— Fungerer ved innleggelse, men ikke like godt ved utskriving
Det er den korte og presise oppsummeringen Nina Carstens, farmasøyt og avdelingsleder for farmasøytisk rådgiving, Sjukehusapoteket i Haugesund, kommer med vedrørende skifte av omsorgsnivå og multidosepasienter.
Prosjektet «Jakten på det gode pasientforløp; legemiddelopplysninger ved skifte av omsorgsnivå for pasienter som bruker multidosepakkede legemidler»:
- Hovedmål var å kartlegge eksisterende rutiner for legemiddelavstemming samt å etablere gode rutiner for å sikre riktig og rask overføring av legemiddelopplysninger ved skifte av omsorgsnivå.
- 49 pasienter som alle var multidosebrukere ble inkludert, hvorav 28 ble innlagt på sykehus, mens 21 ble utskrevet til kommunehelsetjenester.
- Man fant manglende skriftlige rutiner vedrørende skifte av omsorgsnivå og legemiddelopplysninger. Ved innleggelse var ordinasjonskortet den viktigste kilden til informasjon – og man fant få uoverensstemmelser. Ved utskriving kom opplysninger sent frem til fastlege – og man fant flere feil i informasjonen ut fra sykehuset.
- Det ble i prosjektperioden utarbeidet prosedyrer, informasjonssedler og undervisningsmateriell.
Carstens var prosjektleder i det tverrfaglige prosjektet «Jakten på det gode pasientforløp; legemiddelopplysninger ved skifte av omsorgsnivå for pasienter som bruker multidosepakkede legemidler», støttet av Helsedirektoratet og utført i 2008–2009. Dette prosjektet tok sikte på å kartlegge rutiner og prosedyrer ved skifte av omsorgsnivå samt å innføre tiltak som kunne bedre kvaliteten på legemiddelopplysningene der pasienten var brukere av multidose.
— Innledningsvis vil jeg påpeke at det nå kommer andre prosjekter som har fokus på dette området. Legemiddelavstemming er et tema i pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender, og også IMM (Integrated Medicines Management) er et metodeverktøy for å kvalitetssikre og foreta legemiddelavstemming ved innleggelse på sykehus, som nå etter hvert tas i bruk, sier Carstens.
Ved innføring av multidosesystem i kommunene ble den store utfordringen med hensyn til utveksling av legemiddelopplysninger ved skifte av omsorgsnivå, spesielt mellom sykehus til behandlende lege, tydelig synliggjort.
— Inn fungerte det bra
Ordinasjonskortet kommunene benyttet inneholdt samtlige legemidler pasienten brukte – både fra multidosepakken og alt utenom, inkludert eventueltmedisin. Ved innleggelse fikk man derved en god oversikt over aktuelle legemidler pasienten benyttet. Denne totaloversikten var avgjørende, noe som, ifølge Carstens, fungerte godt ved innleggelse.
— Ut var det verre
— Haugesund sjukehus og tilhørende kommune har samarbeidssamtaler hvor det er fastsatt at endelig epikrise skal sendes fastlege innen en uke, mens hjemmesykepleien får en foreløpig epikrise ved utskriving. Hjemmesykepleien sitter dermed med informasjonen før legen, mens det kun er legen som kan endre ordinasjonen i multidosesystemet, forklarer Carstens.
Etter Forskrift om legemiddelhåndtering § 5 skal kommunen sikre at fastlege til enhver tid skal informeres om pasientens legemiddelbruk. Hjemmesykepleien opplever, ifølge Carstens, ikke å bli hørt dersom det må gjøres endringer. Det vil derfor være viktig å få på plass et system hvor denne informasjonen går direkte mellom sykehus og fastlege ved utskriving.
Hennes erfaring, basert på informasjon fra kommuner som benytter multidose, er at ordinasjonskort fungerer godt som en sikker kilde for legemiddelinformasjon.
— Igjen, inn fungerer det bra, ut litt dårligere – men det er dette pasientsikkerhetskampanjen nå skal ta tak i.
Avventer e-løsning
Hvilke tanker gjør Carstens seg om elektronisk pasientjournal, vil dette løse alle problemer?
— En direkte og rask kommunikasjon mellom sykehus og fastlege vil være bra for sikker fomidling av pasientens legemiddelbruk og man ser også på e-resept som en mulighet innen dette feltet. Elektroniske opplysninger har den begrensning at det kun gir informasjon om legemidler som forskrives eller faktisk blir hentet ut, og man har heller ikke oversikt over hvordan disse løsningene fungerer med multidose. I tillegg er det avgjørende å vite hvordan legemidlene tas, slik at pasientsamtalen fremdeles vil være et viktig element i kvalitetssikring av legemiddelavstemmingen. Samtalen er også viktig blant annet med hensyn til hvilke håndkjøpslegemidler ognaturmidler den enkelte pasient benytter – og det var ikke en del av vårt prosjekt.
Carstens forteller at det ikke er utviklet noe spesielt opplæringsmateriell i kjølvannet av hennes prosjekt, utover et større fokus fra prosjektet på legemiddelanamnese ved opplæring av turnusleger. Kommunen utarbeidet i tillegg gode skriftlige rutiner for utveksling av legemiddelopplysninger ved skifte av omsorgsnivå.
Når det gjelder å gi råd basert på prosjekterfaringene, er hun krystallklar.
— Alt pasienten benytter av legemidler bør stå på ordinasjonskortet, men det er en utfordring å holde det helt oppdatert og riktig.
Med bakgrunn i pasientsikkerhetskampanjen og metoder for legemiddelavstemming kan farmasøyter bidra, særlig med tanke på utvikling av et system og opplæring, mener Carstens.
— Som gruppe er vi ikke så mange at vi kan ta all avstemming og samtaler ved sykehusinnleggelser. Det vil derfor, etter mitt syn, være mer hensiktsmessig å bidra til å lære opp andre grupper til å håndtere denne oppgaven, og heller konsentrere mer av innsatsen på legemiddelgjennomganger. Her vet jeg det diskuteres noe i fagmiljøet, og farmasøyter er gode på begge områder, men vi må bruke kompetansen der den kommer best til nytte, understreker Nina Carstens, som nylig tok erfaringsbasert mastergrad i klinisk farmasi.
(Publisert i NFT nr. 4/2012 side 8.)