— Vi har mye pågående forskning på legemiddelmolekyler i dag, men det er behov for en mer farmasøytrettet forskning, sier Hjelstuen, som har vært med i Fagplan­utvalget for den farmasøytiske forskningsplanen.

— Et slikt program som her er foreslått, vil kunne bidra til å sette i gang nye utviklingsprosjekter. I arbeidet med nye prosjekter gene­reres det ofte andre problemstillinger som igjen påvirker den videre retningen til forskningen.

— Et viktig punkt vil være om staten gir støtte til de samme forskningsområdene som andre legemiddelfirmaer allerede har satt i gang forskning på. Vi investerer mange ­millioner til egen forskning, men hvis vi kan få til et samarbeid på tvers, vil man kunne ut­nytte forskningskronene enda bedre, mener PhD'en.

— Det totale forskningsutbyttet vil kunne være så bra at det vil trekke enda flere kommersielle forskningskroner til den utviklingen som skjer i Norge.

— Å utvikle nye legemidler er en ­kompleks prosess fra aktiv forbindelse til ferdig produkt, her kommer vi inn på translasjonsforskning, forklarer han.
Dette er et område som trenger innovative løsninger for at ikke verdifulle molekyler skal feile umiddelbart etter søkefasen. Et tettere faglig samarbeid mellom legemiddelbedrifter og forskningsmiljøene vil i mange tilfeller være nødvendig for at biologisk aktive forbindelser kan utvikles til nye legemidler.

— En slik felles satsing vil bidra til en ­bredere kompetanse på ett forsknings­område, som alle kan dra nytte av. På den måten kan vi hente ut mer av hvert forskningsprosjekt og tilføre miljøene mer. Det er nok ingen dum måte å gjøre det på, tror Hjelstuen.

(Publisert i NFT, nr. 12/2008 side 11.)