Ser pasienten bedre
Studenter i klinisk farmasi opplever allerede å ha fått økt kompetansen sin. Og anbefaler andre å gå samme vei.
Klinisk farmasi
- Masterstudium som startet ved UiO i september 2009
- Treårig prøveprosjekt
- 14 av 15 plasser ble fylt opp i fjor
- Én kvote for sykehusapotekansatte, én for primærapotekansatte
- Tre hovedlærere og flere gjesteforelesere i aktuelle tema
- To undervisningssamlinger per semester i to år
- Masterprosjekt full tid et halvt år
- Søknadsfristen er 15. april
I høst startet fjorten studenter på et flunkende nytt erfaringsbasert masterstudium i klinisk farmasi ved Universitetet i Oslo. Resultatene lar ikke vente på seg.
— Behovet er der
— Jeg har allerede fått en viktig spisskompetanse som både hjelper meg i den jobben jeg gjør for Sykehusapoteket ved Rikshospitalet nå og som klinisk farmasøyt i det tverrfaglige miljøet på sykehusets avdeling, sier Niklas Nilsson, som har jobbet ved Rikshospitalet siden 2005, da han var ferdig utdannet i Göteborg.
Apoteker Pernille Solberg Nymoen ved Boots apotek Strømmen har liknende erfaringer:
— Det har blitt mye morsommere å ekspedere kundene. Jeg har mer å bidra med i forhold til rådgivning; har lært å se pasienten bedre, sier hun.
— Jeg håper masterstudiet i Norge vil øke interessen for klinisk farmasi. Faget er i sin spede begynnelse i Norge, men er definitivt kommet for å bli. Og behovet for oss er der, mener Nilsson.
Ett år som klinisk farmasøyt på barneklinikken ved Rikshospitalet og fire ukers praksis ved infeksjonssengeposten på Ullevål har vist ham det.
— Vi er legemiddelekspertene og det er et klart behov for oss i tverrfaglige team ute på sykehuspostene, sier han.
— Men farmasøyter må bli enda bedre og det vil masterstudiet hjelpe oss med, ifølge Nilsson.
Klinisk kompetanse i primærapotek
Vel et halvt år inne i det nyopprettede studiet, ser prosjektleder og professor Espen Molden lyst på fortsettelsen:
— Alle studentene bestod første kurs med gode prestasjoner og vi har fått finansiering over statsbudsjettet også for inneværende år, forteller han.
Første kull er nesten fulltallig, etter stor søkerinteresse i fjor på denne tiden.
— Men vi fikk ikke fylt opp primærapotekkvoten, så vi håper på flere søkere fra det segmentet i år, sier Molden.
— Bransjen satser sterkt på å innføre helsetjenester i apotek. Det kan de ikke tilby uten klinisk kompetanse. Selve masterprosjektet må være knyttet til studentenes arbeidssted. Slik sett tror jeg studiet i seg selv vil være utviklende for prosjektet helsetjenester i apotek, mener Molden.
— Jeg håper de ferdige kandidatene kan virke som kliniske farmasøyter både på sykehus, i sykehjem og i primærapotek i fremtiden, sier han.
Pernille Solberg Nymoen ser også et klart behov for kliniske farmasøyter i primærhelsetjenesten.
— I Boots apotek har vi et stort fokus på farmasøytiske tjenester, både i apoteket i form av legemiddelsamtaler og gjennom tilbud om legemiddelgjennomganger i sykehjem. Kanskje kan vi også samarbeide bedre med allmennlegekontorer i fremtiden, sier hun.
(Publisert i NFT nr. 3/2010 side 15.)