Samordning av farmasiutdanningene
Utvalget for utredning av modeller for farmasøytisk utdanning i Norge jobber nå med å se om man kan få til en bedre utdanningsmodell for bedre integrering for utdanningene bachelor og master i farmasi.
— Et utvalg jobber nå med å skaffe grunnlag for hvordan man skal få til en
bedre samordning av utdanningene og kartlegge hvilken undervisning som gis på de ulike stedene, sier Karen Marie Ulshagen (bildet), leder for Det nasjonale profesjonsråd for farmasiutdanning.
Utvalget skal så foreslå mulige alternative modeller for en fremtidig farmasøytisk utdanning i Norge. Utvalget består av en ansatt fra hver utdanningsinstitusjon samt en student med erfaring fra begge utdanninger, representanter fra Norges Farmaceutiske Forening, Apotekforeningen, Legemiddelindustriforeningen og Helsedirektoratet.
De modeller som foreslås skal ikke kreve omorganisering eller noen sammenslåing mellom eksisterende utdanningsinstitusjoner.
— Dette er en prosess som fortløpende har pågått fordi vi ønsker mer kontinuitet i utdanningene. På møtet i Nasjonalt råd for profesjonsutdanning i farmasi i november i fjor, fikk vi blant annet høre om erfaringer fra Finland, forteller Ulshagen.
På møtet holdt professor Jouni Hirvonen fra Universitetet i Helsingfors et innlegg. I Finland har de lang erfaring, og har siden 1994 hatt bachelor og master i farmasi i et 3 + 2 års utdanningsløp, parallelt med en femårig integrert mastergrad.
— En samordning av utdanningene er viktig fordi vi ser at det er et unødig ressurstap forbundet med dette, der reseptarer må bruke uforholdsmessig lang tid for å kunne ta en master.
— Vi ønsker en modell som støtter fleksibilitet og gir mobilitet nasjonalt og internasjonalt mellom utdanningsinstitusjoner. En bachelorgrad i farmasi må kunne kvalifisere for opptak til masterstudier i farmasi, samtidig som den fortsatt må kunne kvalifisere for autorisasjon og ekspedisjonsrett, sier Karen Marie Ulshagen.
(Publisert i NFT nr. 6/2009 side 6.)