NFF-leder, Tove Ytterbø, tar alle ­elementer av undersøkelsesresul­tatene på største alvor, og spesielt de ­kritiske tilbakemeldingene setter hun pris på.
— Dette er svært viktige tilbakemeldinger, og ved å gå inn i de kritiske spørs­målene som stilles kan vi lage et bedre tilbud til våre medlemmer. Kommentarfeltet har gitt ­medlemsmassen mulighet til å snakke rett fra levra, uten å måtte begrense seg til noen form for skala. Dette tror jeg har vært et godt grep ved undersøkelsen, som har vært utviklet i samarbeid mellom NFF og ­analysebyrået Comte Bureau, sier hun.

Viktig dokumentasjon

Ytterbø peker på at dokumentasjon generelt er mangelvare både innen foreningen og farmasien.
— Denne, og tidligere, undersøkelser NFF har gjennomført gir oss tall vi kan underbygge vår oppfatning av den ­norske farmasøythverdagen med. Nå starter ­arbeidet med å avveie hva vi skal ta tak i og hva vi skal ta til etterretning. Comte presenterte resultatene på kretsledertreffet i september, og jeg mener det er viktig at hele organisasjonen får kjennskap til hva tilbakemeldingene sier. Comte skisserer også mulige veier videre, og som nevnt tar vi dette på høyeste alvor og bruker allerede undersøkelsen aktivt i vårt videre arbeid.
Vi ber lederen kommentere påstanden om at NFF viser en for svak holdning i lønnsforhandlinger.
— Dette er også diskutert på kretsledertreffet. Flere har etterlyst sterkere virkemidler på dette området, noe vi tar til oss. Samtidig er det viktig å kommunisere at det er medlemmene der ute som må være klare til å stå i en eventuell streik, det er ikke foreningen som streiker.
— Hva skal til for å vise mer mus­­kler, uten at du skal røpe fremtidig for­­handlingsstrategi?
— Et sterkt og tydelig fellesskap. Vår styrke ligger i medlemsmassen, og i at vi er den eneste landsdekkende farmasøyt­organisasjonen i Norge. Dersom de fleste på en arbeidsplass er organisert i NFF, øker det styrken, vi blir rett og slett ­sterkere sammen. Den enkelte farmasøyt må også ha et aktivt forhold til hva man ønsker i ­lønnskampen, og hvordan man ønsker å oppnå dette. Fra sentralt hold skal vi ­selvsagt bidra med det nødvendige, men det er altså viktig at man på den enkelte arbeidsplass ­samler seg om hva man ønsker og kommuni­serer dette, både tjenestevei på jobb og via tillitsmannsapparatet.
Ytterbø ser at endringer i arbeidslivet kan spille inn på nettopp dette området i fremtiden.
— Samfunnet er i endring, noe som nok vil kreve at den enkelte farmasøyt også må være beredt til å stå for egne krav i tiden som kommer. Arbeidstakerne må være bevisste viktigheten av å påvirke arbeidsgiver i tiden mellom forhandlingene. For NFF er det også en sentral oppgave å bevisstgjøre medlemmene på hvilke rettigheter og plikter man har i arbeidslivet, mener hun.
Prosessen frem mot neste års lønns­oppgjør, som er et hovedoppgjør, er allerede i gang, ifølge lederen.
— Denne typen oppgjør gjelder ikke kun penger, men også innholdet i overens­komsten. Internt er arbeidet i gang, vi har diskutert hvilke oppgaver kretsene skal ha i en eventuell konflikt, og vi har sett på hvor smertegrensen vår går. Medlemmene har meldt tilbake at de ikke er fremmed for å ta i bruk sterkerevirkemidler, og det har vi tatt med oss i arbeidet.
— Oppfatter du at foreningen eller ­medlemmene er i utakt med virkeligheten når det gjelder lønnsforhandlinger?
— Jeg synes vi er veldig i takt med ­hverandre, også når det gjelder det ­negative som kommer frem via medlemsunder­søk­elsen, noe som var betryggende å se. Vi kjenner tydeligvis medlemmene våre.
Mangler gjennomslag
Hva med at medlemmer viser til manglende gjennomslagskraft overfor apotekkjedene?
— På enkelte områder opplever vi selv frustrasjonen ved å ikke nå igjennom til kjedene, men ser samtidig klart tendenser til bedring og en holdningsendring ved at kjedene ser på hovedtillitsvalgte som ­medspillere og ikke motparter. Dette er, etter mitt syn, en konstruktiv måte å få gjennomslag på.
Ytterbø viser til NFFs arbeidsmiljøundersøkelse så vel som medlemsundersøkelsen.
— Samtlige undersøkelser viser at ­farmasøyter opplever stor arbeids­belastning i apotek. Nå har vi tall fra flere år, og disse viser helt klart at vi ikke har oppnådd å få gjennomslag hos kjedene på dette ­punktet. Utviklingen går også i retning av færre ­farmasøyter per apotek, noe som øker belastningen ytterligere. Dette er forhold som skyldes både arbeidsgivers ­prioriteringer og de rammebetingelsene myndighetene har lagt for bransjen. At ­kjedene har mulighet til å etablere seg helt fritt for å sikre seg ­posisjon og markeds­andeler, er en ­strategi som på ingen måte gagner det enkelte ­apotek, slår NFF-lederen fast.
— Hvordan arbeides det opp mot kjedene per i dag?
— Via de hovedtillitsvalgte som samles i sin egen gruppe, NFF-A. Her møtes de og diskuterer relevante saker, og det er betryggende å se hvordan de klarer å skille kjedeinterne forhold fra felles, overordnet problematikk. Jeg opplever at de er svært bevisste sin lojalitet overfor arbeidsgiver.
— Hva kan gjøres bedre i arbeidet mot apotekkjedene?
— I stor grad treffer NFF representanter fra HR-avdelingen i foreningens ­kontakt med kjedene. For alle henvendelser er ikke dette nødvendigvis rett adressat. I enkelte tilfeller ville det vært mer naturlig å forholde seg til eksempelvis drifts- eller fag­avdelingen. Det er ønskelig å bli ­implementert som en ­medspiller i hele organisasjonen, mener Yttrebø.
— Hvordan oppleves NFFs gjennomslags­kraft i andre områder av farmasien?
— Tilbakemeldingene viser at foreningen har gjennomslagskraft på disse områdene.

Foreningsspøkelset

Så til forholdet mellom cand.pharm. og reseptar, eller mer moderne og korrekt, master og bachelor. Er dette fremdeles et problem, og hvordan ser Ytterbø på at dette nok en gang bringes på banen?
— Vi var forberedt på at dette ville komme. Når det er sagt har mindre enn 0,7 prosent, ikke vitenskapelig utregnet, følt at dette var viktig å kommunisere til NFF. Vi har blitt kritisert for å tenke for mye på apotek, for mye på masterne og for mye på bachelorene. Dermed er vi nok der vi bør være, slår lederen fast.
NFF er bevisst på at foreningen omfatter nettopp to utdanningsnivåer.
— Dette gjenspeiles i arbeidet ­foreningen gjør, som for eksempel i den pågående diskusjonen om 3 + 2-modellen for ­farmasiutdanningen. For NFF, og farma­søyter generelt, er det en styrke at beggeutdanningsnivåer er organisert i samme forening.
— Og hva med apotekerne?
— Foreningen prøver å gjøre sitt også for denne gruppen, og vi er fornøyde med å ha en NFF-D-gruppe som er aktive og møtes. Jeg er bekymret for farmasøytene i apotek, og enda mer bekymret for apotekerne. De er unge og ønsker å gjøre karriere i ­kjeden. Det fører til at de kanskje ikke våger å si fra når belastningen blir for stor, eller i andre saker. Vi har også egne tall for denne ­gruppen fra arbeidsmiljøundersøkelsen, som det arbeides med, sier Tove Ytterbø.

(Publisert i NFT nr. 10/2013 side 22–23.)