Den pensjonerte farmasøyten Annik Rindal har vært aktiv i Farmasøyter Uten Grenser (FUG) i mange år og besøkte i slutten av oktober FUG ­studentgruppe Oslo for å fortelle om sine og organisasjonens opplevelser ute i felten. Under hennes forrige tur, sammen med Marianne Saugestad til Haiti for opplæring i legemiddelhåndtering på en helse­klinikk på landsbygda, endte de med å sitte inne på gjestehuset i hovedstaden Port-au-Prince hele tiden på grunn av opptøyer mot presidenten.

— Vi kom ikke langt. Der var det så urolig og så mye opptøyer at vi var stuck. Hver dag trodde vi at vi skulle reise lenger sør, men hver dag fikk vi beskjed om at veiene var stengt, sa hun.

Alt hun fikk sett av Haiti, var et lite nabolags­marked og noen palmer og fjell fra vinduet sitt og brennende bildekk og stokker over veiene fra en sprekk i porten.

Etter ni dager fikk de beskjed om at UD anbefalte alle nordmenn å dra hjem. Siden det ikke så ut som farmasøytene fikk gjort noe, dro de hjem.

— Det var egentlig en ganske mislykket tur, slo Rindal fast.

Les også: FUG og Farmaceutene håper farmasøyter får fri til frivillig arbeid

Må kanskje finne annet land

Rindal synes det er synd at de ikke fikk gjort det de skulle siden FUG begynte å få et system i Haiti, de hadde kontakt med FUG Canada for å besøke et sykehus og de hadde en avtale om å jobbe med studenter ved universitetet. Hun har fulgt litt med på nyhetene, ser at situasjonen ikke bedrer seg mye, og hun er usikker på om det er mulig å satse mer i Haiti i nærmeste fremtid.

— Jeg tror nesten vi må se oss om etter et annet samarbeidsland, sa hun.

Zambia

Rindal har dog hatt mer positive opplevelser på oppdrag fra FUG tidligere.

— 2009 var jeg så heldig å få reise til Zambia.

Da var hun og Hege Amundsen fem uker ved Saint Francis’ Mission Hospital sørøst i Zambia nær grensen til Malawi. Saint ­Francis er referansesykehus for 1,5 ­millioner mennesker.

Zambia har få utdannede farmasøyter, og mange som jobber på apoteket har ingen formell utdanning. Det er ingen krav til ­farmasøytkontroll, og ekspedisjonene ­dokumenteres ikke på apoteket. Oppdraget til de to farmasøytene var å observere og foreslå nye prosedyrer, og det resulterte i tre nye prosedyrer.

I 2011 var hun tilbake i Zambia for å lage en rapport om hvordan forslagene fra de besøkende farmasøytene ble fulgt opp.

— Jeg er lei for å si at det hadde ikke blitt så mye som jeg hadde håpet.

Hun ser at opplegget muligens burde være annerledes eller at de kanskje skulle grepet tak i andre utfordringer.

— Kanskje våre vestlige petimeterting ikke fungerte så godt der nede. Kan hende det var bra som det var, undrer hun i etterkant.

At resultatet av innsatsen til FUG ikke ble så tydelig, betyr dog ikke at hun mener det var unyttig. De to som dro nedover følte de lærte mye, og hun forteller om mange diskusjoner og samtaler om legemidler og legemiddelhåndtering med de ansatte på apoteket ved Saint Francis’ Mission ­Hospital, og hun antar de også fikk noe ut av det.

Hun viser også til at FUG har og har hatt flere prosjekter som har vært mer suksessfulle. I Etiopia deltar FUG på et undervisningsprosjekt for kreftleger og gir opplæring i cytostatikabehandling.

— Det er et veldig fint prosjekt.

Nysatsing for studenter

Farmasøyter Uten Grenser studentgruppe Oslo har en håndfull aktive medlemmer, men trekker noen titalls interesserte på arrangementene sine. De har i det siste gjort en innsats for å rekruttere flere. Blant annet har de endret navn for å få med studenter fra Oslo Met og har fått med noen studenter derfra i styret.

Styremedlemmene er enige om at FUG er den mest interessante ­studentgruppen de kan delta i. Der har de muligheten til å bruke det de lærer til noe nyttig for andre og samtidig oppleve andre land og kulturer. De ser også fordeler med at FUG er en liten organisasjon. Da er det lettere å få gjennomslag for egne ønsker og prosjekter, og det er lett å bli med på spennende prosjekter. To fra studentgruppen skulle egentlig være med på årets tur til Haiti, men fikk ikke fri fra den obligatoriske undervisningen og måtte derfor takke nei.

— Det var kanskje like greit at vi ikke fikk sendt to stykker til Haiti i år, smilte leder Lisa Nguyen.

— Men vi jobber for at det skal være mulig for studenter å få et innblikk i hvordan det er, la hun til.

(Publisert i NFT nr. 9/2019 side 19)