Arne Melchior fra NUPI har skrevet en rapport om internasjonal legemiddelhandel til Koronakommisjonen. Han konkluderer blant annet med at vi ikke er like avhengig av enkeltland i Asia som mange mener. Erling Ulltveit, seniorrådgiver i LMI, er ikke helt enig med Melchior. 

Les også: Legemiddelforsyningene er mindre sårbare enn mange tror

Les også: Er det noen som egentlig vet noe om hvordan pandemien påvirket  etterspørselen etter legemidler  i verden?

— Hva tenker dere om det Melchior sier? Mener dere han overdriver?

— Norge er avhengig av import av legemidler. Der hvor rapporten kanskje viser at vi ikke er så avhengig av import fra Asia, ser vi på legemiddelfeltet at det ikke er helt tilfellet. Det er særlig hvis det oppstår problemer i produksjon av virkestoff som få produserer. Da er det en ekstra sårbarhet for mangler og erfaringsmessig ved trøbbel på dette feltet har det vært i Asia. 
Denne rapporten kommer ikke ved noe vesentlig nytt som gir grunnlag til å tenke særlig annerledes med hensyn til legemiddelberedskap. Utfordringsbildet og mulige løsninger som Helsedirektoratet trakk opp i sin rapport i 2019 er fortsatt gyldige.

— Hva betyr det for diskusjonen om legemiddelberedskap, egenproduksjon og internasjonalt samarbeid?

— Når det oppstår produksjonsproblemer er det som regel utenfor vår kontroll. Det viktigste for Norge og norsk legemiddelberedskap er å minimere konsekvensene av mangler. Dette kan gjøres gjennom flere tiltak: 

  • Legge til rette for økt egenproduksjon av kritiske legemidler som for eksempel antibiotika, vaksiner og smertestillende. Se eget notat om legemiddelproduksjon for flere detaljer.
  • Parallelleksport bør begrenses og det bør reageres overfor grossistene som blir betalt for å ha kritiske legemidler på lager da de utsetter pasienter for fare ved å eksportere disse. Særlig i situasjoner når det er mangler eller fare for mangler.
  • Staten bør bruke anskaffelsesmodellen for å gjøre det mer attraktivt å forsyne Norge. Blant annet gjennom å tillate flere anbudsvinnere der dette er mulig da det vil øke forsyningssikkerten.
  • Norge bør øke beredskapslagrene da disse gir en viss buffer i situasjoner med forsyningssvikt. Dette gjelder særlig kritiske legemidler som antibiotika, insulin, smertestillende og vaksiner. 
  • Pasienter bør kunne se hvilke apotek som har den medisinen de bruker på lager. I Sverige kan man det gjennom den svenske utgaven av Felleskatalogen, FASS. LMI mener at Felleskatalogen kan få en tilsvarende funksjon i Norge.