Legemiddelverkets revideringsforslag:

  • endre definisjonen av apotek
  • oppheve forbudet mot markedsføring av priser
  • oppheve forbudet mot passiv markedsføring
  • fastholde at merkevarer bør ivaretas gjennom eierskapsbegrensninger og forhandlingsplikt (hvilket gjør at alle apotek uansett må kunne tilby disse legemidlene)
  • tillate forsendelse av legemidler, reseptfrie også
  • fjerne kravet om politiattest for ledelsen hos apotekkonsesjonær
  • la behovet styre retten og plikten til å ha legemiddelutsalg
  • fjerne krav om sentral godkjenning av filialapotekbestyrer og apotekers stedfortreder ved langvarig fravær
  • liberalisere overgangsordningen mellom apotekere
  • mer fleksibilitet i adgangen til å lagerprodusere for salg til andre
  • mer fleksibilitet i adgangen til å gi advarsel (bør kunne gis eier og driver separat)
  • styrke plikten til å dokumentere ekspedisjonsarbeidet
  • forenkle lovteksten i apotekloven og -forskriften betydelig
  • vente med ny sykehusapotekregulering til utfallet av ESA-saken er klart (her kommer trolig endringer)

Merk: Helse- og omsorgsdepartementet ønsker selv å behandle spørsmålet om eierskapsbegrensninger og muligheten til å selge egne merkevarer, hvilket ikke er lov i dag. Legemiddelverkets holdning er at dette forbudet fjernes. 

— Dersom apotekene får markedsføre prisene sine, vil det åpne for en viss priskonkurranse, og det er positivt for kunden, sier forsker Kurt Brekke ved Norges handelshøyskole (NHH). Han har sett på ulike sider ved det norske legemiddelmarkedet.

— Kjøper blindt i dag
— I dag er det ikke lett for kunden å vite hvordan prisene ved ulike apotek og apotekkjeder varierer. De blir dermed lite prisfølsomme og kjøper gjerne blindt, sier han.

Per i dag har nemlig ikke norske apotek lov til å reklamere for legemiddelprisene sine. Dette til tross for at apoteket har en plikt til å opplyse kunden om pris slik at de har en reell mulighet for å sammenlikne.
— Prisopplysning er nødvendig for at kunden skal kunne velge billigste apotek, noe som skal være et av hovedformålene med apotek, innser nå Legemiddelverket. I sitt forslag til revidering av apotekloven foreslår de derfor å oppheve forbudet mot markedsføring av legemiddelpriser og rabatter – under forutsetning av at dette skjer på en måte som ikke fremmer unødvendige impulskjøp. Forslaget (se ramme) er sendt til Helse- og omsorgsdepartementet som er i ferd med å klargjøre det til høring.

Kurt Brekke ser ingen fare ved en slik liberalisering.
— Nei, generelt er legemidler lite prisfølsomme. Legene, forskriverne, bryr seg lite om pris og mesteparten av utgiftene dekkes jo av en tredjepart, Staten. Reguleringen på dette markedet er ellers så streng, blant annet for å hindre overforbruk av medikamenter, at jeg ikke kan forestille meg at en prisreklameliberalisering vil få veldig store negative konsekvenser, sier han.

— Må brukes med omhu
Også Legemiddelindustriforeningen (LMI) ønsker velkommen en oppmykning av regelverk om legemiddelprisreklame.
— Det er tidligere slått fast at apotekkjedene ikke konkurrerer på pris. Tillatelse til å annonsere priser kan bidra til mer reell priskonkurranse i apotek, mener LMI-direktør Pål Christian Roland.

Apoteker Bror-Lennart Mentzoni ved Kilen apotek i Sandefjord er ikke like sikker.
— Jeg er spent på hvilke konsekvenser dette kan få for apotekvesenet. Hvordan vil de store aktørene bruke denne muligheten? spør han retorisk.
— Allerede i dag ser vi hvor tungt de satser i reklamekampanjene sine. Hva skjer når de også får bruke pris som et virkemiddel? Jeg håper de ikke faller for fristelsen å bruke en slik mulighet til å kjøre tilbudskampanjer på legemidler, for det vil kunne føre til økt fokus på bruk og det er ingen tjent med, mener Mentzoni.
— Men jeg ser også at det kan være fornuftig å gi apotekene anledning til å opplyse om pris. For forbrukerne er pris en vesentlig del av beslutningsprosessen når de skal handle, vedgår han.
— Kilen apotek kommer nok også til å bruke en slik mulighet, men på en så nøktern måte som mulig. Vi kommer ikke til å endre måten vi markedsfører oss på, presiserer han og lover:
— Kundene våre vil for eksempel aldri oppleve et torsdagssalg av Paracet.

For litt over et år siden gjennomførte Sandefjord Blad en prissammenlikning mellom to kjedeapotek tilhørende Apokjeden og Mentzonis eget, som er frittstående. Resultatene viste at kjedeapotekene i noen tilfeller tok 200 prosent mer for et legemiddel enn Kilen apotek. I de fleste tilfellene, også på reseptfritt, kom det frittstående apoteket best ut.

— Håper du ikkeat en forenklet tilgang på prisinformasjon vil gjøre kunden mer prisbevisst og ditt apotek mer attraktivt?
— Vi ønsker ikke å være et billigapotek, understreker Mentzoni.
Apokjeden, Vitusapotek og Alliance apotek ønsker ikke å kommentere liberaliseringsforslaget fra Legemiddelverket.

(Publisert i NFT nr. 4/2008 side 13.)