Siden 16. desember 1991 har ­Giftinformasjonen holdt til i litt for store lokaler på Ullevål. Slikt blir det gjerne litt rot av, ettersom tilgangen på ­disponible rom har vært i overkant god.
— Oppryddingen bærer preg av at det har vært godt med plass, men viser også arbeidet som er lagt ned i ulike systemer i Giftinformasjonen før den digitale verden tok over, sier avdelingsdirektør Per Olav ­Kormeset og farmasøyt Christian Haga.
Det er ingen dramatikk å spore hos ­Giftinformasjonen når NFT besøker lokalene på Ullevål sykehus kun dager før flyttingen er et faktum.
— Litt dobbeltbemanning blir det nok til vi ser at alt fungerer. Folk, telefon­nummer, datasystemer og oppslagsverk må ­overføres på en måte som sikrer at alt fungerer, sier Haga, som har ansvar for data- og telefonsystemene til Giftinformasjonen.
— Vi har noen systemer som er litt sære knyttet opp mot vår virksomhet, og disse må ivaretas, sier Haga.
— Dette er tilleggssystemer vi er ­avhengige av som eneste del av ­Helsedirektoratet med døgnkontinuerlig drift, en drift som stiller andre krav, ­supplerer Kormeset.
Planlegging er altså et nøkkelord i både flytting og drift av den til tider livreddende tjenesten, som heretter vil befinne seg i Sandakerveien 24 på Myrens Verksted i Oslo.
— Leverandører har blitt varslet i god tid for å få til en god flytteprosess, og vi er blitt nødt til å tenke gjennom andre ­aspekter ved å få nye lokaler. Her på Ullevål har vi for eksempel tilgang på nødstrøm ved ­strømbrudd. Dette er blant de prosedyrer vi har arbeidet med lenge, så vi skal være godt sikret, sier Kormeset.
Oslo universitetssykehus’ øyeavdeling tar over Giftinformasjonens gamle lokaler.

Inkludert i prosessen
Vi spør Kormeset og Haga hva som har vært viktig i valget av nye lokaler.
— Giftinformasjonen er en avdeling i ­Helsedirektoratet, og når avdelinger i ­direktoratet skal flyttes er det en egen avdeling som tar seg av dette. ­Alternativer er blitt presentert for oss, og med en gang vi så Myrens Verksted som et konkret ­alternativ, opplevde vi det som bra. Noe skepsis er det selvsagt å spore etter at vi har vært over tjue år innenfor ­sykehusets område. Her har vi etablert et godt ­samarbeid med akuttmedisinsk avdeling, og for de ansatte har det vært en trygghet i at det har vært aktivitet i huset hele døgnet, og i at vi har hatt portvakt, forklarer Kormeset.
— Lokalene her taler for seg selv. De er i sin tid bygget for å være sykehus­lokaler, er ikke akkurat moderne, men folk har trivdes med å arbeide i dem. Vi flytter nå til et rolig område, og det har vært viktig for oss. ­Alternativer i sentrumskjernen er valgt bort, ikke fordi det nødvendigvis er utrygt i sentrum, men våre folk skal kunne føle seg trygge når de går til og fra jobb på alle døgnets tider, legger han til.
Samarbeidet med akuttmedisinsk ­avdeling vil også bli videreført, nå kun en kort sykkeltur unna.
— Vi blir jo å finne bare en kilometers vei lenger bort, og ved OUS er man jo vant til at ikke alt er rett over gaten, medgir avdelingsdirektøren.

Rom for å kaste
Store samlinger med fagblader og litteratur har gitt rom for å benytte søppeldunkene aktivt hos Giftinformasjonen i det siste. Samtidig har man måttet gjøre dette med omhu, ettersom ­avdelingen har nasjonalbibliotekstatus.
— Her er det altså ikke bare å kaste. Vi sender over det vi ikke kommer til å benytte videre til Nasjonalbiblioteket, forsikrer Kormeset.
— Verden har jo forandret seg en del på tjue år. Tidligere fikk vi tilsendt datablader fra produsentene, nå får vi denne ­informasjonen elektronisk, sier Haga.
Begge herrene påpeker at sikkerheten står høyt hos Giftinformasjonen.
— Her har vi jo tilgang til forretningshemmeligheter, så sikkerhet har vært et viktig element også i utformingen av de nye lokalene, understreker Kormeset.
Tid, ressurser og en god dose kjærlighet ser ut til å være lagt ned i systemene som nå forsvinner i flytteprosessen.
— Fra tidligere har vi blant annet et omfattende tablett­identifiseringsarkiv. Dette har ikke vært i bruk de seneste årene, og er blant det som nå forsvinner. Et annet eksempel er Kardexen. Vi måtte gå noen runder før vi ble enige med oss selv om at den ikke får være med videre. Noen av kortene er plukket ut og blir med til Myrens, men mastodonten av en maskin har kommet til veis ende. Om noen skulle være interessert, er det bare å ta kontakt, sier Kormeset med et smil.

Positivt innstilt
Selv om de ansatte har trykket lokalene på Ullevål til sine bryst, er det nå positivitet og forventning som uttrykkes i påvente av å få nøklene til nye lokaler.
— Det er selvsagt praktiske aspekter knyttet til dette også, som parkeringsmuligheter, men jeg tror alle nå ser positivt på å få nye lokaler, sier Kormeset.
— Det blir en livsstil å jobbe i Giftinformasjonen. Turnusen gir varierte uker, noe man liker eller ikke. Min erfaring er at det går fint an å sette pris på turnusen. Bare se for deg å kunne handle når det ikke er kø, eller enda bedre, å ha skisporet så å si for deg selv ettersom alle andre er på jobb, sier Haga.
Trivsel og medarbeidere som blir værende over tid er viktig for Giftinformasjonen, ifølge Kormeset.
— Her arbeider man i et modningsfelt. Det tar tid å bli god i denne jobben, og for oss er det viktig å finne de som trives med å få denne typen telefonsamtaler, konstaterer avdelingsdirektør Per Olav Kormeset.

(Publisert i NFT nr. 12/2013 side 12–13.)