Det er Takeda Nycomed som byr på muligheten for Måge, som til daglig har sitt virke på selskapets fabrikk i Asker. 

— Jeg er ennå ikke helt sikker på hva oppdraget innebærer, forteller hun en ukes tid før forventet avreise i september.

Vel, noe spenning skal det jo være i livet, så hvorfor ikke ta et år i Brasil uten å ha alle fakta klare i kofferten?

Innstilt på industrien

Måge er utdannet ved Universitetet i Oslo, hvor hun fikk sin cand.pharm.-grad i 1995.

— Jeg ble tidlig bevisst på at jeg ville jobbe med produksjon, men da jeg var ­ferdigutdannet var det ikke jobber å få. Dermed ble det et kort stunt på Folke­helseinstituttet før det bød seg en ­mulighet som produksjonsfarmasøyt i Nycomed. Siden den gang har jeg vært i systemet, forteller hun.

Farmasøyten beskriver tilværelsen i industrien som spennende, dynamisk og med mange utfordringer.

— Allerede fra jeg første gang satte ­føttene innenfor døren sto utfordringene i kø. Det aller første jeg ble satt til å gjøre var å klargjøre et nytt produksjonsanlegg, husker hun.

Måge har satt stor pris på det norske produksjonsmiljøet.

— Miljøet her i landet er nok helt spesielt. Det var stort sett menn som arbeidet der da jeg startet, og jeg har bare hyggelige og positive erfaringer. Med tiden har jeg sett at det ikke nødvendigvis er slik i utlandet. I Norge blir man tatt seriøst fordi man er farmasøyt, så kjønn har ingen innvirkning.

Senere tok Måge steget videre til produksjonssjef.

— Det var en voldsom oppgave. Jeg forsto nok ikke hvor mye ansvar og jobb dette var, så det ble mye armer og ben, og jobb, til å begynne med. Men, jeg fikk god støtte fra de jeg arbeidet sammen med. Etter hva jeg vet var jeg nok den yngste kvinnelige produksjonssjefen i Nycomed på det tidspunktet.

Veien videre gikk via prosjektledelse.

— Her var jeg heldig med timingen – jeg rakk akkurat å rekruttere min ­stedfortreder før meldingen om at fabrikken i ­Lillogata skulle legges ned. Så, det første ­prosjektet ble å flytte anlegg og produksjon til andre fabrikker, og blant dette var også ­stikkpilleanlegget jeg hadde hatt ansvar for å godkjenne da jeg startet, sier Måge.

Med tiden, og via en omorganisering, ble Måge avdelingsleder for prosjektleder­gruppen, noe hun fremdeles er og som nå altså fører henne til Brasil.

Himmel for nerder

Takeda Nycomeds fabrikk i Asker er ­markedsledende produsent av kalsium- tyggetabletter i Europa. 

— Norske forhold, som blant annet høyt lønnsnivå, gjør at det kreves stor grad av automatisering av produksjonen. Vi ­kjører store volumer, som vil si mellom 80 og 100 tonn hver uke, og selv om tablettene som produseres er av en viss størrelse er dette en betydelig mengde. Den største ­utfordringen for min avdeling, som blant annet arbeider med formulering, investering i produksjonsutstyr og «trouble shooting» med mer, er at selv små endringer kan gjøre store utslag, forklarer Måge.

— Dette er en himmel for nerder, hvor man kan grave seg ned i et smalt felt og samtidig hele tiden være tett på ­produksjonen, legger hun til.

Avdelingen består av ti prosjektledere som arbeider innen et vidt felt. Her er det både farmasøyter, ingeniører og ­mennesker med kompetanse innen matteknologi og emballasje.

— Da jeg startet i Nycomed ble jeg spurt om jeg var villig til å arbeide utenlands, men ingenting skjedde. Så kom Takeda og nå blir det altså en realitet, sier Måge.

Rio Grande do Sul

En prosess styrt av Nycomeds nye eiere slo fast at nordmenn var for hjemmekjære, ifølge Måge.

— Et par måneder gikk, og så dukket utlysningen av stillingen i Brasil opp. Jeg tenkte at det ville være et morsomt sted å reise, sier hun.

Resultatet er at farmasøyten nå gjør seg klar til ett års opphold i Sør-Amerika.

— Vi endte på ett år på grunn av ­visumregler og særnorske forhold. Jeg håper å være effektiv og få gjort mye på disse tolv månedene.

Og der er vi altså tilbake til hva hun skal gjøre, som har vært litt vanskelig å få ­klarhet i.

— Ja, jeg har slitt litt med å forstå det, men mener og tror at jeg skal bidra til å sette opp prosjektprogram i en av ­Takedas to fabrikker i Brasil, nærmere bestemt fabrikken som ligger utenfor Porto Alegre – hovedstaden i delstaten Rio Grande do Sul.

Fabrikken produserer pulver, tabletter og kapser og håndterer også antibiotika.

— Multilab, som er navnet på fabrikken, var tidligere familieeid, og ble kjøpt opp av Takeda for tre år siden. Det har vært en prosess å få denne inn i Takeda-systemet. Her er det helt andre forhold enn hva jeg er vant til, men cirka 300 ansatte og langt flere manuelle prosesser. Mitt arbeid er altså å utvikle et prosjektprogram i denne ­fabrikken, og jeg ser vel for meg at det første halve året går med til å etablere systemet. Etter dette skal oppgavene organiseres inn i ­prosjekter, og så regner jeg med å skulle følge opp prosjektlederne.

— Hvilke utfordringer ser du for deg?

— Først og fremst språket. Portugisisk er vanskelig. Jeg er nå på tredje uken av språkkurs, og er ferdig i neste uke. Heldigvis kan jeg litt spansk og fransk fra før – det hjelper. Fabrikksjefen jeg skal rapportere til har jobbet flere år i Europa og snakker godt engelsk. Ledergruppen snakker også noe engelsk, men de er raske til å bytte over til morsmålet – da må man kunne følge med og forstå. Kultur blir en annen utfordring, vi er nok i overkant direkte her i Norge, mener Måge.

Hun er klar på at det kan bli tøffe tak.

— Men, jeg velger å ikke bekymre meg, det hjelper meg uansett ikke å ha vært bekymret nå når eventuelle problemer ­oppstår senere.

Tøffe prosesser

Med såpass lang fartstid i Nycomed, ­hvordan opplevde Måge at bedriften ble kjøpt opp av Takeda?

— Ledelsen i Norge var veldig flinke i prosessen, og det ble vektlagt at dette var et oppkjøp som skulle gi Takeda en større geografisk utbredelse – ikke store synergier. Vi var sterke der Takeda var svake og vice versa, og jeg opplevde ikke at folk her var spesielt bekymret. Tross alt var Nycomed eid av et finansieringskonglomerat, så at det ville gå mot et salg var vi klar over, forklarer farmasøyten.

— Men, det er selvsagt trist det som har skjedd med fabrikken på Elverum, ­faktisk ganske uforståelig ettersom den gikk med overskudd. Når det er sagt har vi hatt mange tøffe prosesser i Nycomed også, som ­nedleggelsen av fabrikken i Lillogata.

— Og du frykter ikke at du vil dele av kunnskap som er opparbeidet her til ­fordel for andre virksomheter i konsernet, og ­dermed underminere norske interesser?

— Nei. Mye av den kunnskapen jeg ­besitter er såpass Asker-spesifikk at den ikke kan deles. Takeda har fabrikker i ­Brasil for å få markedsadgang til det relativt strengt regulerte brasilianske markedet, og i så måte kan det bety nye muligheter for fabrikken i Asker også.

Måge understreker at hun ikke skal til Brasil for å kjøre noen prosjekter selv.

— Det ville vært lite hensiktsmessig. Meningen er å etablere en ny struktur på fabrikken, og Takeda har nok en kjerne av ting de ser for seg – så tar utviklingen over.

Målet er altså Brasils sydligste delstat, og i Porto Alegre står allerede leiligheten klar og venter på farmasøyten.

— Det er avgjørende for meg å ha dette på plass før jeg flytter. Etter litt tid fant vi en hyggelig leilighet i et kompleks med høy sikkerhet. Det kan være greit, for selv om Porto Alegre er den byen i Brasil med lavest kriminalitet er den langt høyere enn hva vi er vant til i Norge, sier Astrid Rostvig Måge.

Hun ser frem til å samarbeide med ­brasilianske kolleger, som har velutviklet humoristisk sans, og tid til juleferie i ­gamlelandet blir det også.

(Publisert i NFT nr. 11/2014 side 19–20.)