Nytt masterstudium i farmasi
Et nytt masterstudium i farmasi er i ferd med å bli en realitet ved NTNU i Trondheim. Studiet vektlegger spesielt klinisk farmasi og medisinsk teknologi. Interessen er stor, og fra høsten kan 10 studenter for første gang i historien starte på en trøndersk mastergrad i farmasi.

Master i farmasi ved NTNU
- Nytt studiested for farmasøytisk utdanning i Norge.
- Studiestart i august 2014.
- Opptakskrav: bachelorgrad i farmasi med gjennomsnittskarakter C eller bedre.
- Studieoppbygning: obligatoriske emner i farmasi, forskningsmetode og tverrfaglig teamarbeid (til sammen 67,5 studiepoeng) samt masteroppgave (52,5 studiepoeng).
På området rundt St. Olavs Hospital i Trondheim vrimler det av studenter, helsepersonell, forskere, ambulanser, pasienter og pårørende i et eneste virvar. NFT møter to entusiastiske medskapere av det nye masterstudiet i farmasi i en av NTNUs (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet) mange lokaliteter på sykehusområdet, Medisinsk-teknisk forskningssenter. Senteret oser av aktivitet, og doktorgradsdisputering, kontorarbeid og inntak av formiddagsmat foregår i skjønn forening. Fra høsten av er det nye masterstudiet en realitet, og 10 studenter kan for første gang i historien starte på en trøndersk mastergrad i farmasi.
Erfarne bidragsytere
De to medskaperne er selv utdannet farmasøyter fra Universitetet i Oslo, og har skaffet seg tung erfaring og forskningskompetanse fra henholdsvis teknisk og klinisk hold. Siver Moestue, postdoktor ved NTNU, institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, har gjennom flere år arbeidet som forsker hos GE Healthcare før han tok doktorgraden innen bildediagnostikk ved NTNU. Janne Kutschera Sund, doktorgradsstipendiat innen klinisk farmasi ved NTNU, har lang erfaring fra sykehusapoteket og avdeling for klinisk farmakologi ved St. Olavs Hospital. I tillegg til doktorgradsstipendiatet har hun en liten deltidsstilling i fagavdelingen ved staben i Sykehusapotekene Midt-Norge. Begge har jobbet i arbeidsgruppen for utarbeidelse av studieplan for det nye masterstudiet i farmasi ved NTNU.
Flying start
— Foranledningen til etableringen av et masterstudium i farmasi ved NTNU var egentlig litt tilfeldig. En tidligere dekan ved Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) satt tilfeldigvis sammen med en tidligere dekan fra NTNU under en flytur, noe som skulle bli kimen til et nært samarbeid om å få et tilbud om master i farmasi i Trøndelag, forteller Moestue.
Det første møtet for å diskutere mulighetene ble gjennomført høsten 2012.
— For oss har det lenge vært et ønske å kunne tilby våre bachelorstudenter i farmasi muligheten for å gå videre med en mastergrad i samme landsdel, forteller Unn Siri Olsen, studieleder ved HiNT, Avdeling for helsefag.
— Når denne muligheten nå er blitt reell, opplever vi at flere av våre studenter har fått en større motivasjon for bachelorstudiene. Vi er veldig fornøyde med at NTNU har dette studietilbudet på plass, bekrefter studielederen.
— HiNT har bidratt aktivt med utarbeidelse av fagplan for masterstudiet, og jeg vil berømme høgskolen for det gode samarbeidet vi har hatt for å få dette tilbudet til å bli en realitet, sier Moestue.
Løser samfunnsoppdrag
I tillegg til ønsket fra HiNT om etablering av et masterstudium i farmasi ved NTNU, begrunner NTNU opprettelsen av masterstudiet med flere andre forhold.
— Dette tilbudet passer godt inn i opplegget med den kommende 3 + 2-modellen. Feil bruk av legemidler betyr dessuten store kostnader for samfunnet, og det er et stort behov for bedre samhandling for å oppnå riktigere legemiddelbruk, sier Moestue.
Videre har NTNU gode fagmiljøer å støtte seg på.
— Opprettelsen av masterstudiet i farmasi passer som hånd i hanske til universitetets satsingsområde «Helse, velferd og teknologi», og vil hjelpe NTNU å løse sitt samfunnsoppdrag, konstaterer han.
Klinisk og teknologisk profil
Masterstudiet ved NTNU vil få en viss vektlegging av klinisk farmasi. Det allerede etablerte kurset «Klinisk farmasi og farmakoterapi» (omtalt i NFT nr. 11/2012) vil bli videreført inn i masterprogrammet (15 studiepoeng).
— I Trondheim er det et stort miljø med kliniske farmasøyter i sykehus. Forskning og tverrfaglig arbeid er sterkt forankret i det farmasøytiske miljøet ved St. Olavs Hospital og NTNU, forklarer Sund.
I tillegg har medisinsk teknologi vært et satsingsområde ved dette universitetet de siste 15 årene. Studentene vil få muligheten til å gjennomføre masteroppgavene i internasjonalt anerkjente forskningsmiljøer innen for eksempel drug delivery / nanomedisin og medisinsk bioteknologi.
— Vi har et sterkt ønske om at farmasøyter utdannet ved NTNU skal bli ettertraktet i forskningsmiljøer. Masteroppgaven vektes derfor med hele 52,5 studiepoeng, og målet vårt er å utdanne farmasøyter med svært god forståelse for evidensbasert medisin, utdyper Moestue.
— Oppbyggingen av studiet er basert på både formelle krav, krav i den kommende 3 + 2-modellen og områder NTNU har sin styrke på; klinisk farmasi og medisinsk teknologi, oppsummerer Sund.
Undervisningsressurser
NTNU gjør nå flere grep for å få undervisningsressursene på plass innen studiestart.
— Det kliniske farmakologimiljøet er i ferd med å samlokaliseres ved instituttet, og disse fagpersonene vil være en viktig ressurs for masterstudiet. En del av emnene i studieplanen er dessuten knyttet til allerede etablerte miljøer ved NTNU, mens det i andre emner vil benyttes undervisningsressurser fra HiNT. I tillegg er det ved Det medisinske fakultet opprettet en ny stilling for professor i farmasi i tilknytning etableringen av masterstudiet. Det forventes at professoratet blir besatt innen høsten 2014, noe som bidrar til å sikre tilstrekkelige undervisningsressurser, beroliger Moestue.
Han har også selv fått en liten førsteamanuensisstilling for å kunne undervise noe.
— Jeg håper dessuten det kan bli aktuelt å veilede en av studentene med en masteroppgave ved min avdeling. Jeg ser frem til å bli en del av et litt større farmasøytisk miljø ved NTNU, erkjenner han.
Nytt, lite og fleksibelt
Etableringen av et masterstudium i farmasi ved NTNU har fått ulik respons i bransjen – alt fra full støtte til noe skepsis.
— Å etablere et sterkt, farmasøytisk fagmiljø er utfordrende, men vi har god tro på at vi skal klare det. At det er noe skepsis, er helt naturlig. Det lever vi godt med, forteller Sund.
Hun har tro på at kombinasjonen av at de skaper noe nytt og lite – som er solid forankret i et etablert, akademisk miljø – gjør at de vil kunne være fleksible ved behov for endringer, for eksempel for å tilfredsstille lokale behov eller den nye 3 + 2-studiemodellen.
Rift om plassene
Det er 65 søkere til de 10 plassene ved det nye masterstudiet, 55 av dem med dette som førsteprioritet. Geografisk er det flest søkere fra Sør- og Nord-Trøndelag. Også utenlandske statsborgere har søkt. En relativt stor andel av søkerne avslutter bachelorgraden i dette semesteret.
— Vi kan ikke si noe sikkert om kvaliteten på søkerne før disse har ettersendt vitnemål, men jeg ser blant de som allerede har sendt inn vitnemålene at det ikke vil bli noe problem å fylle opp plassene med kompetente søkere, konkluderer Moestue.
(Publisert i NFT nr. 5/2014 side 18–19.)