Profesjonen kan dø hvis farmasøyter ikke tar tak i utviklingen
Farmaceutene ser for seg flere retninger hvor farmasiprofesjonen kan utvikle seg i fremtiden. For å unngå skrekkscenarioene og oppnå drømmescenarioene vil Farmaceutene aktivt være med og forme profesjonens utvikling.
Lys fremtid for farmasøyter?
Noe av grunnlaget for scenarioarbeidet er rapporten Helse-Norge 2040 – hvordan vil framtiden bli? skrevet for Helsedirektoratet. Den peker på to sentrale trekk som blir avgjørende i fremtidens helsevesen: I hvor stor grad vil det offentlige ta i bruk arbeidsbesparende og velferdsfremmende teknologiske løsninger? I hvor stor grad vil det offentlige øke prioriteringen av helse- og omsorgssektoren?
For farmasøyter er det stort sett positiv lesning. Uansett hvordan de to trekkene utvikler seg, anslår rapporten at det blir behov for flere farmasøyter, spesielt de med mastergrad.
«Foreløpig er det ingenting som tyder på at det vil bli mindre bruk for vår legemiddelkompetanse i fremtiden – heller motsatt. Kompleksiteten rundt legemiddelbruk og -håndtering øker i takt med utviklingen av nye legemidler, og det blir mer og mer behov for spesialkompetanse», skriver Rønnaug Larsen i forordet til rapporten om Farmaceutenes 2030-scenarioer.
Sommeren 2019 inviterte Norges Farmaceutiske Forening (Farmaceutene) medlemmer fra flere deler av norsk farmasi til å diskutere hvordan fremtiden ser ut for profesjonen og hvordan foreningen og medlemmene vil at fremtiden skal bli.
— Det er viktig at profesjonen utvikler seg i takt med samfunnet rundt, men det er minst like viktig at vi som profesjon ikke bare lar ting hende oss. Vi må ta et aktivt grep om hvordan vi mener profesjonen bør utvikle seg, sier leder Rønnaug Larsen.
Hun understreker at det ikke er et mål å bevare farmasien bare for farmasøytenes skyld.
— Samfunnet trenger noen som har spisskompetanse på legemidler og bruken av dem, til beste for legemiddelbrukerne og pasientsikkerheten, og vi farmasøyter er nærmest til å se hvordan dette kan gjøres på best mulig måte, slår hun fast.
Rapporten som kom ut av scenarioarbeidet, Der det er legemidler, er det også farmasøyter – 2030-scenarioer for Norges Farmaceutiske Forening, var klar i desember 2019. Den formidles til samarbeidspartnere av foreningen, og foreningen vil bruke den som utgangspunkt for strategiplanlegging.
Les også: Feiret 25 år med farmasihistorie
Skrekk- og drømmescenarioer
Basert på en del viktige trender, som pasientens behov i sentrum, tverrfaglig kunnskap, samhandling, det digitale skiftet, persontilpasset medisin, beredskap og legemiddelproduksjon, utarbeidet farmasøytene fem drømmescenarioer og fem skrekkscenarioer:
• Farmasøyt i alle ledd eller farmasøyter i ingen ledd
• «Total care» eller «single care»
• I førersetet eller ikke med i bilen
• Livslang læring eller ingen læring
• Bærekraftig beredskap eller ingen beredskap
Tanken er å vise hvilke muligheter farmasøyter har, men også hva som kan skje hvis verken farmasøytene eller andre jobber for profesjonen.
I det første scenarioet skisserer rapporten for eksempel at farmasøyter er representert i alle ledd i 2030. Farmasøyter er med på utvikling og på å ta beslutninger, er med i hele verdikjeden fra forskning, utvikling og produksjon til salg og markedsføring og ikke minst legemiddelhåndtering og legemiddelovervåkning, og de er til stede i alle helsetjenester fra kommunen og oppover:
«Samlet sett har bruk av legemiddelkompetansen til farmasøytene ført til at pasienten har riktig legemiddelbruk tilpasset sitt sykdomsbilde, samtidig som det blir en stor reduksjon i bruk av helsemidler. Samfunnsøkonomien er bedre som et resultat av innsparing og bedre folkehelse.»
På den andre siden skisserer rapporten kraftige nedskjæringer og innføring av teknologi som fører til at farmasøyter og deres kompetanse ikke er synlig:
«Det har begynt å gå rykter om at yrket er på vei til å dø ut. I flere av de funksjonene der det var naturlig å ha farmasøyter tidligere, er disse nå blitt byttet ut med en annen type kompetanse.»
Må gjøre grep i utdanningene
Siden farmasiutdanningen legger mye av premissene for profesjonen, ble utdanning valgt som utgangspunkt for å diskutere fremtidsscenarioene.
Tankene som kom frem var blant annet:
• Utdanningskapasiteten bør økes fordi alle scenarioene forutsetter at farmasøytene er mer til stede og synlige.
• Kjennskapen til farmasøytyrket må økes, både hos folk utenfor farmasien, men også blant studentene for å gi dem bedre kjennskap til kompetansen de besitter og hvilke roller og yrker de kan få som ferdigutdannet.
• Farmasøytutdanningen må møte utfordringene med omstilling (digitalisering, samarbeid, bærekraft), og at man har en tydelig farmasøytisk grunnkunnskap.
• Alle rollene som farmasøytene skal inn i vil ha stor kompleksitet. Det må diskuteres om spesialisering skal innføres tidligere enn i dag og om det bør tilbys praksis utenfor apotek.
• Undervisningen bør legge mer til rette for tverrfaglig arbeid.
• Det er viktig å styrke IT-kunnskap ytterligere og sikre aktiv teknologisk deltakelse.
• Det er helt nødvendig å få på plass en obligatorisk, kontinuerlig etter- og videreutdanning som dekker langt mer enn apotekfarmasøytene (Apokus).
(Publisert i NFT nr. 2/2020 side 42-43)