Masterstudier


Guro Flemmen (t.v.) og Karina Hestad Olsen stortrives med studiene i Bergen og de er spente på å komme ut i arbeidslivet til våren. Foto: Vivian Fjeldstad

Varierte utdanningsmuligheter i farmasi

For farmasistudentene rundt omkring i landet, finnes det et bredt mangfold når det gjelder valg av ­masteroppgaver. Den grunn­leggende farmasi­utdanningen legger god basis for å fordype seg i et av farmasiens mange spennende fagområder. Etter endt studium går studentene ut i arbeidslivet der det venter gode jobbmuligheter. 
I Bergen møtte vi fornøyde mastergradsstudenter i klinisk farmasi og legemiddelkjemi.

Farmasistudiet i Bergen

Universitetet i Bergen opprettet i 2003 et masterstudium i farmasi som i hovedsak bygger på samarbeid mellom Det matematisk-naturvitenskapelige og Det medisinske fakultet. Ansvar for studieplanen er lagt til Senter for farmasi, som er en egen administrativ enhet under universitetsstyret. Senteret har som formål å bygge opp fagområdet farmasi ved Universitetet i Bergen i samråd med eksisterende fagmiljøer innen realfag og medisin. Senteret har ansvaret for et femårig masterprogram og et treårig masterprogram i farmasi for reseptarer. 
(Kilde: UiB)

Tekst: Vivian Fjeldstad

— Hvorfor valgte dere legemiddelkjemi?

Det bare ble slik underveis i studiet. Jeg visste ikke på forhånd hva jeg ville, sier Karina.

— Legemiddelkjemi var den master­oppgaven som tiltrakk meg mest og virket mest spennende, sier hun.
Guro hadde det på samme måte.

— Jeg hadde tatt fag i kjemi fra tidligere og visste i utgangspunktet at jeg likte det. Etter en stund på studiet forsto jeg at det var dette som appellerte mest til meg, forklarer hun.

— Fagene vi har er interessante, men også det faktum at oppgaven inneholder mye praktisk arbeid på laben og at det ikke bare er lesing og pugging, gjorde at denne masteren tiltrakk oss mer enn noe annet, mener de begge.

— Hvorfor er legemiddelkjemi så spenn­ende?
— Det er artig å forsøke å lage noe som potensielt kan ha en positiv virkning på ­kroppen. Disse stoffene kan videre bli komponenter i medisiner. Dermed er vi med på ­prosessen på et tidligere stadium enn det ­farmasøyter vanligvis er involvert i, sier Karina.

— For å trives på et slikt studium burde man i utgangspunktet ha en genuin interesse for kjemi og like laboratoriearbeid, under­streker Guro.
— Gjør man det, er dette midt i blinken.

Hard start, men god hjelp
Masterstudiet i farmasi i Bergen er relativt nytt, og de aller første mastergradstudentene ble uteksaminert i 2008. Jentene roser blant annet leder for Senter for farmasi, Svein Haavik, for at de har hatt muligheten til å påvirke studiet underveis.

— Vi synes det bare har vært positivt å begynne på et nytt studium. Vi har kunnet komme med ønsker og innspill. Studie­ledelsen har vist oss stor tiltro, de har hørt på våre tilbakemeldinger og det virker som de har tatt hensyn til det vi har sagt, sier Karina.

— Det setter vi stor pris på, og når vi ­merker at vi har noe vi skulle sagt, fører det selvfølgelig til enda større engasjement fra vår side. Dette er noe vi ikke ville hatt mulighet til på et mer etablert studium, tror studentene.

— Da vi begynte på legemiddelkjemi var det mye å sette seg inn i for oss. Vi manglet en del dybde i ulike fag, og noen fag var også helt nye for oss. Før vi startet gjennomførte vi et intensivkurs og vi fikk god hjelp av vei­lederen underveis. Nå har det begynt å løsne mer for oss. Men det blir nok mer frustrasjon nå etter jul når innleveringen nærmer seg, ler de to studentene.

— Hva lærer dere?
— Oppgaven er utfordrende og spennende. Vi jobber med syntesearbeid og analyse av organiske molekyler. Oppgaven til Karina ­konsentrerer seg om peptidomimetika, mens oppgaven til Guro dreier seg om karbohydrat­analoger. Enkelt sagt lager vi noen molekyler, renser dem og utfører en del tester for å finne ut om syntesen gikk slik vi håpet. På et senere tidspunkt kan disse stoffene testes for ­biologisk aktivitet, men detgjør vi ikke selv, forteller Guro.

Gode jobbutsikter
— Vi er storfornøyde med både studieinnhold og studiemiljø her i Bergen.
— Studentene arrangerer julebord, farma­søytiske vinterleker og fester. Vi har egen ­turgruppe, eget tidsskrift og eget kor. Vår ­studentforening, Generica, står for dette. Det er nok å kaste seg ut i på det sosiale planet også, mener jentene.

— Farmasistudiet er delt mellom to fakultet, og på den måten treffer vi også mange andre studenter fra nærliggende fagmiljøer. I starten var det litt problematisk å pendle mellom de to fakultetene, men nå har det heldigvis blitt bedre tilrettelagt, så da blir det mindre stress for oss, sier Karina.

— Hva venter dere etter endt studium?
— Da blir det vel å jobbe i apotek, i alle fall et år eller to for å få mer erfaring og for eventuelt å finne ut hva vi vil jobbe med videre, sier Guro.

— Det er kjekt å jobbe i apotek, synes hun.
— Vi blir jo provisorfarmasøyter, men ­maste­roppgaven i legemiddelkjemi gjør at vi også kanskje kan stille sterkere i legemiddel­industrien, mener Karina.

— Jeg vet at noen også blir tilbudt å ta­ ­doktorgrad mens de er ansatt i industrien, og det er absolutt interessant. Problemet da er at man kanskje ikke stiller så fritt som man ville gjort ved å ta en doktorgrad ved et universitet, understreker hun.

— Uansett blir det spennende fremover. Vi er åpne for å jobbe innen ulike bransjer, og utdanningen er vi superfornøyde med, konkluderer de to studentene.

(Publisert i NFT, nr. 1/2009 side 10–11.)