— Dette er en unik sjanse for å bedre legemiddelbehandlingen av barn og viser hva farmasøyter kan bidra med, sier cand.pharm. Ingrid Grønlie i Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn.

Lik informasjon til alle
— Over halvparten av legemidlene som brukes til barn er ikke godkjent for denne pasientgruppen og vi mangler preparater som egner seg for barn, spesielt de minste. Det vil ta tid før effekten av EU-ordningen ses, derfor vil det fortsatt være behov for bruk av ikke-godkjente legemidler og bruk av godkjente legemidler utenfor godkjent indikasjon og dosering. Slikt bruk øker risikoen for feilmedisinering, opplyser hun.

— Nettverket har nå klart å sette ned egne tverrfaglige legemiddelutvalg ved alle de 22 barneavdelingene. Utvalgene består av lege, sykepleier og farmasøyt. Dette håper vi på sikt vil heve kompetansen på legemiddelbruk hos barn og hindre nettopp feilmedisinering.

— Og så håper jeg virkelig at sykehusapotekene vil avse tid til å jobbe med disse legemiddelutvalgene, sier Grønlie.

I 2005 ba Stortinget regjeringen om å legge forholdene til rette for å heve kompetansen på legemiddelbehandling av barn ved å opprette et nasjonalt, tverrfaglig kompetansenettverk. Det så dagens lys i mars i år ved barneklinikken på Haukeland Universitetssykehus, og ledes av barnelege Asle Hirth. Pilotprosjektet videreføres i 2010. Hovedformålet er å samle informasjon om hvilke legemidler som brukes til barn og på hvilken måte, og å spre denne kunnskapen til alle deler av helsetjenesten. Nettverket skal knyttes sammen i en virtuell møteplass.

— Barns beste er fokuset vårt. Ett virkemiddel er å skaffe alle den samme – og oppdaterte – informasjonen om legemidler til barn.

Inkorporerer informasjon
— I Storbritannia har de kommet lenger enn oss i dette arbeidet. Der har de blant annet samlet kunnskap om praksis og laget en håndbok, både på papir og elektronisk, i ikke-godkjent bruk av legemidler til barn: British National Formulary for Children (BNFC), som kan sammenliknes med Norsk Legemiddelhåndbok, forteller Grønlie.

— Innholdet er basert på litteratur, best-practice guidelines og et nettverk av eksperter, både farmasøyter og leger. BNFC har vært brukt på flere barneavdelinger i Norge i flere år og det er enighet i fagmiljøet om å bruke den som primærkilde, tilpasset til nasjonale veiledere som for eksempel for antibiotikabruk. Da ser vi det som vår oppgave å gjøre informasjonen tilgjengelig for flest mulig, for eksempel ved å lenke til den elektroniske versjonen av BNFC fra metodebøker og elektroniske forskrivningssystem som FEST/e-resept, sier hun.

— Helsedirektoratet har finansiert tilgang til BNFC via Helsebiblioteket, som er en viktig samarbeidspartner for oss, legger hun til.

— Hvilke andre tiltak satser kompetansenettverket på?

— Pasientsikkerhet er et viktig område. Vi har Enhet for pasientsikkerhet som samarbeidspartner, og skal samarbeide med dem for å kartlegge risikoområder for å forbygge feilmedisinering, forteller Grønlie.

— Som ledd i informasjon om hvilke legemidler som brukes til barn, har vi laget oversikt over preparater som brukes på godkjenningsfritak på vår nettside www.legemidlertilbarn.no, og laget lenke til apotekpreparater på Apotekforeningens nettside.

— I samarbeid med Barnelegeforeningen har vi siden 2004forsøkt å få myndighetene til å forenkle prosedyrene for refusjon for visse legemidler til barn.

Mye er altså satt i gang i spesialisthelsetjenesten og på politisk plan.

— Primærhelsetjenesten gjenstår. Der har vi foreløpig få kontaktpunkter, så det skal vi også jobbe med fremover.

(Publisert i NFT nr. 12/2009 side 11.)