Opptaksstans på erfaringsbasert master
Instituttstyret ved Farmasøytisk institutt (FI) har besluttet å ikke ta opp nye studenter til den erfaringsbaserte masteren i klinisk farmasi. Manglende økonomisk grunnlag er årsak til at etter- og videreutdanningsmuligheten nå forsvinner, foreløpig.
Instituttleder Henrik Schultz er på ingen måte glad for beslutningen som er tatt, men med bakgrunn i FIs økonomiske rammer var det en nødvendighet.
— Det er selvfølgelig trist, og vi skulle gjerne hatt på plass en finansieringsordning som kunne videreført tilbudet. I motsetning til grunnutdanning og forskning er ikke etter- og videreutdanning en tradisjonell universitetsoppgave. Men, det vil være viktig å få etablert en slik ordning for fremtidens farmasøyter – de må ha mulighet til å hente faglig påfyll i løpet av yrkeskarrieren.
Manglende midler og interesse
Ifølge instituttlederen mangler man mellom halvannen og to millioner kroner for å videreføre masterprogrammet. FIs tidligere henvendelser til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) om økonomisk støtte har strandet, noe man dessverre har flere eksempler på hos instituttet.
— Vi har, etter gjentatte henvendelser, ennå ikke fått svar på hva som skjer med tilskuddet vi er lovet for 2013 fra HOD. Det er rett og slett manglende respons på våre henvendelser, og jeg vet ikke hva dette skyldes, sier Schultz.
Han viser også til at det har vært en fallende interesse for den erfaringsbaserte masteren.
— Etter at det er opprettet et tilbud i Trondheim, er Helse Midt-Norge falt fra. Generelt har sykehusapotekene kjent sin besøkelsestid og satset på denne videre- og etterutdanningsmuligheten for sine ansatte. Men hvor er kjedene? De ønsker stadig nye oppgaver i apotek, og dette krever at man viser vilje til å skaffe sine ansatte det nødvendige kompetansegrunnlag.
Samtidig mener Schultz at NTNU må ha misforstått når det gjelder samarbeidsnivået som har vært mellom de to universitetene i utvikling av det nye studietilbudet i Trondheim.
— NTNU har fått VETT-midler, altså midler som har stått på bok etter at dette tilbudet ble lagt ned, de har ikke fått støtte fra Universitetet i Oslo (UiO). Programmet i Trondheim er et redusert tilbud i forhold til den erfaringsbaserte masteren i Oslo, og man har nok misforstått litt når man hevder dette er gjort i full forståelse med oss. Vi opplever dette som et konkurrerende tilbud, påpeker Schultz.
Han erkjenner at samhandlingen universitetene imellom kunne vært bedre enn den er i dag.
I vinden
— Klinisk farmasi er kommet for å bli, og jeg er en stor tilhenger av feltet. Det er derfor trist at etter- og videreutdanningstilbudet ikke fungerer, og det er et paradoks at myndighetene ikke tar tak i dette på et profesjonelt plan, sier Schultz.
Han mener universiteter og høgskoler har sin rolle på dette feltet, men understreker at det må følge friske midler med dersom man ønsker å skape noe konkret.
— FI ønsker å bidra på dette området, slår instituttlederen fast.
Det arbeides med å få på plass alternative løsninger, men så langt kan ikke Schultz gå særlig inn på hva dette innebærer.
— Det er ennå for tidlig å si noe om hva vi kan få til. Systemet gir oss rammer vi må forholde oss til, og ikke alle er like enkle å gjøre noe med. Jeg skulle gjerne sett av vi hadde mer klinisk farmasi i grunnutdanningen også, men det må ikke gå på bekostning av de andre feltene.
Man undersøker nå hva som må gjøres på det formelle plan for igjen å komme på banen med klinisk farmasi. Likeledes undersøkes muligheten for å tilby enkeltemner i klinisk farmasi, basertpå de eksisterende emnene i den erfaringsbaserte masteren.
— Jeg kan si så mye som at det jobbes bredt i UiO med dette, og jeg opplever å ha støtte fra sentrale krefter ved universitetet. Men, vi må altså forholde oss til HOD, Kunnskapsdepartementet (KD) og de regler og prosedyrene som gjelder.
FI skisserer også muligheten for å etablere en studieretning i klinisk farmasi innenfor det ordinære studieprogrammet i fremtiden. Per i dag er kapasiteten på FI sprengt med 69 studenter på 68 studieplasser.
— Vi tilbyr normalt flere plass enn de som ender opp her, og det er også et naturlig frafall i løpet av det første halvåret hvor enkelte studenter for eksempel får plass på førstevalget sitt. Når det er sagt har vi altså en svært stabil studentmasse som blir værende gjennom studieløpet, konstaterer Henrik Schultz.
— Et godt tilbud forsvinner
Tove Ytterbø, leder i Norges Farmaceutiske Forening (NFF), synes det er trist at den erfaringsbaserte masteren nå ser ut til å forsvinne. Samtidig er hun opptatt av å se videre mot nye videreutdanningsmuligheter.
— Vi har vært fornøyde med at det har eksistert et videreutdanningstilbud for farmasøyter, og det har vært et godt tilbud. Samtidig har vi vært klar over at det har vært problemer knyttet til videre finansiering i lengre tid. Studiet har vært midlertidig finansiert, sier Ytterbø.
Bredt samarbeid
— Sammen med Norsk Farmasøytisk Selskap og Norske Sykehusfarmasøyters Forening har NFF blant annet arrangert en konferanse om spesialistutdanning for å få frem hva vi ønsker. Samtidig har det pågått en utredning om offentlig godkjente spesialiteter i Helsedirektoratet.
Hun innser at man nå innen farmasien er tilbake på start.
— Det positive med dette er at vi nå har anledning til å legge kortene på ny med de erfaringer vi har gjort. Vi håper det åpner for fleksible løsninger, som for eksempel å ta fagene som har utgjort masteren individuelt over lengre tid. Dette kan føre til at flere får mulighet til å ta videreutdanning i en hektisk hverdag.
Trenger dialog
Yttebøs, og NFFs, målsetting er klar, man ønsker en offentlig godkjent spesialistutdanning.
— For å få på plass dette er vi avhengige av dialog med andre interessenter, også på arbeidsgiversiden, poengterer Ytterbø.
Hun håper arbeidsgiverne ser viktigheten av at deres ansatte bygger kompetanse.
— Så får vi sammen sørge for at bransjen får betalt for et bredere spekter av farmasøytiske tjenester.
NFF-lederen sider dette om hvordan hun ser for seg å legge kortene på nytt:
— Man må samsnakke innad i bransjen og enes om hva som er behovet og ønsket med en spesialistutdanning, hvilke typer spesialiteter man ønsker, hva bør utdanningen inneholde og hvordan skal den organiseres og, ikke minst, finansieres. Vi må ha med i tankene at vi er en liten gruppe, så spesialistutdanninger må være bærekraftige på sikt, understreker Tove Ytterbø.
HOD opplyser at FI har fått svar på sin henvendelse vedrørende midlene som er lovet for 2013, og at dette tilskuddet vil bli gitt i nær fremtid.
(Publisert i NFT nr. 2/2013 side 14–15.)