Tekst: Vivian Fjeldstad

Solen skinner høyt på marshimmelen idet toget tøffer inn i Askim sentrum. Bare et par minutters gange unna ligger Farmaka, som en av tre multidosepakkesteder i Norge. De holder hus i ­lokalene til gamle Viking gummifabrikk. Inngangen er noe anonym og inn­vendig er store deler av bygget under oppussing. Overraskelsen er stor når undertegnede kommer inn et trivelig kontorlandskap, med en produksjonsavdeling som huser topp moderne utstyr til pakking av dosepakkede legemidler. Kvalitetssjef og reseptar Tone Agdestein Indseth hilser velkommen.

— Det er definitivt kvinnedominans i Farmaka. Av 78 hoder er bare tre menn, sier hun.

— Vi har to mannlige farmasøyter i produksjonen og én ung gutt på IKT som, da han begynte her, plutselig fikk 70 mammaer, ler Indseth, og fortsetter:

— Men helt oppriktig, dette har ikke vært noe problem for oss, ­snarere tvert imot. Vi har et godt arbeidsmiljø og ingen tisking og hvisking i gangene slik man vet kan forekomme i enkelte bedrifter med mange kvinner, forklarer hun.

Hennes forklaring på trivselssuksessen er omtanke for hver­andre og god ledelse.

— Gründeren bak Farmaka, Christina Westerveld Haug, sluttet 1. april i fjor, og selv om hun har forlatt skuta, tør jeg påstå at hun evnet å legge til rette for et godt arbeidsmiljø videre også. Hos oss jobbes det for at alle skal bli sett og hørt, noe som bidrar til at vi slipper misunnelse eller at noen føler seg forbigått, understreker kvalitetssjefen.

Kvalitetssjef Tone Agdestein
Indseth (til h.) er imponert
over apotektekniker Bente
Skjelles totale oversikt i
det innholdsrike lageret.

For å ta det fra begynnelsen, så er det i år ti år siden cand.pharm. Christina Westerveld Haug startet firmaet. Etter flere år i ­kommunehelsetjenesten hadde hun sett hvor skoen trykket, og ønsket å bidra til å sikre god kvalitet på legemiddelhåndteringen gjennom dosepakkede legemidler. Ideen bak Farmaka var født.

Det startet med henne selv, to medarbeidere, 30 pasienter og én pakkemaskin. Utviklingen siden den gang har vært enorm. I dag har de åtte pakkemaskiner og leverer til mer enn 50 prosent av det norske multidosemarkedet.

— Ikke bare det, vi har kapasitet til å pakke til enda flere. Lokalene som nå er under oppussing er såpass store at vi har areal til å utvikle oss enda mer, og markedet er definitivt til stede. Et forsiktig estimat på hvor mange som kan ha nytte av multidose på landsbasis ligger på omkring 100 000 pasienter, indikerer Indseth.

Ifølge legemiddelmeldingen er multidose et redskap til sikrere og riktigere legemiddelbruk. Regjeringen oppfordrer til å bruke multidose fordi det frigjør midler slik at man kan utnytte ressurser på en bedre måte, og fordi feilmarginen er mye lavere i forhold til tradisjonelle dosettsystem der feilprosenten ligger på mellom ti og tjue. Med multidose er prosentandelen 0,001 - i alle falldet som er pakket i poser fra Farmaka. Det finnes feilkilder ute i institusjonene og hos brukerne som Farmaka ikke kan råde over.

— Kommunene velger selv om de ønsker multidose. Måten vi har vært vant til å jobbe på har forandret seg. Tidligere kunne de ringe fra sykehjem fordi de ønsket å ta i bruk multidose. Eller vi kunne kontakte småkommuner direkte. Nå går det ikke lenger så mye på relasjonsbygging, men i stedet legges stadig nye, store anbud ut. Aktørene er flere. Spenningsmomentet ligger i at vi ikke vet om vi får beholde kundene, kommenterer hun.

Sikrere, men også mer ­hygienisk
Derfor er det bra de har en engasjert markedsavdeling.

— Vi prøver å ligge i forkant, sier markedssjef Hege Killingmoe, når vi støter på henne på vei fra lunsj. Haltende på krykker. Det har redusert markedsavdelingen med én av to for en kortere periode. Men hun snakker ivrig i vei.

— Når vi får henvendelser fra apotekene eller andre interes­serte, så prøver vi å få til et informasjonsmøte enten vi tror de ­kommer til å bli nye kunder eller ei, forklarer hun.

— Det er viktig for oss å ha et tett samarbeid med kundene og vi jobber for at de skal kjenne til oss og våre produkter og ­tjenester. Vi er på en måte ansiktet utad, de første de støter på hos Farmaka.

— En ting som ofte blir glemt i alt fokuset på sikkerheten ved multidose, er hygieneaspektet ved produktet. Ved bruk av ­tradisjonell dosett blir tablettene tatt i av mange hender. De ligger åpent og ubeskyttet. Kommer de derimot ferdig pakket i poser vet man hva man får.

— Hvis pasienten kunne tatt medisinen sammen med sykepleieren, så hadde det involvert pasienten mer. Det har noe å gjøre med respekten overfor pasienten, kvaliteten på ­tjenesten og følelsen av trygghet, ikke minst. Jeg tror det fremover vil bli mer vanlig at pasienten forlanger en bekreftelse på at det er rett ­medikament som de faktisk blir tilbudt, forklarer Killingmoe.

Trimøkter og programpionerer
Indseth viser vei inn i produksjonen. Journalisten har ikke reist veien uten å få omvisning. I gangen støter vi på en opplagt gjeng som bedriver tøy og bøy. Trillende latter. Fnising nærmest. På Farmaka anbefales det at de ansatte tar seg tid til to lette økter med strekkeøvelser daglig for å unngå belastningsskader og for å greie å holde seg konsentrerte. Spesielt viktig er det for de som ­sitter i andrekontrollen, der arbeidet er svært stillesittende.

— Ja, for hvordan greier de å ha fokus så lenge?
— De ansatte skal si fra hvis de har en dårlig dag, slik at vi kan finne andre arbeidsoppgaver til dem den dagen eller i den ­perioden, forklarer hun. Er du midt i en personlig krise eller går gjennom andre tankekrevende prosesser, er det vanskelig å unngå at ikke tankene vandrer. Her skal man være hundre prosent konsentrert hele tiden.

Vi må gjennom slusen. På med skobeskyttere og hendene gnis iherdig med desinfeksjonssprit. Inne i produksjonslokalene treffer vi på ­apotektekniker Bente Skjelle. Hun er logistikkansvarlig og har ­stålkontroll på alt som finnes av varer og lagerbeholdning, roser Indseth.

— Ja, jeg følger opp lageret og passer på at vi ikke går tomme. Det er viktig med oversikt og kontroll på det som skjer der inne, understreker Skjelle.

— Hvordan er dennejobben forskjellig fra å jobbe i apotek?
— Det er en utrolig spennende jobb. Jeg får utvikle meg hele tiden og jeg jobber veldig selvstendig. Arbeidsmiljøet er godt, vi er en fin gjeng. Etter nesten 30 år i apotek ønsket jeg meg nye ­utfordringer, og det har jeg fått til gangs! Forholdene er mye ­større her, det kan nesten ikke sammenliknes, forteller hun.

— For eksempel organiseringen av varetellingen som jeg har ansvaret for hver vår og høst. Det er stor logistikk. Vi er førti ­mennesker som teller hver eneste tablett.

— Nå har vi nettopp hatt en omstrukturering på lageret for å få bedre orden og oversikt, og det har vært moro å være med på prosessen og påvirke sluttresultatet, sier Skjelle.

At det er store forhold er det ingen tvil om, her er det medisiner i bøtter og

Én av åtte pakkemaskiner på Farmaka. Dette er Elling.

spann. Konsentrerte medarbeidere lar seg ikke affisere nevneverdig av journalistens knipsing, som ikke kan dy seg. For her har du Max, Solan, Doffen, Elling, Ludvig ... Pakkemaskinene har alle guttenavn.

— Er det fordi det er mangelvare ellers ...?
— Neida, kommer det kjapt, det er fordi maskinene bare kan gjøre én ting om gangen, ler damene rundt. Heldigvis har de én mann som kan multitaske. Bjørn Frode Rask Hansen. IT-guru, som i mange år har jobbet sammen med Christina Westerveld Haug for å utvikle programløsninger for bedriften. Han er fortsatt delvis ­tilknyttet Farmaka.

— Så hvordan er det å jobbe her med alle disse damene ...? (Vi må jo spørre.)
— Noen må jo gjøre jobben, humrer Rask Hansen, mens han spøkefullt demonstrerer rulleteknikk av doseposene som han har lært i Amsterdam. Metervis med ferdigpakkede legemidler skal kontrolleres. Det kan ta motet fra hvem som helst.

— Dette dataprogrammet fotodokumenterer pakkingen og skal forenkle kontrollprosessen. Håpet er at vi etter hvert skal kunne kontrollere mer på maskin, sier han.

— Posene er også sporbare ved at hver pose har et ­batchnummer. Det gjør at vi kan gå tilbake å finne ut eksakt hvor det ble gjort feil.

IT-guru Bjørn Frode Rask Hansen. En mann utenom det vanlige, ­ifølge ­jentene på Farmaka. Her viser han et fotodokumenterende dataprogram han har utviklet for bedriften.

Ferskere enn melk
Men det trengs ikke mye sporing. For feilene er få. Flere sykehjem har registrert en nedgang i feilmedisineringen av sine pasienter. Stort sett er det pasienter i helseinstitusjoner som bruker ­multidose, men også privatpersoner som bruker mange medisiner kan ha nytte av det.

— Målsettingen vår er at «rett medikament skal til rett pasient i riktig periode til rett tid». Etter at vi har mottatt bestillingen tar det vanligvis halvannet døgn før brukeren har legemidlene hos seg. Det er ferskere enn melk, sier Indseth.

De som tar imot disse bestillingene er jentene i produksjons­styringsrommet. Produksjonssonen er nå forlatt og i et lokale med panoramautsikt mot pakkemaskinene sitter to smilende farma­søyter, reseptar Gunn Engebretsen og cand.pharm. Ellen Drottning Bakjord.

— De aller fleste her er farmasøyter. Noe av grunnen til det er at vi kontrollerer medisinkortene før de blir pakket. Vi må sjekke at alt ser greit ut før vi sender bestillingen over til produksjonen, sier Engebretsen, som er produksjonsansvarlig farmasøyt.

— Det betyr at vi må være veldig fortrolig med hva som er ­generiske bytter, vi må ha god generell kjennskap til mange ­forskjellige legemidler og jobbe nøyaktig og grundig. Slurv får store konsekvenser, også her. Det er ofte mye som må endres og ­kanskje må vi finne andre alternativer. Slike oppgaver er ikke gjort i en fei, og et bytte av en vare her er mye mer krevende enn for eksempel på IKEA, illustrerer Bakjord, som er QP og vareansvarlig farmasøyt i produksjonsstyringen.

Engebretsen har vært med nesten helt fra starten.
— Jeg har vært med på utviklingen ved at vi stadig har prøvd ut nye ting, det har blitt gjort endringer i mange prosesser og jeg har kunnet påvirke i den grad det har falt seg naturlig. I perioder er det hektisk, vi jobber med knappe frister, men vi rekker det bestandig. Det å ha ansvar er også en viktig og givende del av denne jobben, sier Engebretsen.

Ellen Drottning Bakjord (til v.) og Gunn Engebretsen i produksjons­styringen stortrives med mye ansvar og hektiske dager.

Arbeidsmoral og kjerne­verdier
Norge er et langt land. Det er ikke alltid like lett å få ting frem. Men røde dager, påske og jul til tross. I produksjonen går ingen hjem før alt er ferdig.

— Jeg har hørt mange klage over arbeidsmoralen i den ­bedriften de jobber, men dette kjenner jeg meg overhodet ikke igjen i, sier Indseth.

— Christina har gjort en fantastisk jobb. Vi hadde ikke vært der vi er i dag hvis det ikke hadde vært for henne. I en gründerbedrift er det mye som skal på plass, spesielt når man har vokst så fort som Farmaka har. Mange og hyppige endringer må til for å kunne utvide. Her har man greid det kunststykket det er å aldri se ­problemer, men utfordringer og muligheter.

— Våre kjerneverdier er fokus, nyskaping, entusiasme, ansvar og mot. Vi prøver å leve etter disse. Vi er stolte av å kunne si at vi er en av de største kvinnebedriftene i Askim, vi gir gode arbeidsplasser og utviklingsmuligheter. Her har du muligheten til å jobbe deg oppover. Vi bruker å si at de er faglærte på Farmaka, de er rett og slett personlig egnet for det de gjør, forklarer hun.

— Vi har flotte medarbeidere, som er utrolig flinke til å komme med forslag. Det er de som bruker systemene som vet best hvaslags endringer som trengs. De tar ansvar, har mot til å komme med ideene sine og er entusiastiske når de kommer til meg, roser kvalitetssjefen.

— Ikke minst er Ann Catrins lederstil motivasjon i seg selv. Hun har evne til å få folk til å ville prestere, hun er flink til å delegere og har fokus på de ansattes trivsel. Selv synes Indseth hun har ­verdens beste jobb.

— Jeg får være med der det skjer, påvirke og tilrettelegge. En kremjobb, stadfester hun fornøyd.

(Publisert i NFT nr. 4/2009 side 8–12.)