Med pasienten i fokus

Karita Bekkemellem kommer feiende inn i LMIs lokaler på Majorstuen. Tidsskjemaet er stramt. Det er ingen lek å hoppe fra politikken til legemiddelbransjen uten spesiell kjennskap til det fra før. Etter en knapp måned er læringskurven fortsatt bratt. Det er mye å sette seg inn i, få oversikt over og kunnskap om. Kollegaene sier hun er en lærevillig, engasjert og dyktig «elev» som liker å ha full kontroll over hva som finnes av tilgjengelig informasjon og kjennskap til bransjen.

— Det er definitivt mange tråder å sette sammen. De første ukene har jeg brukt til å reise rundt og besøke en rekke av våre medlemsbedrifter for å lære bransjen å kjenne og for å få et overblikk over hva de ulike bedriftene holder på med, sier Bekkemellem.

Verdsetter fagkunnskapen

Allerede i fjor høst ble det kjent at det var den tidligere statsråden som skulle fronte Legemiddelindustriforeningen og mange spekulerte nok i hva slags forutsetninger hun har for å bevege seg inn på såpass ukjent faggrunn. Bekkemellem sier hun er ydmyk overfor at hun verken er lege eller farmasøyt.

— Jeg har god fagkunnskap å støtte meg på. Mye av det å være leder handler om tryggheten til å spørre hva som er hva. Alle bør støtte seg på gode krefter rundt seg, påpeker hun.

— Hvorfor dette fagfeltet? Hva kan du gjøre for bransjen og industrien?

— Jeg har alltid interessert meg for næringspolitikk, og legemiddelbransjen bedriver betydningsfull og fremtidsrettet verdiskapning i samfunnet vårt. Det som gjøres på dette området berører mange mennesker. Jeg var derfor aldri i tvil da jeg ble spurt. For meg er dette rett og slett drømmejobben, avslører den nyslåtte LMI-direktøren.

— Jeg trenger å brenne for noe. I denne stillingen har jeg muligheten til å tenke langsiktig, jobbe med noe som er viktig for folkehelsa og å være stolt av det jeg gjør hver dag, sier Bekkemellem, som er takknemlig for at hun kan lære mye både fra administrasjonen i LMI og fra dyktige folk i bransjen ellers.

— Du har jo selv bred erfaring i å figurere i media. Hvordan vil du bidra til å få frem kunnskap om bransjen og gjøre farmasøyter mer medievante?

— Dette er noe jeg vil oppfordre til, fordi jeg mener det er svært viktig å snakke og å vise hva man kan! Generelt, enten man er farmasøyt eller ikke, så gjelder det å ha evne til å se folk i øynene, rette seg i ryggen og tørre å snakke ut om det man kan! utbryter Bekkemellem engasjert.

Trenger riktige rammebetingelser

— Hva vil LMI gjøre for å sikre farmasøytiske arbeidsplasser?

— Vi er nå inne i en spesiell situasjon i hele Europa, som undergår store endringer og hvor rekordmange har blitt oppsagt. Slike svingninger i markedet påvirker helt klart også oss i Norge, og gjør bransjen mer usikker og sårbar. Det påvirker selvfølgelig arbeidshverdagen til de 4000 ansatte i legemiddelindustrien her i landet. Det er ikke lett å arbeide med en truende mørk sky over hodet. Den dimensjonen må vi ta på alvor. Vi må se på hvordan vi kan ta tak i dette på en konstruktiv måte, sier den tidligere Ap-politikeren.

— Mange mener for strenge restriksjoner er grunnen til at markedet sliter?

— Helsepolitiske myndigheter må legge til grunn gode rammebetingelserså bransjen har plass til å vokse. Blant annet bør originallegemidler i Norge ha samme patentbeskyttelse som i andre konkurrerende land. Samtidig må vi ikke bare tenke inntjening, men fokusere på hvordan vi skal kunne produsere og utvikle det beste legemiddelet for pasienten. Det er viktig at pasienten får raskest mulig tilgang på legemidler den dagen det foreligger tilstrekkelig dokumentasjon på kvalitet, sikkerhet og effekt. Den lange utviklingstiden er en felles utfordring for myndighetene og industrien, sier hun.

Bekkemellem erkjenner at vi lever i en verden i stadig endring.

— Vi må løfte blikket og se på beredskap i forhold til pandemier som svineinfluensa. Vi reiser stadig mer, og det er skremmende å se hvor raskt viruset sprer seg. Her trenger vi lovverk som gir tilgang til å produsere legemidler på kortere tid, mener direktøren.

Lik tilgang til viktige legemidler

Ap-hjertet til Bekkemellem banker fortsatt hardt fra tid til annen. Man legger ikke bare bort tjue års identitet på en, to, tre.

— Vi må se på hva vi har gjort, hva som fungerer og hvordan forbedre oss, understreker hun.

— Bruk av individuell refusjon har vi sett at øker de sosiale forskjellene og bør begrenses. Vi jobber etter et mål om at alle skal ha lik tilgang på de samme legemidlene og den samme behandlingen, uavhengig av inntekt og bosted. Vi må jobbe innovativt, slik at vi får rask tilgang til riktige og kostnadseffektive legemidler, gløder hun.

Hun presiserer at bioteknologi er svært viktig for fremtiden og det er et område med store vekstmuligheter. Det vil være avgjørende å få til et tettere forskningssamarbeid mellom universitetene, helseforetakene og næringsliv, og legge til rette for kommersiell utvikling. Både for å få til mer rekruttering og for å skape færre og mer kompetente miljøer.

Bekkemellem legger ikke skjul på at legemiddelindustrien må vise hva de holder på med, hva de kan tilby og at de må få frem hvorfor industrien er et viktig og spennende sted å jobbe.

— Vi må skape innovative legemidler som gjør oss konkurransedyktige i Europa. Iblant er det verdifullt å se bort ifra alles egne interesser og konkurransen oss imellom. Vi må tenke ut muligheter i felleskap mellom fagmiljøene. For det finnes et hav av muligheter der ute!

Løfte anseelsen for yrket

— For å virkeliggjøre disse mulighetene må vi utdanne nok farmasøyter og sørge for at de kan leve godt på den lønnen de har og vi må løfte anseelsen av yrket. Farmasøyter innehar en helt spesifikk nisjekunnskap – en ekspertise vi ønsker tilgang til og som pasientene bør få nyte godt av. Vi må ha kontakt med studentene og mer kontakt med fagforeninger, slik som NFF, for høre hva de ønsker seg. I felleskap kan vi finne ut hvilke områder farmasøyter best kan bidra med sin kunnskap.

Bekkemellem tror også det er viktig å rette blikket mot fremtidens stadig bedre opplyste pasienter. Flere vet stadig mer om sitt eget sykdomsbilde, tilgjengelige behandlingsalternativer og legemiddelbehandling. Neste generasjon vil være mer informert, og da må vi være forberedt på det og vite hvordan vi kan bruke farmasøytenes ekspertise overfor pasientene.

— Hvordan forbedre det ufortjent dårlige ryktet bransjen sliter med?

— I løpet av denne første tiden har jeg fått inntrykk av at dette er fagfolk og en bransje medet genuint engasjement. Jeg er rørt av de dyktige, innovative og dedikerte folkene jeg har møtt. Vi må prøve å videreformidle den menneskelige siden ved det vi holder på med, nemlig utviklingen av medisiner mot alt fra kroniske sykdommer til kvinneplager og kreft, sier hun.

— Vil LMI gjøre noe for å bekjempe utviklingen av forfalskede legemidler?

— Forfalskede legemidler er et økende problem. LMI følger tett EU-kommisjonens arbeid på dette området. Og EFPIA, den europeiske legemiddelindustriforeningen, har en rekke konkrete forslag i så måte, sier den dynamiske direktøren.

Hektisk høst i møte

— Hva får du brukt av din tidligere erfaring?

— Alt! Hun ler.

— Jeg synes jeg får brukt noe hver eneste dag. Å ta del i beslutningsprosesser, få innblikk i ulike miljø og ta fatt i forskjellige lederoppgaver. Totalt sett har jeg lært mye i årene i politikken.

— Jeg føler meg privilegert som nå skal jobbe med forskningsintensiv industri som berører svært mange mennesker i Norge. Det er fort gjort å glemme hvor mye medisinering har å si for helsevesenet. Fremover vil jeg prioritere tett dialog med andre aktører i norsk helsetjeneste og forhåpentligvis bidra til positiv vekstfaktor, slik at vi kan utvikle nye og effektive legemidler som kan sikre bedre behandling og liv for de det gjelder, hevder hun.

Ny jobb til tross, boklansering står også for døren denne høsten.

— Jeg holder nå på å legge siste hånd på verket og synes det er en fin avslutning etter 20 år med politikk. Jeg sitter igjen med veldig gode opplevelser og har hatt vanvittig mye stoff å ta av. Og har jeg virkelig ment så mye? Arbeidet med boken er nesten som en reprise i seg selv, flirer hun selvironisk.

— Jeg går hele tiden og tror at etter det og det – ja, da blir det stille. Men så blir det aldri slik, avslutter Karita Bekkemellem.

(Publisert i NFT nr. 10/2009 side 22–24.)