Lederen minner om at legemidler ikke er noen utømmelig ressurs.
— Legemiddelindustrien kjenner seg ikke igjen i det bildet som NMD tegner i brevet. Legemidler er ingen utømmelig ­ressurs, og krever nøye planlegging i ­produksjon og logistikk for å sikre forutsigbar ­leveranse til alle aktuelle markeder, og ikke bare Norge.

Fordeling er en nødvendighet

Hustvedt gjør oppmerksom på at ­globale ­forhold kan gjøre kvotering til en nødvendighet.
— Norske pakninger er en svært liten del av den globale produksjonen av et ­legemiddel, og det finnes ikke et ­kjempestort lager i utlandet som vi bare kan ­forsyne oss av. I tillegg til at det kan oppstå ­legemiddelmangel på grunn av ­virkestoffmangel og problemer med ­produksjon, transport og distribusjon, er det også mange legemidler som har en generell underkapasitet i ­produksjonen. I slike tilfeller kan det bli nødvendig å fordele ­legemiddelet ut fra forventet omsetning i de aktuelle ­markedene for å sikre best mulig tilgang.
— Hva med påstanden om at det ­holdes igjen norskmerkede pakninger, selv om det er etterspørsel?
— Dette har jeg aldri hørt om, og jeg ser ikke hvorfor et selskap skulle være ­interessert i ikke å dekke den reelle ­etterspørselen av sitt legemiddel i det norske markedet. En pasient i Norge som ikke får sitt legemiddel utlevert på ­apoteket betyr tapt omsetning for leverandøren.
— Har legemiddelindustrien selv  noen uheldige erfaringer med ­kvoterings­- praksisen, i tilfelle hvilke?
— I en situasjon med knapp tilgang på et legemiddel vil det være nødvendig med nøye produksjonsplanlegging for å sikre alle markeder så god tilgang som mulig. Det er alltid uheldig hvis pasienter ikke får tilgang til medisiner, og ­leverandøren gjør sitt ytterste for å avhjelpe når en mangelsituasjon ­oppstår ved å gå i dialog med Legemiddelverket, sykehusene og grossistene.  

Ansvarliggjøring ingen løsning

Moripen i NMD mener at innehaver av markedsføringstillatelse (MT) bør ha ­leveringsplikt på linje med grossister og apotek. Hvilke tanker gjør Hustvedt seg om dette?
— Det hjelper ikke med ­l­everingsplikt når årsaken til leveringssvikt er produksjonsproblemer. Det blir ikke ­mindre produksjonsproblemer dersom det ­innføres en leveringsplikt. Industrien har, i ­motsetning til grossistene, interesse i å levere alle ­legemidler som de har ­registret og betaler markedsføringstillatelse for. ­Manglende levering for industrien er det samme som tapt salg.
Han advarer også mot uheldige ­konsekvenser av eventuelle sanksjoner mot industrien dersom man skulle velge å innføre leveringsplikt.
— Dersom en leveringsplikt skulle ­medføre sanksjoner i form av bøter, kan man risikere at selskapene ­avregistrerer legemidler som er i faresonen. Det er ille nok ikke å klare å produsere nok ­legemidler, og noen vil kanskje vurdere å trekke dem fra markedet hvis man i ­tillegg til tapt salg også risikerer bøter. ­Konsekvensen av dette er at man må kjøpe uregistrerte varer. Det er dyrt for ­samfunnet, men gunstig for grossisten som har fri pris for uregistrerte legemidler. Jeg synes derfor det var klokt av ­­Helse- og omsorgsdepartementet å droppe ­leveringsplikt for leverandører. Det er heller ikke ­vanlig å pålegge MT-­innehaver ­leveringsplikt i andre land. Løsningen på leveringsproblemene må derfor finnes andre steder.
— NMD, som det gjelder i denne ­sammenheng, hevder å ha bevist for sin leverandør at parallelleksport ikke ­forekommer av de ­legemidlene man ønsket å få levert. Hvordan ­opplever du ­grossistenes åpenhet rundt parallelleksport?
— Jeg kjenner ikke denne konkrete saken, og kan derfor ikke kommenterte den.
— Men, er ikke denne virksomheten en nødvendighet for å få god dynamikk i markedet?
— Fri flyt av varer over grensene er et bærende prinsipp i EØS. Hvis man kun ser på markedsdynamikk, er det kanskje ­gunstig for en del varer. Legemiddelindustriens hovedoppgave er å sørge for en forutsigbar leveranse av legemidler til norske pasienter. Siden grossister og andre aktørers flytting av medisiner over ­landegrensene ikke bidrar positivt til tilgangen på et legemiddel, kan man jo spørre hvilken positiv dynamikk grossistenes parallellimport og -eksport av legemidler bidrar med. Parallellhandel med legemidler er altså helt legalt, men det ­skaper sårbarhet i legemiddel­forsyningen over hele Europa, presiserer Rolf Hustvedt.

(Publisert i NFT nr. 5/2014 side 12.)