Sveriges Farmaceuter var vertskap for sine nordiske søsterorganisa­sjoner på møtet i Stockholm 29.–30. august. Fra Norge deltok Farmaceutenes leder Rønnaug Larsen, generalsekretær Greta Torbergsen samt undertegnede, NFTs redaktør.

Utflukt: NFU-delegatene samlet utenfor logistikksenteret til ­Apotea, her sammen med et par av de ansatte ­(nummer to og fire til høyre). Foto: Erika Larsson

Satsing på e-helse

Den svenske farmasøytforeningen disket opp med et variert og aktuelt program. Seniorrådgiver Maria Bäcklund Hassel fra eHälsomyndigheten holdt et foredrag om fremtidsutsikter. Hun kunne fortelle at de har et utstrakt internasjonalt samarbeid om e-helse, blant annet gjennom EU, men også via et innovasjonspartnerskap med ­Frankrike og Tyskland samt deltakelse i det transnasjonale nettverket Global ­Digital Health Partnership (GDHP) hvor også ­Verdens helseorganisasjon (WHO) bidrar. eHälsomyndighetens friske målsetting er at innen 2025 skal Sverige være verdens beste land på e-helse. Hassel minnet dessuten om at i juni 2022 skal farmasøyter og annet helsepersonell få full tilgang til det nye registeret «nationella läkemedelslistan».

På programmet sto også en utflukt til Uppsala-regionen, som inkluderte et stopp på Läkemedelsverket som holder til i selve universitetsbyen. Her orienterte direktør Madeleine Wallding om den nasjonale legemiddelstrategien. Visjonen for dette arbeidet er riktig legemiddelbruk til nytte for pasienten og samfunnet. Målområdene er 1) effektiv og sikker legemiddelbruk, 2) ­tilgjengelige legemidler og likestilt bruk og 3) samfunnsøkonomisk og miljømessig ­bærekraftig legemiddelbruk.

Eventyrlige Apotea

Noen få mil vest for Uppsala ligger ­Morgongåva, det lille tettstedet hvor den hurtig­voksende nettaktøren Apotea har sitt enorme lager. Apotea.se er Sveriges første fullskala apotek som kun finnes på nett, det vil si uten noen fysiske butikker. Allerede i 2011 fikk de Läkemedelsverkets god­kjennelse til å drive nettapotek. Siden oppstarten har de hatt en eventyrlig ­utvikling, og i 2018 var ­omsetningen på hele 2 ­milliarder SEK. Sveriges største nett­apotek vokser med rekordfart, mye takket være at de lever opp til sitt eget slagord «raskt, billig og fraktfritt». Forsendelsen skal være hurtig, presis og uten ekstra kostnader for kunden.

Apotea er en stor farmasøytarbeidsplass hvor personalet jobber under tidspress. Skjermen lengst bak gir kontinuerlig ­informasjon om vareekspedisjoner og transportavganger.
Lageret med reseptpliktige legemidler befinner seg i et ­adgangskontrollert område i logistikksenterets 2. etasje.


I sortimentet inngår nå rundt 16 000 reseptfrie varer og 8000 reseptpliktige legemidler, og rådgivningen skjer via e-post, chat, telefon samt et kontaktskjema. ­Apotea.se sysselsetter i dag drøyt 650 ­personer hvorav 60–70 farmasøyter totalt på ­logostikksenteret i Morgongåva og ­kontoret i Stockholm. Mange av farmasøytene er ­organisert i Sveriges Farmaceuter, og de har sin egen «akademikerförening» i farmasøyt­foreningens apotekseksjon. NFU-deltakerne fikk møte noen av de tillitsvalgte på sin visitt hos Apotea og bivåne den nitide logistikken i det 38 000 kvadratmeter store lagerbygget.  

Opprydding etter omreguleringen i Sverige

Under posten «Hendt siden sist» kom det frem at det pågår en storstilt myndighets­initiert opprydding etter apotekmonopolets avskaffelse i Sverige i 2009. Omreguleringen har ført til dårligere legemiddeltilgang på apotekene og svekket rådgivningstilbud, ifølge den svenske regjeringen. I august 2018 tok de grep med ­daværende ­sosialminister Annika Strandhäll i ­spissen, som uttalte behovet for å «rensa upp» på området. Regjeringen tok således ­initiativ til å granske regelverket og styrke ­tilsynet. Blant flere viktig tiltak er kart­legging av utdanninger og kompetansekrav for råd­givning, og utredning om en eventuell ­subsidiert farmasøytisk tjeneste overfor ­definerte kundegrupper. Sveriges Farmaceuter er stort sett enig i de ­foreslåtte endringene, som de mener vil komme ­pasientene til gode.

Den svenske farmasøytorganisasjonen deltar i myndighetsstyrte utredninger og prosjekter innen helsesektoren, eksempelvis «God och nära vård», «Sammanhållen kunskapsstyrning» og «Nationellt Råd för e-hälsa 2025». Dette arbeidet anses som viktig å formidle til de drøyt 7000 medlemmene. Økt tilstedeværelse på arbeids­plassene er ellers oppgave nummer en for å holde antall yrkesaktive medlemmer på et stabilt nivå. Foreningen opplever for øvrig en god studenttrekruttering.

Jenny Harlin, förbundsdirektören i ­Sveriges Farmaceuter siden høsten 2016, har sagt opp sin stilling og slutter på ny­ året 2020. Hun er nå administrativ direktör, mens forhandlingssjef Martina Perzanowska er fungerende förbundsdirektör.

Liv laga for farmasøytisk industri på Island

På Island fortsetter antall apotek å øke. Antall apotekansatte farmasøyter øker ­tilsvarende, og etterspørselen etter kliniske farmasøyter er stor.

Coripharma har startet opp som CMO (Contract manufacturing organization) og er dessuten i gang med legemiddel­utvikling etter å ha overtatt FoU-delen til Teva (tidligere Actavis). Alvotech fikk sitt GMP-­sertifikat fra det islandske legemiddelverket i fjor høst. I klinisk utprøving har de påbegynt sin første fase III-studie av adalimumab og har flere andre biotilsvarende legemidler i utvikling.

Et nytt lovforslag på farmasiområdet ble offentliggjort i februar i år, hvorav ett ­forslag gikk ut på å fjerne veterinærers rett til å selge legemiddelprodukter. Dette skapte såpass store protester fra så vel bønder som den berørte yrkesgruppen, at den planlagte behandlingen i Islands ­nasjonalforsamling (Alltinget) i mai ble utsatt til oktober. Rettigheten er nå tatt inn igjen, men med en begrensning om at veterinærer må søke om lisens, den skal altså ikke gis automatisk. Et annet endringsforslag er at refusjonsbeslutninger nå skal foretas av Islands nasjonale universitetssykehus (Landspítali) og ikke av Legemiddelpris- og refusjonskomiteen som i dag.

Lóa María Magnúsdóttir, leder av den islandske farmasøyforeningen (Lyfjafræð­ingafélag Íslands, LFÍ) siden 2015, overlot ­stafettpinnen til Inga Lilý Gunnarsdóttir i mars. Magnúsdóttir har imidlertid valgt å fortsette sitt virke for LFÍ idet hun overtok stillingen som direktør etter at Sigríður Siemsen pensjonerte seg tidligere i år.

Ny utsettelse av helsereformen i Finland

I Finland er den store helseformen fortsatt ikke i havn. Arbeidet har pågått i mange år og påvirkes av politiske interesser og hvem som sitter med makten. Statsminister siden 2015, Juha Sipilä fra det ­finske Senter­partiet, leverte regjeringens avskjedssøknad i mars, kun en måned før ­riksdagsvalget i april. Regjeringen gikk av nettopp fordi de ikke fikk gjennomslag for sitt forslag til ny sosial- og helsereform. Sosialdemokratene ble det største partiet ved valget i vår, og Antti Rinne, landets første sosial­demokratiske statsminister på 16 år, leder nå en fempartiregjering. Det er foreløpig ikke annonsert noen tidsplan for helsereformen, men det antas at offentlig sektor som sådan vil fremheves og at privat ­sektor tones ned. Ifølge regjeringsprogrammet skal en handlingsplan for rasjonell farmako­terapi implementeres, i tillegg til å forbedre ­farmasøytiske tjenester.

Östra Finlands Universitet fornyer sitt utdanningsprogram. Den viktigste endringen i det nye bachelorprogrammet i farmasi er at fra 2019 inkluderes legemiddelgjennomganger i opplæringen. Masterprogrammet er for tiden også under fornyelse, og Finlands Farmaciförbund (Farmasialiitto) deltar aktivt i reformarbeidet.

Kamp mot unødig legemiddelbruk i Danmark

Pharmadanmark har vært svært aktiv på Folkemødet på Bornholm, Danmarks svar på Arendalsuka, og arrangerte i år flere debatter, blant annet om unødig lege­middelbruk og -avfall. Foreningen har påtatt seg oppgaven å lede an i denne kampen gjennom #StopMedicinspild. De definerer «medicinspild» som alle innkjøpte ­legemidler som ikke brukes riktig eller ikke brukes i det hele tatt, uønskede hendelser i helsevesenet som feilmedisinering og overmedisinering samt legemiddelavfall i natur og drikkevann. Dette er kort og godt et samfunnsproblem, som farmasøyter som faggruppe har et ansvar for å løse, ifølge Pharmadanmark.

Foreningen har det siste året ut­­ar­bei­det en ny medlemsstrategi for å styrke ­Pharmadanmarks posisjon som påvirker og utvikler i sentrale spørsmål for ­fremtiden. Mange forskjellige medlemmer har deltatt i dette arbeidet, og strategien har blitt ­diskutert på en rekke møter med alle ­seksjoner. Strategien skal presenteres på representantskapsmøtet i november.

Rundt 2000 av Pharmadanmarks ­med­lemmer er studenter. De er nå tilgodesett med stemmeberettiget plass i hoved­bestyrelsen i likhet med representantskapet. Studentene har også dannet en egen ­seksjon i foreningen, og de avholdt sitt ­første årsmøte våren 2019.

(Publisert NFT nr. 8/2019 side 34-36.)