Salget av nesespray fortsetter å øke
Salget av nesespray har økt hvert år de siste åtte årene, og trenden fortsetter i 2019. Økningen skjer i salg fra dagligvarebutikker.
Folkehelseinstituttet (FHI) melder at salget av reseptfrie legemidler økte i første halvår i år. Salget, målt i antall doser, økte med seks prosent sammenliknet med samme periode i fjor.
— Spesielt gjelder det salget av nesespray mot tett nese ved forkjølelse, skriver FHI på sin nettside.
Les også: Ibux og nikotinplaster mest pop på Rema
Sprayer mer og mer
De første seks månedene i 2019 ble det solgt 3,4 millioner slimhinneavsvellende nesesprayer. Dette er det nest mest kjøpte legemiddelet, etter paracetamol som også øker jevnt, i dagligvare.
Nesespraysalget har økt med sju prosent sammenliknet med første halvår 2018, og har stort sett økt jevnt siden 2011.
— Årets pollensesong startet tidlig, og var kraftig. Dette kan kanskje forklare noe av det økte salget av både nesespray og allergimidler, selv om slimhinneavsvellende nesespray til behandling av tett nese ved forkjølelse og akutt bronkitt ikke er anbefalt behandling mot tett nese som skyldes allergi, påpeker FHI og understreker samtidig at nesespray mot tett nese ikke bør brukes i mer enn ti dager sammenhengende.
Øker ikke i apotek
To av tre kjøper nesespray i dagligvarehandlene, og det er der økningen kommer. Salget fra apotek har vært noenlunde stabilt siden 2011.
Andelen reseptfrie legemidler som ble solgt i butikk utgjorde 56 prosent i første halvår i år, og ser ut til å være relativt stabil. Det er på samme nivå som første halvår 2018, da andelen var på 55 prosent.
FHI bemerker samtidig at utvalget av legemidler som tas inn av dagligvarebutikker, endrer seg lite, selv om Statens legemiddelverk utvider listen over hva som tillates solgt utenom apotek.
Ibuprofen og Paracetamol, nesespray, røykeavvenningshjelpemidler og allergimedisin utgjør 98 prosent av omsetningen av legemidler i dagligvarehandelen.
Like ille som tobakk
Sverre Karmhus Steinsvåg, avdelingsleder for Øre-nese-hals-avdelingen ved Sørlandet sykehus og professor II ved Universitetet i Bergen, mener nesespray er like ille som tobakk når det gjelder avhengighet og at det bør reseptbelegges.
Han forklarer i forskning.no at nesespray som brukes i over ti dager sammenhengende kan føre til betennelse som gjør slimhinnen hoven – og enda mer hoven enn den var i utgangspunktet.
– Da blir pasienten tett i stedet for åpen. Konserveringsmiddelet benzalkoniomklorid forsterker den negative effekten fordi den ødelegger flimmerhårene i neseslimhinnen, sa Steinsvåg til forskning.no.
Les også: Slimhinneavsvellende nesedråper/nesespray til små barn