Piller til eldre: Mer til skade enn til hjelp?

Tekst: Sidsel Skotland, frilansjournalist

— Det finnes ingen undersøkelser som viser at benzodiazepiner virker på eldre, og svært få som viser at psykofarmaka hjelper dem, sier Geir Selbæk, psykiater og stipendiat ved Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. Man kan nemlig ikke overføre direkte til eldre fra studier gjort på yngre, for det er mye som fungerer annerledes.

Det man derimot vet er at psykofarmaka gir store bivirkninger for denne gruppen, blant annet fordi gamle mennesker er mer utsatt for dette. Særlig får demente store bivirkninger, for disse har en hjerneskade som gir ekstra sårbarhet.

En mulig bivirkning ved bruk av flere typer psykofarmaka er øking av demenssymptomer som kognitiv svikt.

— Vi ser ofte at de gamle blir mer desorienterte når de går på disse medisinene, og at de kommer tilbake til det opprinnelige kognitive funksjonsnivå når medisinen blir tatt av.

Seks legemidler daglig
— I Sverige er det ikke uvanlig at beboerne tar opptil 10 legemidler daglig, og fem av dem kan være psykofarmaka. Er det tilsvarende i Norge?

— Ikke fullt så ille. Vi fant at pasienter i norske sykehjem i gjennomsnitt får seks legemidler daglig – og i gjennomsnitt 1,4 psykofarmaka, altså antipsykotiske midler, antidepressiva, beroligende midler, sovemedisiner og antidemensmidler.

73 prosent av klientene bruker fast ett eller flere psykofarmaka, og 38 prosent av dem bruker antidepressiva.

Geir Selbæk var i 2005 prosjektleder for en undersøkelse med utgangspunkt i 1163 sykehjemspasienter i fire norske fylker. Artikkelen fra denne undersøkelsen, «The prevalence of psychiatric symptoms and behavioural disturbances and the use of psychotropic drugs in Norwegian nursing homes», ble i 2006 publisert i International Journal of Geriatric Psychiatry. Gjennomsnittsalderen for beboerne i undersøkelsen er 84,6 år, og hele 80 prosent lider av demenssykdommer.

Brødskive og melk
— Tidligere generaldirektør i den svenske Socialstyrelsen, Barbro Westerholm, sier i tidsskriftet a&n (nr. 06/06) at det i Sverige er mye feilaktig og unødvendig forskrivning av bensodiazepiner til eldre – særlig for søvnproblemer. En brødskive og et glass melk når en våkner om natta ville hjelpe like godt. Hva tenker du om det?

— Vi vet ikke fra undersøkelsen om dette er unødvendig bruk, men vi vet at sykehjemmene har lite legeressurser. Det kan nok gi litt tilfeldig medisinering.

På sykehjemmene er det også lite kunnskap blant personalet om legemidler og eldre, og lite kunnskap om alternativer til medikamentell behandling – eksempelvis psykososiale tiltak som miljøbehandling i form av musikkterapi og andre typer sansestimulering som massasje eller aromaterapi, minnegrupper, fysisk aktivisering og trim. I noen tilfeller vil psykoterapeutiske behandlingsformer, gjerne i grupper, kunne være et godt alternativ.

Strukturelle endringer i boforhold, og i sammensetning av pasienter er også grep som kan tas.

— Det at vi vet lite om effekten av psykofarmaka hos eldre, men derimot har kunnskap om de alvorlige bivirkningene de gir, gir grunn til bekymring for de store mengdene som deles ut. Vi må satse mer på de gode alternativene, mener Selbæk.

Jørgen Bramness, psykiater og forsker ved legemiddelepidemiologisk avdeling ved Nasjonalt folkehelseinstitutt, deler Selbæks bekymring.

— Med mer enn tre medikamenter mister vi oversikten over interaksjonseffekten medikamentene har på pasienten, forteller han.

Overdreven tro på sovemidler
Særlig er Bramness bekymret for den økende bruken av sovemidler de siste ti årene.

— 20 prosent av alle 80-åringer tar sovemedisin, og dette er 80-åringer utenfor institusjon. Vi må gå ut ifra at bruken er enda høyere på institusjonene. Det er en overdreven tro på hva sovemidler kan bidra med, og at det er lett å undervurdere hvor mye man sover. Målinger viser at mange sover mer enn de tror uten piller. Samtidig viser studier at man også overdriver hvor godt man sover med sovemidler. Det er ofte det å ligge og vente på søvnen som skaper opplevelse av søvnløshet. Tar man sovemedisin sovner man raskere, og selv om man våkner utover natta vil man likevel oppleve at sovemedisinene har virket, sier psykiateren.

De nye benzodiazepinliknende sovemedisinene virker muligens noe bedre, men forbedringen forsvarer ikke den enorme økingen i sovemiddelbruken disse nye medikamentene har forårsaket.

— Forbruket av sovemidler har økt med mer enn 60 prosent etter at disse midlene kom på markedet!

Negative samfunnskonsekvenser
Det er en viss avhengighetsproblematikk rundt benzodiazepiner som for eksempel Vival, Valium og Xanor. Det er også grunn til å tro at de nyere sovemidlene kan skape en form for avhengighet.

Disse medikamentene er først og fremst utskrevet for bruk i korte perioder. Men en ser at eldre ofte bruker dem over måneder og år, riktignok i mindre doser enn det som anses som maksimums daglige doser.

— Dette kan være en slags lært hjelpeløshet: Medisinene blir noe man MÅ ha når livet er vanskelig. Vi kaller dette for pseudoterapeutisk langtidsbruk, en lært avhengighet. Om dette skal betegnes som bruk, misbruk eller avhengighet er åpent, og et filosofisk spørsmål.

Bramness er redd for å moralisere over hver enkelt persons bruk av medikamenter, men mener at det i et samfunnsperspektiv må være et mål å redusere bruken, særlig av benzodiazepiner, på grunn av samfunnskonsekvensene:

— Disse medisinene gir økt ulykkesrisiko i trafikken, og de øker faren for fallulykker. Eldre som faller og brekker lårhalsen kommer seg ofte ikke tilbake til den tilstanden de var i før bruddet.

—Dessuten vil medisiner tatt for somatisk sykdom, ofte nødvendige medikamenter, kunne skape uheldig interaksjon med sovemidlene og andre psykofarmaka - til og med forgiftning, advarer forskeren, og minner om at bruken av smertestillende opioidpreparater som Paralgin Forte også stiger med alderen.

(Publisert i NFT nr. 5/2008 side 15–16.)