Må velge målgruppe og budskap
Heidi Hansbakk Skjetne, provisorfarmasøyt ved Sykehusapoteket i Levanger, har nylig forsvart sin masteroppgave i erfaringsbasert klinisk farmasi. Hun har lyst til å publisere forskningsresultatene, og fikk en mye større bevissthet rundt hvem hun skriver for og hvilke resultater som er av interesse for målgruppen etter skrive-workshopen.
Heidi Hansbakk Skjetne forsvarte masteroppgaven sin i erfaringsbasert klinisk farmasi i februar i år. Oppgaven var tredelt: 1) å kartlegge bruk av uhensiktsmessige legemidler ved lungemedisinsk avdeling, Sykehuset Levanger, 2) å undersøke om klinisk farmasøyt kunne påvirke omfang av bruk av uhensiktsmessige legemidler og 3) undersøke andre typer legemiddelrelaterte problemer (LRP) og om klinisk farmasøyt kunne bidra til å redusere og løse disse.
Hun var en av de dristige som hadde sendt inn uferdig materiale før skrive-workshopen, og slik sett stilt seg lagelig til for hugg. Det skulle vise seg å bli svært nyttig.
Hvem skriver jeg for?
— For min del resulterte tilbakemeldingene jeg fikk under skrive-workshopen til en realitetsorientering om hvor interessert de større tidsskriftene er i et materiale som er gjort på kun 50 pasienter. Det var også veldig nyttig å få ideer om hvem det kan være aktuelt å skrive for, og det ble enda tydeligere for meg at jeg må stille meg spørsmålet «hvem kan ha nytte av de funnene jeg har gjort», erkjenner Skjetne.
Resultatene fra studien er åpenbart av interesse for ansatte ved lungemedisinsk avdeling.
— Da jeg presenterte resultatene for lungemedisinsk avdeling ved sykehuset, ble de overrasket over omfanget av bruk av uhensiktsmessige legemidler ved avdelingen, og også andre LRP som ble avdekket, forklarer Skjetne.
Gjennomføringen av studien førte til at lungemedisinsk avdeling ved Sykehuset Levanger fikk en klinisk farmasøyt fast knyttet til avdelingen.
Trangt nåløye
— Jeg har lyst til å publisere studien, men ble overrasket over hvor vanskelig det kan være å slippe gjennom nåløyet hos tidsskriftene. Vi ble grundig forberedt på at veien frem til en ferdig artikkel kan bli kronglete, og det tror jeg det er viktig å være klar over, sier Skjetne.
Hun mener at skrive-workshopen var motiverende på den måten at de fikk høre at negative tilbakemeldinger fra fagfeller ikke nødvendigvis betyr at man skal gi opp, men at man heller bør velge å se på det som en hjelp til videre utvikling av artikkelen.
— Det er godt å være forberedt på den harde virkeligheten, mener Skjetne, som inntil videre ikke har noen erfaring med å publisere forskningsmateriale. Kanskje sikret denne dagen at hennes materiale ikke skal lide sin skjebne i en skrivebordsskuff?
(Publisert i NFT nr. 5/2013 side 25.)