Kjenner du mulighetene?
Det eksisterer en rekke tilbud for farmasistudenter og farmasøyter som trenger økonomisk støtte til forskning, prosjekter, videreutdanning eller understøttelse. Men ordningene annonseres ulikt, og det kan være vanskelig å få oversikt over alle mulighetene.
NFT har snakket med bransjespesifikke stiftelser og fond, bransjeaktører og utdanningsinstitusjoner om hvilke alternativ som finnes for å søke stipend til forskning og videreutdanning for farmasøyter generelt. Midlene fra stiftelser, fond og legater utlyses i varierende grad og på ulike måter. Om man setter seg inn i alternativene og lager gode søknader, bør mulighetene for økonomisk støtte til farmasøytisk forskning, prosjektgjennomføring og videreutdanning være til stede. Flere arbeidsgivere og utdanningsinstitusjoner i bransjen har dessuten stipendordninger forbeholdt egne ansatte og studenter. Disse ordningene blir ikke nærmere presentert her.
Kommer farmasien til gode
— Min erfaring er at studenter som mottar stipend får større anledning for å forsvare og formidle forskningen sin, forteller Hedvig Nordeng, professor i farmasi ved Universitetet i Oslo.
— Dette gjør at de får et større faglig utbytte av forskningsprosjektet, samtidig som de får verdifull erfaring de kan ta med seg over i arbeidslivet. Det er dessuten viktig at forskningsresultatene blir gjort kjent, og ikke bare blir liggende i et arkiv her på Farmasøytisk institutt, presiserer hun.
Hun oppfordrer derfor sine studenter til å søke på tilgjengelige stipendmidler.
Utviklingsmidler til apotekfarmasi
Stiftelsen til fremme av norsk apotekfarmasi ble opprettet i 2001, med midler fra det som tidligere het Apotekfarmasifondet. Hovedsatsingen for Stiftelsen er Apokus AS, som Stiftelsen eier 66 prosent av aksjene i. De har også vedtatt å bruke noen midler til utdeling av stipender og prosjektstøtte.
— Det kan dreie seg om kongress- og reisestipender, støtte til masteroppgaver og andre prosjekter innen eksempelvis rasjonell legemiddelbruk, utvikling av apotekpraksis eller kvalitetsutvikling i apotek, forklarer Ellen Finstad, leder av sekretariatet for Stiftelsen.
— Både enkeltpersoner, foreninger og virksomheter kan søke om midler fra Stiftelsen, men for å få støtte må det dreie seg om utvikling av norsk apotekfarmasi og ellers være i tråd med Stiftelsens formål, understreker hun.
På spørsmål om hvorfor Stiftelsen har valgt å ikke lyse ut utviklingsmidlene, kommenterer Stiftelsen at de sluttet med å lyse ut slike stipender da arbeidet med å planlegge Apokus startet. Stiftelsen påtok seg da store økonomiske forpliktelser hvert år. Imidlertid har det vært ytterlige midler til disposisjon, og styret har løpende behandlet søknader om støtte. Styret vurderer nå om de igjen skal utlyse stipender.
Støtte til lederutvikling fra Kompetanseoppbyggingsfondet
Norges Farmaceutiske Forenings (NFF) Kompetanseoppbyggingsfond ble opprettet av Norges Apotekerforening (nå Apotekforeningen) og NFF i 1988. Formålet til Kompetanseoppbyggingsfondet er at det skal være et ytterligere ledd i arbeidet med å styrke og fornye apoteksektoren ved tiltak særlig innrettet mot opplæring i arbeidsledelse for farmasøyter i private apotek.
Fondet ble tidligere finansiert ved at det årlig ble avsatt 0,2 prosent av lønnsmassen til apotekansatte farmasøyter. Avsetningene ble overført fondet. Etter dereguleringen av apotekvesenet opphørte denne finansieringen, og fondet ble ikke tilført ytterligere midler.
— Fondets formål er det samme, men med den vedtatte tildelingsprofilen vil fondet gradvis bli bygget ned frem mot slutten av 2020-årene, forteller Edvin Alten Aarnes, generalsekretær i Norges Farmaceutiske Forening.
Stipendet er ment å helt eller delvis dekke faktiske utgifter, som for eksempel kursavgift, semesteravgift, læremidler, reiseutgifter, eksamensavgifter og liknende.
— Fondet har i hovedsak gitt stipend til kurs i organisasjon og ledelse arrangert av blant annet NKS, Handelshøyskolen BI, folkeuniversitet og distriktshøgskoler, utdyper Aarnes.
Praksisnær støtte fra NFS
Norsk Farmasøytisk Selskap (NFS) har et eget stipendfond, med formål å gi økonomisk støtte til fremme av norsk farmasøytisk forskning.
Fondets midler fordeles av et stipendstyre som oppnevnes av styret i NFS.
— Stipendstyret består av seks frivillige ildsjeler, som vurderer innkomne søknader og generelt arbeider for at farmasøyter i Norge skal få økonomisk støtte til forskning, forklarer Johan Holst, sekretær og NFS' representant i stipendstyret.
I de senere årene har styret forsøkt å vektlegge praksisnær forskning innen riktig legemiddelbruk, legemiddelinformasjon og generell apotekfarmasi ved utvelgelse av søknader.
Mindre økonomiske ressurser
NFS og stipendstyret opplever imidlertid at det blir stadig vanskeligere å få økonomiske ressurser fra tidligere sponsorer. Potten for stipendutdeling er redusert med rundt en tredel i løpet av de siste to årene.
— Det er fryktelig trist at apotekkjeder og legemiddelindustri ikke lenger ser verdien av å støtte norsk farmasøytisk forskning, eller stimulere til økt kompetanse til felles nytte og verdi for hele bransjen gjennom å gi direkte støtte til fondet eller utlyse egne stipend, mener Holst.
— Vi har ingen kommersielle interesser i prosjektene vi støtter, og vi er opptatt av å være transparente. Nå forsøker vi å legge opp til tettere kommunikasjon med prosjektdeltaker og sponsor, samt mer aktiv bruk av resultatene i media og annen formidling, og håper dette kan bidra til å gjøre oss mer aktuelle å støtte, opplyser han.
Ønsker å være attraktiv for sponsorer
— Situasjonen er utfordrende, bekrefter leder i stipendstyret, Anne Elise Eggen, førsteamanuensis i farmakoepidemiologi ved UiT Norges arktiske universitet.
— Jeg er sikker på at stipendmidlene betyr mye for de farmasøytene som får støtte. Men det økonomiske grunnlaget for stipendutdeling blir stadig svakere, og nå stiller styret i Selskapet spørsmål om fremtiden for dagens ordning, forteller hun.
— Utviklingen mot stadig mindre norsk legemiddelindustri har helt klart ført til færre sponsormidler til stipendfondet. At også flere aktører i apotekbransjen trekker sponsormidler, er noe vanskeligere å forklare. Vi har likevel ikke gitt opp å gjøre noe med situasjonen, og opprettholder dialogen med ulike bransjeaktører om hva vi kan gjøre for igjen å bli en attraktiv aktør å sponse, sier Eggen.
(Publisert i NFT nr. 3/2014 side 20–21.)