Her kunne første penselstrøk av sykehusfarmasøyters redselsbilde være et faktum, men slik er det ikke. Stensland, som er ­medlem av ­­­helse- og omsorgskomiteen på ­Stortinget, har siden hans inntreden i rikspolitikken forrige høst kjempet ­farmasøyters kamp, også de som holder hus på sykehusapotekene.
— Sykehusapotek er en liten del av de regionale helseforetakenes virksomhet. Som eksempel er det ansatt nesten 700 ­personer innen sykehusapotek i Helse ­Sør-Øst, mens det er ansatt 50 000 i ­konsernet. Da ville det være rart om man skulle legge opp ­planprosessen etter sykehus­apotekene, og fra et farmasifaglig ståsted er det derfor ­viktig å være våken i prosessen, ­understreker Stensland.
Han trekker blant annet frem ­produksjonskompetanse og -muligheter som et sentralt område.
— Bare i Helse Sør-Østs Sykehus­apotekene AS ble det tilberedt over
200 000 spesialenheter (TPN/­cyto-statika og ­smertekassetter) i fjor. Sykehus­apotekene er snart de eneste ­produksjonsmiljøene i Norge som kan tilby sterile legemidler, ­minner han om.

Helse- og sykehusplan

Så, hva skjer med helse- og ­sykehusplanen?
— Det er et godt spørsmål, og jeg vet ikke så mye som jeg ­samtidig har anledning til å si. En arbeidsgruppe er igangsatt i Helse- og ­omsorgs­departementet, og denne ­arbeider med de overordnede ­strukturene i planen. Målet er en ny ordning og ­styringsform med klarere ansvars­forhold innen ­spesialist­helsetjenesten, og man ønsker å avvikle de ­regionale helseforetakene. Det vil igjen innebære en endring i ­eierstruktur for sykehusapotekene, slår Høyre-­mannen fast.
Som tidligere regionleder i en av ­landets tre store apotekkjeder, har Stensland gjort seg sine tanker om ­organiseringen av sykehusapotekene.
— Per i dag er det 32 sykehus­apotek i Norge som drives av fire selskap. Når man har innrettet seg slik, føler jeg meg ­forpliktet til å spørre om dette er ­hensiktsmessig, sier han.

Farmasøytløft

Stensland har klokkertro på landets ­farmasøytstand, noe han arbeider aktivt med å formidle videre.
— Jeg jobber mye med å se på ­hvordan farmasøytressursene kan benyttes bedre, og farmasøyters rolle i fremtidens ­sykehus. Etter at jeg kom til Stortinget, har jeg erfart at det er god dynamikk rundt legemiddel­spørsmål, og da legemiddelinformasjon spesielt. Slik sett opplever jeg å snakke i medvind, noe som er overraskende – det er lett å få folk med på å prate om legemiddelpolitikk.
Samtidig opplever han å møte mange av de gamle utfordringene når det kommer til farmasøyters rolle.
— Synlighet er en gjenganger, og her savner jeg flere sterke stemmer i fagmiljøet. Synliggjøring og nyttegjøring av ­farmasøyters kompetanse står sentralt i mitt arbeid, og statssekretæren som har med legemiddelpolitikk å gjøre kommer faktisk hit til kontoret om en time – vi har god dialog, konstaterer Stensland.
— Dette er også avgjørende i arbeidet med nasjonal helse- og sykehusplan. Vi må sørge for å vise frem hva ­farmasøyter er gode for, og skaffe dette politisk ­oppmerksomhet, legger han til.
— Legemiddelberedskapen i Norge må sikres, både ved kriser og i en normalsituasjon.
Stensland er, i likhet med store deler av befolkningen, klar over at det er helt andre helsepolitiske spørsmål som har fått størst oppmerksomhet den seneste tiden.
— Men, «butikken» må passes fra dag til dag, så her er det ikke bare snakk om store prinsipielle spørsmål, sier han.

Mer enn logistikk

— Sykehusfarmasi er mer enn logistikk i grønne kasser. Det dreier seg like mye om å legge til rette for god farmakoterapi, å sørge for at pasientene forstår hvordan legemidlene skal brukes, og ikke minst at forskriver forstår hva som skal forskrives, mener Stensland.
Vi spør om hans politiske virke i så måte blir en form for voksenopplæring?
— Vel, sykehusapotek har surret og gått mens de har levert gode resultater. Da får man heller ingen oppmerksomhet. Dersom denne virksomheten er i ferd med å settes på spill, må man skape oppmerksomhet. Det innebærer også at de som jobber i systemet ikke må være så forbasket forsiktige.
Det gjelder altså å både passe og sikre «butikken» i sykehusapotekenes tilfelle, og Stensland mener dette må forankres i den kommende helse- og sykehusplanen.
— Da må det være ­underordnet ­hvordan sykehusapotekene ­organiseres. En av de store utfordringene ­sykehusapotek står overfor er hvordan de skal få betalt for ­jobben, når driften stort sett er basert på avansen fra salg av legemidler. Kan DRG-poeng for ­tjenestene man leverer være en løsning? spør han.
— Uansett må vi finne bedre løsninger for ­finansiering av farmasøytiske tjenester både i ­sykehusfarmasien og ordinære apotek, fortsetter Stensland.
Farmasøyten mener helt klart at ­forutsigbare rammevilkår for sykehus­farmasien er viktig.
— Uansett hva som skjer er jeg ­sikker på at farmasien vil få en mer fremtredende rolle i fremtidens ­helse-Norge, og å bidra til dette er viktig for meg som ­stortingsrepresentant, avslutter Sveinung Stensland, nesten.
— Skal vi lykkes, må vi ha både vilje og ambisjoner, skyter han inn på tampen, som en oppfordring til farmasøyter også utenfor Stortingets vegger.

(Publisert i NFT nr. 4/2014 side 29–30.)