Undersøkelsen, som er gjennom­ført fire ganger siden 2006, viser at pasienter ved ­somatiske senge­poster rapporterer bedre ­erfaringer med helsepersonell i 2012 enn hva de gjorde i 2011. For åtte av ti pasienterfaringsindikatorer viste ­under­søkelsen ingen endringer. Hva betyr dette? Tar helse­vesenet resultatene av under­søkelsene på alvor, og i hvilken grad retter de seg etter responsen fra pasientene? For å få vite mer om dette, og undersøkelsen i seg selv, avlegger vi Kunnskapssenteret og de to forskerne et besøk.

Responsøkning

— Pasienterfaringsundersøkelsen er gjort på bestilling av Helsedirektoratet, forteller Holmboe.
— Vi planlegger at dette skal være en fast årlig undersøkelse, i hvert fall de neste fem årene da det gjennomføres et ­program for pasientsikkerhet i helse­tjenesten. ­Spørreskjemaet inneholder 13 spørsmål om ­pasientopplevd pasient­sikkerhet, ­supplerer Bjerkan.
Respondentene i 2012-undersøkelsen består av et utvalg av pasienter som har hatt et døgnopphold på somatisk sykehus.
— Det er trukket ut 400 pasienter fra hvert av sykehusene i Norge innenfor en tre måneders periode, forklarer Holmboe.
Undersøkelsen sendes per post, for å øke svarprosenten har det blitt gjennomført to purringer. 
— Svarene analyseres og tematisk like spørsmål utgjør indikatorer som sykehusene måles på. Ved hjelp av disse ti pasient­erfaringsindikatorer sammenliknes hvert sykehus mot landsgjennomsnittet, sier Holmboe.
— Tallene vektes for frafall og korrigeres for pasientsammensetning ved sykehusene, slik at det skal bli rettferdige sammenlikninger, utdyper Bjerkan.
Om lag halvparten av de utvalgte ­pasientene har svart på undersøkelsen.
— Svarprosenten for 2012 er på 56 prosent, noe som tilsvarer en økning på ti prosent fra 2011, og det tas grep mellom undersøkelsene for å hele tiden øke svarprosenten, forklarer Bjerkan.

Gode, men kan bli bedre

Ifølge de to forskerne rapporterer mange pasienter gode erfaringer med helse­vesenet, men det er også store forskjeller mellom pasienter og mellom sykehus. 
Det finnes flere områder hvor ­sykehusene har et forbedringspotensial, og forskerne viser blant annet til ­utskrivingsprosessen, ventetid før ­oppholdet på sykehus og samarbeid ­mellom ­kommune- og spesialisthelsetjenesten. 
— At undersøkelsen viser små endringer fra ­foregående år, forteller også at det er rom for flere tiltak for å forbedre ­pasienterfaringer med norske sykehus. Ved å gjennomføre denne undersøkelsen årlig rettes søkelyset mot pasient­erfaringer, noe som igjen kan føre til endring. Det er viktig at sykehusene ser på sine egne resultater for å undersøke hvor de bør sette i gang forbedrings­prosjekter lokalt. ­Bruker­under­søkelsen sier noe om ­kvaliteten på ­tjenestene, påpeker forskerne.
Om lag 7000 pasienter kommenterte sykehusoppholdet ved bruk av egne ord i spørreskjemaet. Informasjonsflyten ­mellom omsorgsnivåene trekkes frem som et område mange pasienter har dårlige ­erfaringer med.
— Vi ser i pasientenes egne kommen­t­arer at samarbeidet mellom sykehus og fastlege kan være mangelfullt, for eksempel ved at epikriser ikke sendes til ­fastlegen, og at informasjon ikke sendes til de berørte parter, men det er vanskelig å generalisere disse kommentarene, mener Bjerkan.
— Samhandling fra pasientens ståsted handler mye om at den man kommer til er informert. Informasjonsmangel rundt hvilke plager man kan forvente å få etter utskriving, hva som vil være den videre behandlingen og hva man kan gjøre ved tilbakefall er også blant det som påpekes av pasientene, kommenterer Holmboe.
Når det gjelder medisinbruk, inneholder undersøkelsen tre spørsmål som tar for seg dette, ifølge Kunnskapssenterets forskere.
— Feilmedisinering, om pasienten hadde med medisinliste ved innskriving, og om medisinliste ble gjennomgått med ­pasienten før utskriving er blitt ­undersøkt. Her viser tallene at feilmedisinering utgjør åtte prosent, 33 prosent hadde ikke med medisinliste ved innskriving og at 37 ­prosent melder om at medisinliste ikke ble gjennomgått før utskriving. Ser man på ­feilmedisinering er åtte prosent et relativt lite tall, men det kan samtidig være alvorlig for de det gjelder, understreker Bjerkan.
Pasientene har også kommentert at de kunne ønsket seg mer tid med ­helsepersonell, mer informasjon om ­hvordan medisinene skal virke, hvordan de skal tas og informasjon om generisk bytte.
— Hva skal tas i en periode, og hva skal man stå på fast av legemidler? ­Interaksjonsproblematikk og at det ikke tas hensyn til hvilke legemidler pasienten sto på ved innleggelse er andre bekymringer flere pasienter nevner i undersøkelsen, sier Holmboe.

Varierende respons

Hva gjør sykehusene med resultatene fra undersøkelsen?
— Det varierer. En del av dem ønsker mer informasjon for å kunne gjennomføre forbedringer, og vi er i disse dager i gang med å presentere resultatene for de ­sykehusene som ønsker det, forteller Bjerkan.
— Vi håper selvsagt at det enkelte ­sykehus tar resultatene til seg, og ­arbeider videre med dette. ­Undersøkelsen er et ­utgangspunkt for lokalt ­forbedringsarbeid, hvor det blant annet kan ­etableres ­fokusgrupper med brukerne for å gå i ­dybden på hva som bør gjøres, sier forskerne.
Resultatene viser forskjeller mellom både sykehus og helseregioner.
— Av regionene er nok Helse Midt på en måte vinneren, noe som i hovedsak skyldes St. Olavs Hospital og Levanger sykehus, tror Bjerkan og Holmboe.

(Publisert i NFT nr. 2/2014 side 10–11.)