Kommunefarmasi i sentrum
Den 25. februar arrangerte NFF et møte i Oslo for nettverksgruppen i kommunefarmasi. Rundt tjue engasjerte medlemmer stilte opp.
Tekst: Tove Ytterbø, leder av Norges Farmaceutiske Forening
Norges Farmaceutiske Forening (NFF) opprettet høsten 2010 en nettverksgruppe for farmasøyter med arbeidsoppgaver i, interesse for eller som driver forskning på farmasøytiske tjenester innen kommunehelsetjenesten. Formålet med nettverket er å fremme og utvikle farmasøytens rolle i kommunehelsetjenesten. Det er opprettet en egen lukket gruppe på facebook for å knytte disse medlemmene tettere sammen.
Spennende tider
Det er mye spennende som skjer i kommunehelsetjenesten om dagen. Den pågående pasientsikkerhetskampanjen har bidratt til å sette fokus på legemidler som innsatsområde både i spesialist- og kommunehelsetjenesten. Kommunefarmasøyt nummer to tiltrer stillingen sin i Stavanger i løpet av våren 2013.
Deltakerne på NFFs nettverksmøte, som kom fra ulike arbeidsplasser, kunne melde om mange henvendelser til apotek og farmasøyter fra kommuner og institusjoner som ønsker å kjøpe farmasøytiske tjenester i form av legemiddelgjennomganger og annet.
Pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender
Seniorrådgiver Vibeke Bostrøm i Kunnskapssenteret holdt et interessant innlegg om hvordan det gikk med pasientsikkerhetskampanjen og hvordan den er organisert. Hun har ansvar for de fire innsatsområdene i pasientsikkerhetskampanjen som involverer legemidler, det vil si legemiddelsamstemming, riktig legemiddelbruk i både sykehjem og hjemmetjenesten samt fall.
Reduksjon av pasientskader er ett av tre overordnede mål for kampanjen. Resultater fra 2011 når det gjelder måling og estimering av pasientskade viser følgende:
- Om lag 16 prosent av sykehuspasienter blir påført en eller annen form for skade (samme som for 2010).
- 9 prosent av oppholdene medførte skade som ga forlenget sykehusopphold eller alvorligere konsekvenser (samme som for 2010).
- Potensialet når det gjelder skadereduksjon er spesielt stort når det gjelder infeksjoner og feilmedisinering.
Andre mål er å bygge varige strukturer for pasientsikkerhet og forbedre pasientsikkerhetskulturen i helsetjenestene. Kampanjen tilbyr pakker med konkrete tiltak som er enkle å iverksette. Tiltakene er i størst mulig grad kunnskapsbaserte og har kjent effekt og inneholder de tre til fire viktigste tiltak for å unngå pasientskade.
Erfaringer fra kampanjen er at forbedringsarbeid i lokale team gir bedre pasientsikkerhet. Forskjellige faggrupper tenker ulikt og har ulike tradisjoner for forbedring. Det er mye god respons fra teamene, kunne Bostrøm fortelle.
Ny kunnskap om legemiddelbehandling og fag er satt på dagsorden. Det har blitt økt fokus og kvalitet på observasjoner, vurderinger og dokumentasjon samt styrket struktur og kvalitet på dokumentasjonen i elektronisk pasientjournal.
Det tverrfaglig teamsamarbeid er styrket og erfaringene motiverer til nye prosjekter. Tilbakemeldingene tyder på at samarbeid med farmasøyt om legemiddelgjennomganger oppfattes som positivt.
Erfaringer fra legemiddelgjennomganger i Oslo kommune
Solrun Elvik, rådgivende farmasøyt på Apotek 1s kjedekontor, delte erfaringer fra sine 700 legemiddelgjennomganger i kommunehelsetjenesten i Oslo – til stor inspirasjon for de fremmøtte.
Det er stor variasjon i hvordan farmasøyten brukes i kommunehelsetjenesten. Tilsyn/revisjon og undervisning har vært de viktigste oppgavene, men det er nå økende bruk av farmasøytisk kompetanse i legemiddelgjennomganger.
Farmasøyterfår gode tilbakemeldinger på sitt bidrag i tverrfaglig team. Elvik presenterte et utdrag av kommentarene de har mottatt:
- Farmasøytens rolle har også vært flott å ha med. De bidrar med ren farmakologisk vinkling og dette er også viktig ved en legemiddelgjennomgang. Et nødvendig bidrag.
- Det har vært et svært lærerikt og givende samarbeid mellom sykepleier, lege og farmasøyt. Lært mye om start-stopp-kriterier. Er blitt oppdatert og har lært om legemidlers virkninger/bivirkninger, samt interaksjoner. Har fått større innsikt når det gjelder hvilke medisiner pasientene bruker og hvorfor de bruker disse.
- Legemiddelgjennomgangen var faglig nyttig for flere av oss. Farmasøytens spørsmål og innspill førte til endringer som vi ikke tror ville kommet i stand ellers nødvendigvis.
- Vi har opplevd det som lærerikt å ha et tettere samarbeid med farmasøyt.
- Det mest givende med å jobbe med forbedringskunnskap er samarbeidet med de ulike faggruppene som vårt team har representert, få synspunkter fra ulike yrkesgrupper på temaene som har vært diskutert. Viktigheten av det tverrprofesjonelle er kommet godt frem. Viktig med flere synsvinkler for å skape gode prosesser.
Elvik reflekterte rundt hvilken rolle farmasøyten skal ha i det tverrfaglige teamet. Hennes innspill er at faglig rådgivning om legemidler og kunnskap om bruk av ulike verktøy som interaksjonsdatabaser, START/STOPP, NorGeP osv. bringes inn i det tverrfaglige teamet. Farmasøyten vurderer også pasientens totale legemiddelbruk opp mot tilgjengelige opplysninger.
Hun reflekterte videre rundt spørsmålet om klinisk farmasi i kommunehelsetjenesten stiller nye kompetansekrav til farmasøytene. Farmasøytene må ha en faglig kompetanse i bunnen, men like viktig er kommunikasjon/veiledningskompetanse og relasjonskompetanse. Hvilke krav skal stilles til utdanning og opplæring? Hva skal være minimumskrav? Arbeidserfaring/praksis kan være like relevant. Det kan bli en ensom jobb, så det er viktig med et faglig nettverk for farmasøyter ansatt i kommunene, mente Elvik.
Resultater fra prosjektet i Oslo kommune forteller at pasientene sto på 7,2 faste legemidler hvorav 3 var behovslegemidler. Det ble avdekket 2,7 legemiddelrelaterte problemer (LRP) per pasient og det mest vanlige var at pasientene sto på unødige legemidler der indikasjon bak forskrivning ikke lenger var til stede eller var tilstrekkelig sterk.
Andre eksempler på LRP som ble avdekket på sykehjem i Oslo (NB! Alle kategorier/underkategorier LRP ble identifisert i legemiddelgjennomgang-prosjektet i Oslo kommune) var uhensiktsmessig legemiddelvalg, dosering, bivirkninger, behov for/manglende monitorering.
Det er mange utfordringer i forhold til midler til å betale for farmasøyt. Det må innføres en takst for legemiddelgjennomgang av farmasøyt. Det er ingen gode rutiner for å opplyse om at det er gjennomført legemiddelgjennomgang på sykehus, ifølge Solrun Elvik.
Hennes siste oppfordring til farmasøytene var: Vær med og bidra til riktig legemiddelbruk hos eldre om du får mulighet!
Diskusjon
Etter foredragene var det en diskusjon med temaet farmasøytens rolle i kommunehelsetjenesten. Spørsmål som ble diskutert var blant annet hva farmasøyter legger i og kan bidra med når det gjelderlegemiddelsamstemming/-gjennomgang, hvilken kompetanse som behøves på ulike arenaer, faglig påfyll og verktøy for utførelse av arbeidet.
Oppsummering fra diskusjonen ligger på foreningens nettside; www.farmaceutene.no/id/5542.
(Publisert i NFT nr. 3/2013, side 25–26.)