Legemiddelforsyningen i Finland under lupen
En gruppe nedsatt av det finske Helsedepartementet har foreslått en rekke tiltak for å utvikle nasjonens apotekbransje og legemiddelforsyningen generelt. Finlands Farmaciförbund som har bidratt i dette arbeidet, var vertskap for årets møte i Nordisk Farmaceutunion (NFU) i august.
Farmaceutenes søsterorganisasjon inviterte til møte i Esbo 20.–22. august. Fra Norge deltok nyansatt generalsekretær Greta Torbergsen, leder Tove Ytterbø, seniorrådgiver Guri Wilhelmsen og undertegnede, NFTs redaktør.
Finnene kunne by på et bredt program med blant annet foredrag om spesialistutdanning innen sykehusfarmasi og reformarbeid ved universitetenes farmasiutdanning samt besøk på Universitetets djursjukhus og et minimuseum på Apoteket Svanen i Helsinki. I tillegg ble NFU introdusert for European Association of Employed community Pharmacists in Europe (EPhEU) ved blant andre generalsekretær Raimund Podroschko fra Østerrike. Organisasjonen, som kan betraktes som et slags europeisk FIP, var på jakt etter nye medlemmer. NFU diskuterte medlemskap, men kom frem til å nøye seg med observatørstatus i første omgang (se også side 15).
Legemiddelbrukeren i sentrum i Finland
Under den populære posten «Hendt siden sist» kunne Finlands Farmaciförbund berette om deltakelse i et større utviklingsarbeid initiert av myndighetene. De har vært representert i en arbeidsgruppe som har tatt for seg landets legemiddelforsyning. Målet har vært å se på hvordan man kan forbedre legemiddelsikkerheten for pasientene og samtidig støtte reformen innen helsetjenestene. I januar i år overleverte gruppen et notat på nær 60 ulike forslag til helseministeren, og understreket viktigheten av at legemiddelbrukeren må stå sentralt i enhver henseende. Tiltak for å bedre legemiddelsikkerheten og kontinuiteten i pasientens legemiddelbehandling ved skifte av omsorgsnivå, eksempelvis ivaretatt av en ansvarlig person ved hver helseinstitusjon, og utvikle samarbeidet mellom sykehusapotek og privatapotek innen legemiddeltilvirkning slik at pasientene er sikret tilstrekkelig medisintilgang, var blant forslagene. Videre foreslås det å opprette en ekspertgruppe som ut fra et medisinsk perspektiv skal fastslå hvilke legemiddel som er mest hensiktsmessige å tilvirke i apotek. Dessuten går gruppen inn for å opprette private apotek i tilknytning til sykehus, slik at det blir enklere for så vel utskrevne pasienter som akuttpasienter å få fatt i legemidler.
Det finske legemiddelverket Fimea har publisert landets første nasjonale strategi for legemiddelinformasjon til både publikum og helsepersonell. Styrker, svakheter og utfordringer er kartlagt. I tillegg foreslås det tiltak, blant annet å skape et nettverk for legemiddelinformasjon.
Finlands Farmaciförbund kan glede seg over en positiv medlemsutvikling hvor særlig tallet på provisorfarmasøyter har steget. Medlemstilbudet personlig karriererådgivning, som ble lansert våren 2014, er blitt tatt godt imot. Et annet populært tilbud er nettkurs for både yrkesaktive og studenter. Ellers meldes det at også kursene innen ledelse og sykehusfarmasi / klinisk farmasi er attraktive.
For å styrke markedsføringen av forbundet har de laget fem reklamefilmer og lagt disse ut på nettstedet YouTube, noe som har ført til medieoppmerksomhet. Forbundets vitenskapelige tidsskrift Dosis utgis nå kun i digitalt format.
Strid om generisk forskrivning i Sverige
Etter en rekke utredninger har nå Läkemedelsverket landet på at generisk forskrivning ikke bør innføres i Sverige. Det begrunnes med at man ikke har noen garanti for at tiltaket kommer til å øke pasientsikkerheten. Myndighetene foreslår derimot en bredere gjennomgang av forskrivnings- og ekspedisjonsprosessen med spesielt fokus på generisk bytte. Sveriges Farmaceuter gikk i sitt høringssvar inn for generisk forskrivning, blant annet fordi de anser at det vil gi apotekfarmasøyter større mulighet til å velge produkter selvstendig. Majoriteten av høringsinstansene var positive til generisk forskrivning, men Läkemedelsverket ville etter sigende ikke høre på det øret. Flere av disse (inklusive Sveriges Farmaceuter) har nå levert et protestskriv til regjeringen da de mener at høringssvarene deres ikke er blitt hensyntatt.
På tampen av 2014 kom siste delen av legemiddel- og apotekutredningen, her inngår blant annet veterinærmedisin og prissetting av legemidler for sjeldne sykdommer.
Ellers har Läkemedelsverket sett på strukturerte legemiddelsamtaler i apotek. En pilotstudie med astma/kols-pasienter er gjennomført. Både pasienter og farmasøyter syntes at disse samtalene var til nytte i legemiddelbehandlingen. I Läkemedelsverkets rapport tas det ikke stilling til om slike samtaler bør gjennomføres eller ikke, man har kun sett på den praktiske siden. Videre mener myndighetene at når samtalene utføres i samråd med forskriver, bør det anses som en helsetjeneste og dermed være journalplikt. Men, hvis det ikke er i samråd med lege, behøves heller ingen journalføring. Sveriges Farmaceuter er klinkende klar på at legemiddelsamtaler skal utføres av autorisert personell og at det må være journalplikt.
Läkemedelsverket har besluttet å stanse salget av paracetamol i tablettform i dagligvarehandelen fra november 2015. Årsaken er en klar trend med økt antall paracetamolforgiftninger, spesielt hos kvinner, siden salget utenom apotek startet i 2009.
Sveriges Farmaceuter har møtt landets arbeidsminister og sett på hvordan man kan få utenlandske farmasøyters utdanning raskere godkjent (gjelder primært syrere). Det er per i dag farmasøytmangel i vårt naboland, og den vil bare fortsette å stige de nærmeste årene grunnet mange pensjonsavganger. Således haster det å få utenlandske apotekare (mastere i farmasi) inn i yrkeslivet, og det utredes nå ulike muligheter for det såkalte «Snabbspåret».
Forbundet vedtok en omorganisering på fullmäktigemötet i november 2014, hvilket innebærer opprettelse av nettverk og forum. Meningen er å ivareta seksjonsspesifikke spørsmål og engasjement på best mulig måte. På dette møtet ble dessuten apotekare Kristina Fritjofsson valgt til ny ordförande etter Thony Björk.
Ny apoteklov innført i Danmark
Etter nær ti år med spekulasjoner og debatt om hvorvidt apoteksektoren i Danmark skulle liberaliseres i større eller mindre grad, er nå avgjørelsen endelig falt. Det endte med en modernisering, men farmasøyteierskapet opprettholdes, likeså apotekenes enerett på å selge reseptbelagte legemidler. Målet med den nye apotekloven, som trådte i kraft 1. juli 2015, er å øke konkurransen apotekene imellom. Det blir nå enklere å opprette filialer og såkalte shop-in-shop-enheter. Loven innebærer dessuten kutt i vaktordningen, eksemplevis forsvinner døgnvakten på 11 apotek rundt om i landet. Sett ut fra et farmasifaglig perspektiv er det lovende takter i vente da apotekene etter hvert skal kunne tilby nydiagnostiserte kronikere legemiddelsamtaler utført av farmasøyter. Det vil bedre kvaliteten og sikkerheten i legemiddelbehandling for denne gruppen, ifølge Pharmadanmark. Apotekene får likevel ikke anledning til å ta betalt for tjenestene, ei heller settes det av en egen pott fra myndighetenes side. Det legges ellers opp til et prosjekt med legemiddelgjennomganger.
Legemiddel-, medico- og biotekindustriens samfunnsøkonomiske betydning fortsetter å stige i Danmark. Life science-industrien har nå 40 000 medarbeidere, og står for 11 prosent av landets samlede vareeksport.
Etter å ha vært en del av Sundhedsstyrelsen i rundt fire år, blir atter Lægemiddelstyrelsen selvstendig. Pharmadanmark mener at legemiddelområdet ikke har fått det nødvendige fokus under fusjonstiden, så de er derfor svært tilfredse med avgjørelsen. Den nye Lægemiddelstyrelsen forventes å være operativ ved årsskiftet 2015/2016.
Cand.polit. Niels Fugmann overtok som administrerende direktør i Pharmadanmark etter Arne Kurdahl i november i fjor. Rikke Løvig Simonsen er ny nestleder og stiller til ledervalget i november i år. Nåværende leder Antje Marquardsen har sittet sine tilmålte perioder og kan ifølge vedtektene ikke gjenvelges.
Endringer innen legemiddelindustrien på Island
Den generelle arbeidsløsheten på Island fortsetter å gå ned og er kun 2,9 prosent per juni 2015. Det er fremdeles valutabegrensninger, men man prøver å lempe på dette. Søknaden om EU-medlemskap er nå skrinlagt.
Det er store endringer innen legemiddelindustrien. Actavis kjøpte Allergan i starten av året og ble dermed blant verdens ti største legemiddelfirmaer. I juni skiftet de navn til Allergan og avslørte planer om å legge ned fabrikken på Island. Det innebærer i så fall tap av 300 arbeidsplasser og berører 15 farmasøyter. I juli ble det kjent at Allergan vil selge firmaets generikadel til TEVA. Disse nyhetene skaper mye uro og kan påvirke fremtiden til rundt hundre farmasøyter. Det finnes likevel lyspunkter, for Alvogens høyteknologisenter holder på å ta form. Meningen er at senteret skal huse europakontoret, FoU for biosimilars samt salgs- og markedsavdelingen, og tilføre Island 200 nye arbeidsplasser.
(Publisert i NFT nr. 11/2015 side 16-17.)