Institutt for farmasi (IFA) ved UiT – Norges ­arktiske universitet har siden høsten 2012 ­tilbudt en 2-årig masterutdanning i farmasi. Det har fra første stund vært mulig for alle med ­bachelorutdanning i farmasi å komme inn, ­uavhengig av utdanningssted. 

Eget tilbud ved IFA

For å få dette til­ har IFA tilbudt et påbygningsemne i ­farmasøytiske fag for ­bachelorer fra Oslo Met og fra Nord universitet. Grunnen til dette er at bachelor­programmene fra disse to stedene har hatt 6 ­måneders apotekpraksis, mens UiT har hatt 4 måneders praksis i bacheloren og 2 måneder i masteren. 

­­— Mens masterstudentene med bakgrunn fra UiT har vært ute i sin 2 måneders apotekpraksis, har masterstudentene med bakgrunn fra de andre ­studiestedene tatt påbygningsemnet, forteller Marit Waaseth, førsteamanuensis ved UiT og emneansvarlig for påbygningsemnet.

­— Studentene har på den måten hatt et tilnærmet likt utgangspunkt etter de to første månedene av ­masterutdanningen, legger hun til.

Mindre behov

I 2017 la Oslo Met og Nord universitet om sine ­studieplaner i tråd med 3 + 2-modellen og med ­felles nasjonale læringsutbytter på programnivå. Det ble i tråd med dette også innført 4 måneders praksis i bacheloren. De første bachelor­kandidatene etter denne ordningen vil uteksamineres våren 2020. Ved videre studier skal bachelorer med bakgrunn fra Oslo Met og Nord universitet ut i apotekpraksis i masteren på samme måte som bachelorer med bakgrunn fra UiT.

— Vi ser at mange ønsker å gå videre på en ­master rett etter at de har fullført bacheloren. De fleste søker seg inn enten samme år de er ­ferdige eller året etter. Dette betyr at antall master­studenter som har behov for påbygningsemnet vil være begrenset fremover, sier Janne E. Mjelle, førstelektor og programkoordinator ved UiT. 

Siste sjanse høsten 2020

Høsten 2020 blir siste gang påbygningsemnet gjennomføres. 

— Det er flere elementer som spiller inn på ­av­­gjørelsen. For det første lar det seg ikke forsvare ressursmessig å drifte et emne når antallet ­studenter er under et visst nivå. For det andre kreves det endringer i studieplanen for å få logistikken rundt master­praksisen til å gå opp, i tillegg til endringer for å møte kravene i de nye retningslinjene (RETHOS) som skal tre i kraft fra høsten 2021, opplyser Mjelle. 

— Bachelorfarmasøyter som har utdanning etter gammel ordning med 6 måneders praksis, vil fortsatt være kvalifisert for opptak til masteren, men det vil da forventes at man setter seg inn i en del fagstoff og teori på egen hånd, noe som for mange vil oppleves krevende. I tillegg må man ut i to ekstra måneder med praksis, supplerer Waaseth.

(Publisert i NFT nr. 3/2020 side 29.)