Ny flytterunde, nå uten å pakke
For et års tid siden pakket Giftinformasjonen sine saker og flyttet fra Ullevål sykehus til Myrens Verksted. Nå forbereder man seg igjen på flytting, men denne gang mer på det organisatoriske nivå.
Avdelingsdirektør Per Olav Kormeset ønsker oss velkommen inn i de nye, og moderne, lokalene Giftinformasjonen nå opererer i. Som kjent er tilbyr Giftinformasjonen døgnkontinuerlig rådgivningstjeneste for både allmennhet og helsepersonell, noe som krever stabilitet og gode systemer. Det har man per i dag, og har man hatt siden 2002, under Helsedirektoratets vinger. Men, nå er det altså endringer på gang.
Intern prosess
— Dette er en prosess som har pågått over tid, og det er ikke første gang det luftes alternativ organisering av Giftinformasjonen, forteller Kormeset.
Diskusjonen gikk allerede da tjenesten ble organisert under Sosial- og helsedirektoratet i 2002.
— Spørsmålet har kommet til overflaten fra tid til annen, noe jeg ble oppmerksom på da jeg kom inn som leder i 2011. Etter at jeg hadde vært her i halvannet års tid, kom jeg til at det ville være interessant å ta en skikkelig runde på dette.
Som tenkt, så gjort. Kormeset ba ledelsen i Helsedirektoratet om mandat til å se på organiseringen via en intern prosess.
— Vi gjennomførte en ren intern utredning, men reflekterte åpenbart over alternativene vi opplevde som naturlige. Blant disse var Folkehelseinstituttet (FHI). Vi så også til Sverige, hvor man for noen få år siden la deres giftinformasjon under Läkemedelsverket. En rekke steder i Europa er tjenesten organisert under, eller i tilknytning til, sykehus, og vi har jo selv tilknytning til Oslo universitetssykehus (OUS) hvor vi har samarbeid med klinikere. Vår konkusjon, etter en totalvurdering, var at vi fremdeles ønsket å være i Helsedirektoratet, sier avdelingsdirektøren.
Suksessfaktorer
I løpet av arbeidet satte man opp tre kritiske suksessfaktorer.
— For det første definerte vi Giftinformasjonen som en spesialisert tjeneste, hvor det toksikologiske fagfeltet er grunnsteinen. For det andre ønsket vi å være del av en organisasjon som er vant til vitenskapelig metodikk, og som verdsetter denne. Det tredje er at vi er avhengige av en samarbeidspartner som kan serve oss med infrastrukturen vi har behov for. Det stilles store krav til at systemet skal fungere når man driver 24/7, påpeker Kormeset.
Summen av dette, og erfaringene man allerede sitter med, tilsa altså at Giftinformasjonen ønsket å bli værende ved «sitt» direktorat.
— Vi la frem vår rapport for ledergruppen i Helsedirektoratet, og de hadde ønske om å gå i dialog med FHI og OUS for å se om det kunne finnes andre løsninger. Direktoratet så selv at det toksikologifaglig er få berøringspunkter mellom oss og dem, og det kunne derfor være fornuftig å se på andre samarbeidspartnere for å sikre vår videre faglige utvikling.
Dermed ble det møter og skriftlige innspill fra både FHI og OUS, samt innspill fra Giftinformasjonen før Helsedirektoratet landet på at det ville være en god idé å overføre informasjonstjenesten til FHI.
— Det ble gjort en formell henvendelse til Helse- og omsorgsdepartementet, som igjen ga FHI og Helsedirektoratet i oppgave å utforme en avtale om overføring, forteller Kormeset.
— I og med at det er gjennomført en grundig prosess, har vi hatt god tid til å forberede oss på den nye hverdagen som trer i kraft fra 1. januar 2015, og som følgelig omtales i statsbudsjettet for 2015, legger han til.
Nye muligheter
Selv om direktoratet landet på en annen løsning enn Giftinformasjonen selv kom til, opplever Kormeset den gjennomførte prosessen som god.
— Dels har vi styrt prosessen selv, og når vi ikke har hatt hånden på roret her hos oss har vi opplevd å være godt involvert. Nå ser vi frem til at dette trer i kraft, og i så måte er det en solskinnshistorie som ender med en god løsning, understreker han.
Det ser altså lovende ut, og avdelingsdirektøren fremholder at det er flere områder hvor Giftinformasjonen vil ha nytte av samarbeidet med FHI.
— Og, vi mener å kunne bidra inn i Divisjon for miljømedisin, hvor vi blir organisert. Her har FHI fått et nytt oppdrag knyttet til kjemikalieberedskap, og målet er å rigge det til slik at vår døgnåpne tjeneste kan bidra på dette feltet.
Giftinformasjonens utadrettede virksomhet, både via telefontjenesten og som formidler i andre kanaler, vil også bidra til positive ringvirkninger i divisjonen.
— Vi har ofte takknemlig mediestoff i en rekke tilfeller, og vår erfaring med media kan slå positivt ut for divisjonen som helhet, mener Kormeset.
Han ser også toksikologifaglige fordeler med den nye organisasjonsformen.
— Divisjon for miljømedisin jobber mye med toksikologi, men mer kroniske effekter av ulike produkter og kjemikalier på miljø, drikkevann, luft og så videre. Dermed kan vi bidra til å dekke hele feltet, noe som selvsagt er faglig interessant.
FHI vil også kunne nyte godt av bred kompetanse og gode kontakter når Giftinformasjonen blir en del av organisasjonen.
— Henvendelsene til Giftinformasjonen totalt sett dreier seg om legemidler i førti prosent av tilfellene, mens produkter og kjemikalier står for en tilsvarende prosentandel. I tillegg har vi en del henvendelser om dyr, planter og sopp.
Smalt og bredt
— Toksikologifeltet er på én måte snevert, men også veldig bredt. Jeg har selv tjue års erfaring fra legemiddelbransjen, og er vant til tilnærmingen med dokumentasjon fra kliniske studier. I problematikken vi møter på Giftinformasjonen, blir vi ofte hensatt til noen kasusrapporter som danner nesten hele fundamentet for kunnskapen vi har – her har vi ikke tid til å vente på resultatet fra studier. Dette er forskjellig fra legemiddelbransjen, og selvsagt utfordrende. Vi løser jo ingenting for innringer om vi sier at vi ikke har nok kunnskap, og må derfor forsøke å gi et kvalifisert råd, poengterer Kormeset.
Avdelingsdirektøren viser til den helseøkonomisk viktige oppgaven Giftinformasjonen har.
— Det er avgjørende at vi gjør vårt for å holde dem som ikke har behov for videre helsehjelp unna legevakt og andre områder av helsetjenesten, og tilsvarende viktig at vi bidrar med vår kunnskap til klinikere i behandling av alvorlig forgiftning.
Penger og påvirkning
Greit, da er den organisatoriske flyttingen både et faktum og altså en solskinnshistorie, så langt. Hva med det økonomiske fundamentet? Det har kommet NFT for øre at man tidligere har kviet seg for å gå til nettopp FHI da en stor del av deres virksomhet er prosjektfinansiert, noe som harmonerer dårlig med en døgnåpen tjeneste.
— I statsbudsjettet går det tydelig frem at våre utgifter i Helsedirektoratet i sin helhet er overført til FHI, så jeg ser ikke noe problem på dette området, sier Kormeset.
Hva med avdelingsdirektørens egen posisjon? Føler han seg fjernere fra det politiske miljø og påvirkningsmuligheter under FHI?
— Vel, det gjorde jeg vel allerede da jeg kom til Giftinformasjonen fra ulike stillinger som leder i Legemiddelindustrien, etter et kort intermesso i sykehusfarmasien. Ikke at jeg nødvendigvis hadde noen politisk makt, men jeg hadde uten tvil mer kontakt med det politiske miljø og departementet i legemiddelindustrien. I forvaltningen går man uansett tjenestevei, og slik sett opplever jeg ingen forskjell om vi er organisert under direktoratet eller FHI. Men, at vi nå kommer inn i et forskningsmiljø kan åpne muligheter vi ikke har hatt under direktoratet, så her ser jeg muligheter. Ut over det har jeg ingen kommentarer når det gjelder innflytelse.
Ønsket velkommen
Kormeset er ydmyk i forhold til sine medarbeideres følelser, og vil derfor ikke male glansbildet av organisasjonsendringen med for bred pensel.
— Det er alltid skummelt å sitte som leder og si at gjengen er fornøyd, og det er jeg bevisst på. Vi vet ennå ikke hvordan ting faktisk vil fungere, men som nevnt har vi hatt en god prosess. Ekstra bevilgninger fra departementet skal også sikre trygg overføring av våre systemer, og allerede 15. desember er vi i så måte del av FHI. Nå testes alle systemer, og det ser bra ut, forsikrer avdelingsdirektøren.
Han viser videre til at det er små endringer for telefontjenesten. Nummeret er selvsagt det samme, så den synlige forskjellen ligger først og fremst i at medarbeiderne får nye e-postadresser.
— Helsedirektoratet og FHI er jo søsterorganisasjoner under samme departement, så dette skal fungerer godt, understreker Kormeset.
Men, også for direktøren blir det noen nye utfordringer.
— Jeg må lære meg hvordan man går frem i FHI. Alle organisasjoner har jo både et formelt og et uformelt regelsett, og jeg er selvsagt både spent og forventningsfull i møtet med nye kolleger. Vi føler oss godt mottatt i FHI, og det første ledermøtet i 2015 skal faktisk være her i våre lokaler. Endringer som denne gir litt ny giv, og er i så måte en positiv forandring. Det sier jeg uten forkleinelse for Helsedirektoratet – vi kom jo selv til at vi ville fortsette å være del av direktoratet, minner Per Olav Kormeset om avslutningsvis.
(Publisert i NFT nr. 12/2014 side 6–7.)