— Vi må snu trenden

Lagerløv har, sammen med Tanja Holager fra RELIS Sør, Sølvi Helseth fra Høgskolen i Oslo og Elin O. Rosvold fra Universitetet i Oslo (UiO), nylig publisert to under­søkelser om ungdom og bruk av smertestillende i Tidsskrift for Den norske lege­forening. Den ene omhandler selvmedi­sin­ering med reseptfrie smertestillende legemidler hos 15–16-åringer, den andre om holdningene til reseptfrie smerte­­stillende legemidler i samme alders­gruppe. Han presiserer at det ikke bare er ungdoms legemiddelvaner som har endret seg, men at alle i samfunnet bruker mer reseptfrie legemidler nå enn før. Og ­kurven er bratt, særlig når det gjelder smerte­­­s­tillende.

— Hvorfor er det slik?
— Det henger nok sammen med en endring i holdningene våre. Etter at myndig­hetene valgte å frigi utvalgte reseptfrie legemidler blant annet i dagligvarehandel, kan det ha bidratt til en alminneliggjøring og ufarliggjøring av de aktuelle medi­kamentene. Siden dette er legemidler som er å finne der vi handler mat og brød, kan det nok dessverre av mange bli sett på som husholdningsartikler, understreker Lagerløv, som er cand.pharm., barnelege ved ­helse­stasjon og førsteamanuensis ved UiO.

— Er utviklingen såpass alvorlig at det er grunn til bekymring?
— Ja, det vil jeg si. Høyt forbruk av ­smertestillende er tegn på at noe er galt. Løsningen er ikke å be ungdom overse smertene, i stedet må vi kunne være i stand til å hjelpe dem på en annen måte. Overforbruk av paracetamol kan faktisk føre til ta man pådrar seg hodepine. Medikamentindusert hodepine er en ­velkjent bivirkning på overforbruk, forklarer Lagerløv.

— Under arbeidet med undersøkelsen spurte vi ungdommene hva de selv mente kunne være årsaken til at de ofte fikk vondt og trengte medisin. Da svarte spesielt ­guttene at de opplevde smerter av å se mye på tv og ved bruk av pc. Pc-bruk blir stadig mer utbredt i skolen. Store deler av dagen tilbringes for mange foran en skjerm. Andre klaget på støy på skolen og at de ikke fikk i seg nok drikke. Jentene plages blant annet av tung skolesekk og tett timeplan, noe som lett kan medføre både muskelsmerter og hodepine. Her bør skolen kunne tilrettelegge bedre samt at unge burde kunne lære at hvis de er slitne må de ta det med ro for å bli friske igjen, oppfordrer Lagerløv.

Men nå er det ikke slik at det er ungdommene selv som løper ned dørstokken hos dagligvarebutikker eller apotekene for smertelindring.

— Undersøkelser vi har gjort viser at under ti prosent av ungdommen går i apotek eller butikk og kjøper smerte­stillende selv. I stedet skaffer de seg smertestillende hjemme i kjøkkenskapet. Fordi vi vet dette, vil jeg oppfordre foreldre selv til å holde regnskap med hva som ­finnes av legemidler til enhver tid. Ser de at det brukes mye, så bør de ta det opp med de unge for å finne ut om de har smerter eller plager som kan lindres på andre måter. Vi må huske på at foreldrene er ungdoms beste læremestre.

— Hvis myndighetene følger opp sitt ansvar medinformasjon og holdnings­skapende arbeid, kan de voksnes holdninger snu, noe som igjen vil smitte over på de unge. Det er viktig at vi alle sammen er bevisste på at smerte er som en alarmklokke som varsler at noe er galt. Bruk av smertestillende er som å dytte bomull i alarmklokken. Uten at man prøver å gjøre noe med årsaken til smerten kan man ikke fortsette med dette ustraffet, fastslår Per Lagerløv.

(Publisert i NFT nr. 9/2009 side 6–7.)