Landsomfattende apotektilsyn
I løpet av 2011 og 2012 har Arbeidstilsynet gjennomført et landsomfattende tilsyn i varehandelen, hvor man også definerer apotek som en av de tilhørende virksomhetene. Norges Farmaceutiske Forenings (NFF) arbeidsmiljøundersøkelse i apotek har vært med på å danne grunnlag for prosjektet «På lag».

160 tilsyn er gjennomført i perioden, noe som tilsvarer besøk hos 160 apotek på landsbasis, og som dekker totalt 2554 ansatte. Statistikken forteller om en apotekbransje som ligger under gjennomsnittet når det gjelder reaksjoner fra Arbeidstilsynet, men det betyr på ingen måte at det ikke er ting å ta tak i. Nasjonal prosjektleder, seniorinspektør Evy Dale forklarer funnene nærmere.
NFF-undersøkelse som grunnlag
Hvorfor valgte Arbeidstilsynet å se nærmere på nettopp apotek?
— Når Arbeidstilsynet skal definere sin virksomhet stiller vi oss spørsmålet «hvor trengs vi?». Det er mange grunner til at vi valgte å se nærmere på varehandelen, som er et svært bredt sammensatt område. Når det kommer til apotek har vi sett på forskning på området, og NFFs arbeidsmiljøundersøkelse i apotek fra 2009. Undersøkelsen beskriver tematikk vi var opptatt av, som organisatoriske forhold, arbeidsmiljø og behovet for faglig fordypning. Dette ga oss en totalfremstilling av hvordan farmasøytene opplevde arbeidsvirkeligheten. Spesielt interessant var det å se kombinasjonen av høy trivsel og sosialt engasjement, kombinert med at hver femte respondent hadde arbeidsrelatert sykefravær, forteller Dale.
NFFs undersøkelse tar, ifølge prosjektlederen, for seg samme problematikk som Arbeidstilsynets prosjekt «På lag».
— Vi er opptatt av hvordan det arbeides i virksomhetene, og det forebyggende helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet (HMS) står sentralt hos oss, sier Dale.
Gode resultater
Tilsynene i apotek vitner om en lavere reaksjonsprosent fra Arbeidstilsynet enn gjennomsnittet for gruppen varehandel. Hva forteller disse tallene Arbeidstilsynet?
— Innen prosjektet var det en reaksjonsprosent på 69, mens tilsvarende tall i apotek var 52. Dette er et godt resultat i forhold til flere av de andre bransjene som har vært i fokus. Det er primært systematisk HMS-arbeid vi er opptatt av i disse tilsynene, i tillegg har vi sett på prosedyrer knyttet til tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte arbeidstakere. Når det gjelder apotek erfarer vi at systemene i stor grad er på plass. Her er rutiner for kartlegging, risikovurdering, opplæring med mer utarbeidet. Rammen for HMS-arbeidet eksisterer, men så er det den operative siden av det.
Tilsynene gir Arbeidstilsynet et bilde av hvordan HMS-arbeidet blir gjennomført i praksis.
— Både leder og representant for de ansatte har vært med på tilsynene for å skape et balansert inntrykk. For oss er det også viktig å gi virksomhetene anerkjennelse via vårt arbeid. I apotek er det for eksempel mange som har knyttet til seg bedriftshelsetjeneste, uten at det er krav om dette i bransjen. Det er kun unntaksvis at man finner så store grupperinger som har gjort dette uten at de er pålagt det. Samtidig er det viktig å lage et godt planverk for bistand og bruk av denne tjenesten.
Ifølge Dale er det mangler knyttet til gjennomførte risikovurdering og kartlegging av reelle arbeidsforhold som har gitt flest reaksjoner fra Arbeidstilsynet. Når det gjelder prosjektets sekundærsatsing, altså sykefraværsoppfølgingen, er det også gode resultater fra apotekene.
— Man er gode på systemer og struktur når det gjelder sykefraværsoppfølging. Her er planer og rutiner etablert, og det tilrettelegges for den enkelte ansatte. Det man derimot ikke har lykkes med i like stor grad, er å informere de ansatte om deres rettigheter og plikter knyttet til sykmelding, den prosessorienterte delen kan altså utbedres, konkluderer Dale.
Operativ utfordring
Totalt er det utført 3700 tilsyn i prosjektet, og seniorinspektøren forteller mer om funnene.
— Gjennomgående er den største utfordringen det operative systemet innen HMS-arbeidet, og her har vi gitt en rekke reaksjoner. Medvirkning er et sentralt poeng i dette, de ansatte skal delta og gis en arena for dette. I tillegg har vi gitt en rekke pålegg for manglende kartlegging og systematisk risikovurdering. Vi har også stilt spørsmål knyttet til bedriftshelsetjeneste, og da spesielt til virksomhetene som er pålagt å ha dette, i tillegg til å ha verneombud og tilstrekkelig opplæring av disse. I apotek har vel 86 prosent av de kontrollerte virksomhetene hatt verneombud på plass. Derimot mangler vel 36 prosent av de som er spurt lovpålagt grunnopplæring.
Cirka 10 prosent av de som er spurt, svarer negativt på spørsmål om opplæring av daglig leder. Dette er vel for mange?
— HMS-opplæring av leder er viktig. Uavhengig av størrelse på virksomheten, ser vi stor forskjell i kvalitetsarbeidet der leder har hatt HMS-opplæring og der dette mangler. Lederen skal ha denne opplæringen, og er ansvarlig for HMS-arbeidet i bedriften. Dette er relativt nytt innen lovverket, noe som kan forklare en del av manglene. At cirka 10 prosent blant de som er registret i våre data mangler denne opplæringen, kan også forklares så enkelt som at de nylig har kommet inn i stillingen, og dermed ikke rukket det ennå. De behøver med andre ord ikke reflektere manglende vilje, poengterer Dale.
Forebygging av sykefravær
— I de sammenhenger det kan gjennomføres, bør tilrettelegging skje før man blir sykmeldt. Derfor er Arbeidstilsynet opptatt av dialog mellom ansatt og leder. Her må også den ansatte kjenne sin plikt og informere om sine behov før det går for langt, understreker Dale.
Av de over 100 virksomheter som er kontrollert med hensyn til tilrettelegging for den enkelte, viser resultatene at over 97 prosent svarer positivt på dette.
— For øvrig har vi kun registrert sju reaksjoner på at tilrettelegging skal gjennomføres, legger hun til.
Når det gjelder seniortiltak har dette temaet ikke vært aktuelt i så veldig mange av de tilsyn som er gjennomført innenfor apotek, noe som skyldes ulike metoder. Innenfor apotek er det kun registrert 27 besvarelser på dette, og her viser det seg at vel 18 virksomheter har gjennomført seniortiltak.
— Når vi innhenter informasjon om dette tema, krysser inspektørene av for ja, nei – ikke kontrollert eller ikke relevant. Den lave svarprosenten på dette kan tyde på at tema ikke har vært relevant eller at andre arbeidsbetingelser har vært viktigere å drøfte under tilsynet.
Mye tyder altså på at apotek har litt mer systematikk i sitt HMS-arbeid enn varehandel for øvrig. Men her spiller også virksomhetenes størrelse inn, så det er vanskelig å klassifisere mellom bransjegrupperinger. Mange faktorer påvirker. Informasjon og uttalelser under tilsyn viser forhold som samsvarer med NFFs arbeidsmiljøundersøkelse, som peker i retning av en hektisk hverdag hvor arbeidsrelatert sykefravær truer og faglig fordypning står i fare for å bli mangelvare. Derfor er reaksjonene ofte relatert til risikovurderinger av slike arbeidsbetingelser.
(Publisert i NFT nr. 5/2013 side 12–13.)