En gruppe forskere fra Boston har dannet Rapid Deployment Vaccine Collaborative (RaDVaC), en frivillig organisasjon som jobber med å utvikle patentfrie koronavaksiner som raskt kan nå ut der det er behov. 

«Når mange tusen dør hver dag, og med den vitenskapelige evnen til stede, må rask bety noen få uker, ikke flere måneder eller år. Men SARS-CoV-2-panemien avslørte at det offentlige helsesystemet over hele verden var dårlig bygget til å vurdere og distribuere vaksiner. Resultatet er at kommersielle vaksiner som ble utviklet og produsert på få uker, bruker minst ett år på å nå de fleste i verden og muligens over to år for mange land.» skriver de på nettsidene sine.

Gruppen har utviklet en billig koronavaksine bestående av lett tilgjengelige ingredienser, laget med enkelt utstyr og administrert som nesespray. Den mener de hvem som helst kan produsere. For å bevise poenget laget forskningssjef Preston Estep en liten batch på kjøkkenet til Bloomberg-journalist John Lauerman. 

Les også: Legemiddelverkets åpenhet om bivirkninger fikk uventet resultat

Fascinerende, men kanskje ikke så realistisk

Vaksineekspert Gunnveig Grødeland (bildet), seniorforsker på Immunologisk institutt, Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus, påpeker at de kanskje tar i når de sier den lages på kjøkkenbenken. 

— De hadde jo tatt med seg pipetter og alt det du trenger fra en lab, for å faktisk gjøre det, sier hun.

Hun lar seg fascinere av videoen og ideene til RaDVaC og bekrefter at utstyret og ingrediensene er lett tilgjengelige og at det godt kan være at vaksinen fungerer, men hun er ikke helt solgt. 

— Jeg synes det er kult fordi de gjør det på kjøkkenbenken, og jeg synes det er kult fordi de gjør det selv. Det er et kult forsøk, men å tenke seg at dette er seriøst; nei.

Holder ikke å vite innholdet

Som mange påpeker i diskusjonen om frigjøring av vaksinepatenter, så er ikke alt løst så fort du vet hva vaksinen består av. 

— Når du skal bruke noe som vaksine, så er det ikke bare effekten du er opptatt av, sier Grødeland og påpeker at sikkerhet med kontroll på ingrediensene og prosessen, er avgjørende. 

— Det er like viktig, egentlig, som hva som er inni vaksinen. 

Land som har store problemer med å få tak i vaksine, antar hun også vil være land som det er vanskelig å få tak i ingredienser, utstyr og et sterilt kjøkken. 

— Jeg tror det er mulig, men det kommer an på hvilken risiko du aksepterer for vaksineproduksjon. Du kan se for deg at dette danner et templat for mindre produksjonsfasiliteter rundt om i verden, absolutt. Idealistisk sett så ville det vært veldig fint, men du kan forverre problemet hvis de ikke følger alle krav til produksjon, og du får bivirkninger som svekker tilliten til vaksiner, sier hun og viser til at det skal ikke så mye til før vaksinene blir forurenset. I Norge opplevde FHI slike problemer med noen av vaksinene de produserte på 1980-tallet.

Les også: Hvordan skal farmasøyter takle folks vaksinebekymring?

Kan ha betydning mot farligere virus

Grødeland mener uansett at forskerne fra Boston kommer med nyttige innspill som kan hjelpe oss å tenke nytt om vaksiner, og at konseptet kan være nyttig når det gjelder andre sykdommer. 

— Hvis du står overfor ebola eller virus som har en høy dødelighet over hele befolkningen, så er det kanskje verdt å ta den risikoen, men ikke nødvendigvis for SARS-CoV-2, som er et kjipt virus absolutt, men det er kanskje ikke er kjipt nok til at man skal ta unødvendig risiko med vaksinene.

— At man kanskje på sykehus rundt i verden i en krisesituasjon lager vaksiner, så er det absolutt relevant, men hvor setter du terskelen for når det faktisk er relevant?

Les også: Jubel for ebolavaksine

Peptidvaksiner kan ha stort potensial

Grødeland forklarer også at vaksinen til RaDVac er en syntetisk peptidvaksine, noe som gjør den enklere både å utvikle og produsere enn de vaksinene som foreløpig er godkjent.

— Det er viktig å presisere at de ikke kunne gjort dette med mRNA- eller virusvektorvaksiner.

Samtidig som de er enklere å lage, er peptidvaksiner stort sett antatt å være mindre effektive. Peptider er korte kjeder med aminosyrer som ligger som perler på en snor, akkurat som de ville gjort i et virus. Det de ikke gjør, derimot, er å danne faste strukturer og mønstre som antistoffer typisk binder seg til. 

— Peptidvaksiner kan være gode og effektive på mange områder. De aktiverer T-celler som jeg mener er undervurdert fordi de kan gi god beskyttelse mot alvorlig sykdom og død, men det de pleier å være relativt dårlige til, er å danne nøytraliserende antistoffer som hindrer viruset å trenge inn i cellene, sier Grødeland.

 — Men det viktigste vaksiner skal gjøre, er å hindre død og alvorlig sykdom, og det kan de absolutt gjøre om man har satt inn riktig bit av viruset i vaksinen, legger hun til.

Mange har store forhåpninger til peptidvaksiner mot mange forskjellige sykdommer fordi de er enkle og billige å utvikle, men foreløpig er det få suksesshistorier. Det finnes også andre peptidvaksiner mot korona i forskjellige utviklingsstadier.

— De ligger såpass langt bak, at det er ikke noen jeg følger nærme, sier hun og legger til at noen av produsentene hevder den gir bredere beskyttelse mot flere mutasjoner enn andre vaksiner fordi sekvensene den angriper ikke endrer seg så fort.

Les også: Sykehusapotekene ikke med på vaksineavtale med Oslo