Oljefondet har investert 1000 milliarder  i helse og farmasi

Oljefondet investerer først og fremst basert på den globale aksjeindeksen FTSE Global All Cap og eier litt i mange selskaper i alle bransjer over hele verden.

— Oljefondet investerer i over 9000 ­selskaper; helsesektoren og farmasi­sektoren er en vesentlig andel av det, sa Camilla Bakken Øvald, høyskolelektor ved Høyskolen Kristiania og forfatter av boken om Oljefondet, Drømmefondet, under ­Verdens farmasøytdag 25. september på Litteraturhuset i Oslo.

Oljefondet er nå på nesten 10 000 milliarder kroner, og ti prosent er investert i helse.

— Det er enormt mye penger som ligger i helse, slo hun fast.
Selv om Oljefondet eier små andeler i alle selskapene, er det heller ikke mange andre som har mye større eierandeler.

— Det betyr at vi er blant de største eierne i mange av de selskapene, sa hun og minnet om at det er det norske folk som eier fondet og at det er Stortinget som på vegne av oss bestemmer hvordan det skal investeres.

Bør kunne stille krav til selskapene

Som en av de største eierne i mange selskaper, har Norge derfor muligheten til å påvirke.

— Så vi må diskutere: Hva betyr dette for oss? Hva er konsekvensene? Hva er risikoen i at vi investerer i et selskap som kanskje bidrar til skade i andre enden. Hva er konsekvensene? Og er det ønskelig?

Oljefondet har noen etiske retningslinjer og utelukker investering i noen selskaper, men det er bare 125 aksjeselskaper på den listen, og det skal relativt mye til for å havne på den. Bakken Øvald mener det er på tide at vi diskuterer om vi skal endre retningslinjene for hvordan Oljefondet investerer og stille høyere krav til bærekraft og sosialt ansvar.

— Vi bidrar positivt til et selskap, og da bør det være mulig å stille krav til at de bidrar positivt ut i andre enden, sa hun og minnet om at de etiske retningslinjene er til vurdering av et offentlig utvalg og at det skal levere en rapport i juni 2020.

— Det å melde seg på når det er politikk­endringer i Oljefondet, det er viktig.

Hva kan fondet gjøre?

Seniorrådgiver på Folke­helseinstituttet, ­Chris­tine Årdal, fulgte opp Bak-­
ken Øvalds resonnement.

 — Hva kan vi tenke oss at Oljefondet kan påvirke, og hva slags innflytelse kan det bruke relatert til medisiner? spurte hun.

Hun trakk frem tre store internasjonale utfordringer rundt legemidler: Mange har ikke tilgang til vesentlige medisiner til en rimelig pris, det er lite forskning og ­utvikling rundt en del viktige sykdommer og noe ­legemiddelproduksjon har negativ effekt på miljøet.

Fondet kan gjøre mange grep, men hun påpekte at noen grep kan få negative effekter. Hvis Oljefondet for eksempel prøver å presse selskapene til å senke prisene, kan det føre til at selskapene trekker seg ut.

Årdal mener det kanskje er to veier å gå for å påvirke gjennom Oljefondet.

— Jeg ville tro at det best bet er å prøve å få selskapene til å bli transparente og ­forklare prissettingen, sa hun.

Hun viste blant annet til Biogen som ­produserer Spinraza og selger det for 1 ­million kroner per dose.

— Oljefondet har investert fem og en halv milliard kroner i biogenaksjer. Det er ganske betydelig. Vi eier én prosent av Biogen. Men vi har ikke bare aksjer, vi har rentepapirer. Vi har investert 430 millioner i obligasjoner, sa hun og mener det dermed gir grunnlag for påvirkning.

Hun tror også det kan være mulig å pålegge selskapene større krav til å ta vare på ­miljøet. Det er allerede en liten trend, med blant annet FAIRR, en samling ­investor­selskaper som setter krav til ­antibiotikabruken hos selskaper de ­investerer i. Det er også flere store internasjonale næringslivsledere som har gått ut og sagt at de skal ta hensyn til mer enn aksjeeierne.

Er det fondets oppgave?

Til slutt stilte Årdal spørsmål om det er ­Oljefondet og andre private selskaper sin oppgave å sørge for sosial rettferdighet og bedre klima.

— Vi kan ikke løse alt gjennom disse ­private selskapene. Vi må ha sterke, gode og effektive stater som lager regler.

I tillegg til Bakken Øvald og Årdal ­snakket utviklingspolitisk seniorrådgiver i Redd Barna, Kjersti Koffeld, om sitt arbeid for å få Oljefondet til å presse produsenter til å avslutte sin aggressive markedsføring av morsmelkerstatning, og kommunikasjons­direktør i UNICEF Norge, Jean-Yves Gallardo, snakket om organisasjonens arbeid.

Prisen Årets farmasøyt ble tildelt Anne Gerd Granås, professor ved Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo, som holdt et innlegg i etterkant av tildelingen (les intervju med henne på side 18). Verdens farmasøytdag ble arrangert av Norges Farmaceutiske Forening og  Farmasøyter Uten Grenser(FUG). Nestleder i Farmaceutene og leder i FUG, Ørjan Leiknes Apeland, loset deltakerne gjennom kvelden.

(Publisert i NFT nr. 8/2019 side 16-17.)