevin.
— Hva går masteroppgaven din ut på?
— I mastergradsprosjektet mitt undersøker jeg behovet for legemiddelinformasjon hos pasienter med revmatisme. Prosjektet gjøres i et samarbeid mellom Senter for farmasi, Haukeland sykehusapotek og Revmatologisk avdeling ved Haukeland Universitetssykehus.
— Legemidler mot revmatisme er jo også i vinden for tiden på grunn av de kostbare TNF-a-hemmerene. Når legemiddelbehandlingen av én pasient nærmer seg 150 000 kroner i året, er det ikke rart de forårsaker sprekker i helsebudsjettene. Men så er også effekten av disse legemidlene fantastiske for de av pasientene som har mest nytte av dem. Legemiddelbruk er en svært viktig del av behandlingen av revmatisme, men dessverre forbundet med en omfattende bivirkningsproblematikk og gir ikke alltid tilstrekkelig effekt av behandlingen, sier mastergradsstudenten.
Store variasjoner
— Fra intervjuene finner jeg store variasjoner i hvor mye og hva slags informasjon pasientene ønsker. Noen pasienter har et sterkt ønske om å få vite mest mulig om legemidlene og eventuelle bivirkninger, mens andre pasienter igjen helst vil vite minst mulig. For en del av disse finnes det heller ikke noe reelt alternativ til å bruke legemidlene.
— Men sykdommen varierer også i intensitet, og doseringen må tilpasses dagsform og sesong. Dette, sammen med at sykdommene er progressive, gjør det viktig at pasientene er trygge på og motiverte for å bruke de sykdomsmodifiserende legemidlene for å hemme utvikling av leddskadene, sier han.
Kevin jobber deltid på Apotek 1 på Sotra ved siden av studiet.
— I apotek får man mange muligheter for legemiddelrådgivning. Erfaringene mine så langt er at kundene setter svært stor pris på rådgivningen de får. Tiden er ofte knapp, og ressursene som er tilgjengelige med tanke på sykdomshistorie og legemiddelbruk, er begrensede. Da er det ekstra viktig med gode ferdigheter i kommunikasjon.
— En farmasøytisk utdanning gir utmerkede forutsetninger for å fylle dette behovet hos pasientene. Dessuten får jeg ved samtalene med pasientene i min egen studie, mulighet til å jobbe systematisk og inngående med legemiddelinformasjon, både med tanke på hva som savnes av pasientene, men også hva som fungerer bra allerede.
— I det hele tatt er det et godt utgangspunkt for det jeg ønsker å jobbe med senere, sier Kevin.
— Hvor er du etter endt utdanning?
— Forhåpentligvis jobber jeg som klinisk farmasøyt på sykehus. Men det viktigste er et godt arbeidsmiljø, med spennende arbeidsoppgaver imøte med pasienter og kollegaer.
(Publisert i NFT, nr. 1/2009 side 11.)