Kjærlighet og Ibux
Ikke engang døden står mellom en farmasøyt og riktig legemiddelbruk. Kristin Thorvaldsen var nybakt mor da hennes avdøde mor, farmasøyt Anne Kari Gjeitsund, ga henne en klar beskjed.
Etter at jeg hadde født barnebarnet hun aldri rakk å møte, passet mamma på meg. På et vis.
Avdeling for gynekologisk kreft ligger i samme bygning som fødeavdelingen.
I gangene går hjulbente mødre og fedre som smiler, grå i ansiktet. Unger skriker.
Rett over gangen er det stille.
Jeg er på besøk. På to måneder har formen din stupt.
Vi snakker om halsbrann og at du synes jeg trener for tungt. Jeg klemmer deg og er redd for at du skal knekke.
Jeg er datter, jeg er pårørende, men først og fremst er jeg kommunikasjonssjef.
Ja, hun er syk. Ja, det er kreft. Ja, med spredning.
Nei, det blir aldri helt bra. Kanskje har vi ti år til.
Kanskje femten. Det blir som en plagsom kronisk sykdom.
Plagsom kronisk sykdom.
Plagsom kronisk sykdom.
Jeg forteller historien igjen og igjen, med stadig større desperasjon, frem til dagen jeg står og klemmer de samme menneskene i kirken, en liten meter fra kisten. I magen turner barnebarnet hun aldri rakk å møte.
Jeg gråt og var sint om hverandre i månedsvis, men magen fortsatte å vokse som om ingenting hadde hendt.
Etter en uke på sykehuset, fire jordmorvakter og en tur innom kirurgisk avdeling på Riksen, var endelig babyen der. Jeg sitter i sofaen og kjenner på følelsen av å ha blitt skåret opp og sydd igjen. Heldigvis med noen medisiner. Piller i en dosett. Runde piller, ingen merking. Paracet, visstnok.
Jeg hører mammas stemme for første gang på fire måneder.
«Men det står ikke Paracet på pillene.»
«Du velger dette tidspunktet å kommunisere fra de døde?»
«Man skal alltid sjekke navn og dosering på pillene når du ikke har emballasjen foran deg. Det står ingenting på dem. Kan være hva som helst. Du tåler ikke Ibuprofen. Har du planer om å bruke barseltiden til å klø deg i hjel?»
«En gang farmasøyt, alltid farmasøyt.»
Jeg ringer til sykehuset. Til slutt kunne en sykepleier bekrefte at dersom tablettene er runde, er det Ibux jeg har fått.
Babyen sover. Jeg har unngått allergisjokk.
I et lite øyeblikk er vi tre i sofaen.
Innlegget er tidligere publisert i Bergens Tidende 29. juni 2023 i forbindelse med BTs skrivekonkurranse sommeren 2023: Min historie om kjærlighet.