Det hele er samlet i boken Din kosmetikk- og hudpleieguide (utgitt høsten 2012), som i tillegg til å slå bena under en del vedtatte sannheter på feltet, inneholder et oppslagsverk på 1300 stoffer man bør ha et bevisst forhold til som forbruker av kosmetikk eller apotekansatt. Men, over kaffekoppen har Andersen først en innrømmelse å komme med.
— Min mann og jeg er selv importører av en dansk kosmetikkserie, men jeg kan med hånden på hjertet si at dette ikke har hatt innvirkning på objektiviteten i boken. På den annen side har det gitt meg ­mulighet til å fordype meg i hudpleie­verdenen og jeg har også lært en del om regelverket på kosmetikkområdet.

Gråsone
Så tilbake til boken. Ifølge Andersen finnes det over femten tusen ingredienser som benyttes innen kosmetikkindustrien.
— 1300 av disse har jeg altså samlet i boken, og blant dem er stoffer man bør være spesielt oppmerksom på. Etter mitt syn er det i dette tilfellet mer anvendelig og tidsbesparende å ha en bok å slå opp i fremfor å måtte søke i databaser, slik ­apotekansatte har mulighet til på jobb.
Forfatteren understreker at formålet med boken er alt annet enn å skape hysteri og panikk, noe hun mener blant annet Forbrukerrådet og Grønn Hverdag har bidratt til via sine kampanjer.
— I disse tilfellene er det snakk om skremselskampanjer mot parabener i kosmetikk. Industrien har nærmest blitt tvunget til å ta i bruk alternative konser­veringsstoffer, og resultatene har nå begynt å vise seg ved at stadig flere utvikler allergier mot disse stoffene. Formålet med boken er å lære folk å tenke selv.
— Vil du si at kosmetikkbransjen opererer i en gråsone?
 På visse områder – ja. Dette handler boken min også om.
Kosmetikk har en effekt på huden selv om legestanden vil hevde noe annet, ifølge Andersen.
— Det er ikke krav til dokumentasjon, og finner man en terapeutisk effekt må man holde det for seg selv, hvis ikke risikerer man at det klassifiseres som legemiddel. Det ­finnes en liste på om lag tjue stoffer med farmakologisk effekt som er tillatt brukt i kosmetikk, da med en rekke renhets- og mengderestriksjoner. For å sitere den kjente sveitsiske legen Paracelsus (1493–1541): «Alt er giftig. Det er kun dose av pågjeldende stoff som avgjør om det er gift eller ikke.»
— Man kan jo stille seg spørsmålet om hvem som kvalitetssikrer kosmetikk i ­apotekkjedene? legger hun til.
Apotek­produkter er blant befolkningen kjent for å være trygge, mener forfatteren.
— Realiteten er at du uten å lete lenge kan finne hudpleieprodukter med misvisende informasjon på pakningen. Perso­nalet på apoteket kan nesten ikke annet enn stole på det de selger.
— Du er ikke redd for å si fra?
— Jeg er ikke det ettersom det finnes utilstrekkeligheter. Samtidig må jeg berømme blant andre Mattilsynet med sine høyt kvalifiserte medarbeidere som gjør en god jobb.

Scannet seg til kunnskap
Hva fikk henne til å gå i gang med ­prosjektet?
— Jeg underviser på to hudpleieskoler i kosmetisk kjemi, og så at bøkene som ble benyttet var utdaterte. Arbeidsgiver ­oppfordret meg til å gå i gang med ­bokprosjektet, som startet med løse ­notater og tok sin tid, sier forfatteren.
Hun er snar til å berømme journalist Randi Solstad som harbearbeidet og redigert stoffet.
— Uten hennes bistand ville nok de fleste falt av etter tredje linje – det ser jeg av mitt eget førsteutkast.
Sammen har Andersen og Solstad lagt seg på en lett forståelig språklig linje uten at dette har gått på kompromiss med farmasøytens faglighet. Hvor stammer så forfatterens kosmetiske kunnskap fra?
— Her må vi tilbake til kosmetikkserien vi importerer. En artikkel i dansk presse hevdet at hudkremen hadde forebyggende effekt mot hudkreft. Virksomheten som produserer kremen er GMP-sertifisert, og virkningen av kremen er dokumentert med dobbeltblinde, placebokontrollerte og randomiserte studier. Paradokset er at man etter dette ikke har lov til å hevde at kremen har virkning mot hudkreft, slik en hudlege hadde gjort, forklarer Andersen.
Hennes fascinasjon for hud strekker seg lenger enn kosmetikk. Farmasøyten har de siste seks årene arbeidet med hud­scanning via ultralyd, altså samme type scanning som benyttes innen medisin.
— I løpet av disse årene har jeg hatt konsultasjoner med flere tusen kunder, og disse konsultasjonene varer i gjennomsnitt mellom tjue minutter og en halv time. Her kartlegges kundens totalbilde, og jeg har måttet svelge en del kameler på veien, ­innrømmer hun.
Kunnskapen Andersen tilegnet seg via kunderådgivning stemte til dels dårlig med hva hun hadde lært som apotekansatt.
— Ta bare eksempelet med at man skal rense huden morgen og kveld. Det vil du få til svar de fleste steder, både i apotek og hos kosmetologer, er at dette er riktig å gjøre, men det stemmer altså ikke.
Andersen forklarer årsaken i boken, poenget hennes er at hun som apotek­ansatt er blitt utsatt for produsentbasert informasjon, og målet? Mersalg i apoteket, ifølge farmasøyten.
— Hvor blir det da av fagligheten? Tiden i apotek er knapp, og det er derfor lett å støtte seg til det de ulike konsulentene gir av informasjon. Det samme problemet har man på hudpleieområdet. De fleste ­skolene er private, og flere av dem eies av kosmetikkprodusenter. Mytene er mange. Eksempler på dette er at apotekprodukter ikke er like gode som dyrere merkevarer, og at kvalitet og pris følger hverandre. Materialet som er samlet i boken avkrefter disse påstandene og forklarer på en faglig måte hva som er fakta.
Utgivelsen er for en suksess å regne, og boken er allerede pensum på flere ­kosmetikkskoler. I tillegg reiser Andersen rundt på videregående skoler og holder foredrag basert på boken. Hun deler også sin kunnskap med menigmann og -kvinne via foredrag på bibliotek.
—  Responsen fra de som har lest boken har vært veldig god.  

Tidlig interessert
Vi ber Andersen forklare hva som har gjort henne så opptatt av huden.
— Som 14-åring fikk jeg psoriasis i ­forbindelse med en halsinfeksjon. Tenk deg selv å være 14 år gammel og dekket av psoriasis. Jeg ble innlagt på sykehus, og var naturligvis opptatt av hvordan man kunne bli kvitt denne lidelsen. Det ­resulterte i at jeg lovet meg selv å finne årsaken til at man får sykdommen, og finne ut hvordan man kan bli kvitt den. Jeg ble mer og mer fokusert på oppgaven, og det kan nok ha innvirket på valget av farmasi som fag.
Unge Andersen så for seg at naturlige produkter måtte være løsningen, men ­problemet med psoriasis bare økte.
— Med tiden har jeg forstått at ­«naturlige produkter» ikke er løsningen og at psoriasis ikke bare er en hudsykdom. Utslaget avhengerogså av livsstil og ­psykisk tilstand. Jeg har via denne ­prosessen utviklet et mer holistisk syn, også på farmasi. Dette skiller seg nok fra apparat-feil-modellen som er rådende i den vestlige medisinske verden, altså – du har et utslett, det må behandles lokalt med salve, forklarer hun.
Andersens skrivekløe derimot, er på ingen måte kurert med denne utgivelsen.
— Jeg arbeider med en idé som er i ferd med å fødes, så en bok til blir det nok, da gjerne med mer fordypning og andre ­problemstillinger, sier Monika Andersen.

(Publisert i NFT nr. 2/2013, side 16–17.)