Sosialt ansvar for global tilgang til medisiner
Åpenhet. Engasjement. Prispolitikk. Forskning. Etikk. Distribusjon. Menneskerettigheter. Store ord eller faktiske suksesskriterier for å sikre lik tilgang til legemidler for alle? Farmasøyter Uten Grenser (FUG) tok spørsmålet til debatt tidligere i vår.
Last ned hele artikkelen med tabell i pdf-format.
FUG arrangerte sitt årlige debattmøte om globale legemiddelspørsmål i Oslo 7. mars, og manet denne gangen til meningsutveksling om sosialt ansvar for bedre global tilgang til medisiner. Markus Moe, journalist og ansvarlig redaktør i Dagens Medisin, ledet et kompetent panel og et engasjert publikum gjennom debatten.
Rangering av innsats
— Millioner av mennesker i verden har ingen eller dårlig tilgang til medisiner. Hva kan markedet, investorer, myndigheter, donorer og forbrukere gjøre med dette? innledet Knut Kjær sitt foredrag før debatten. Kjær er medlem i fagutvalget i Access to Medicines Foundation og tidligere leder av oljefondet.
— En forutsetning for å kunne gjøre noe som helst er tilgang på informasjon, og Access to Medicines Index er en rangering av de 20 største forskningsbaserte legemiddelfirmaenes arbeid med å gi bedre tilgang til legemidler globalt, målt etter et bestemt utvalg kriterier som påvirker hvor klok tilnærming disse selskapene har til markedet (figur 1, se pdf). Det dreier seg om kriterier som for eksempel forskning og utvikling, prispolitikk og patentpolitikk, forklarte han.
Målet med indeksen er å stimulere legemiddelindustrien til en positiv endring, slik at stadig flere får tilgang til medisiner.
Troner toppen
GlaxoSmithKline plc. (GSK) troner toppen på Access to Medicines Index fra november 2012.
— Jeg er svært stolt av denne plasseringen, bekreftet Åge Nærdal, administrerende direktør i GSK Norge.
— I tillegg til at vi som jobber i GSK føler oss oppriktig stolte, gjør denne posisjonen at det også er enklere å rekruttere gode medarbeidere. Vi ser dessuten at det er god lønnsomhet i å arbeide seriøst med sosialt ansvar, utdypet han.
GSK er ikke like stolt over alle sider av sin historie, innrømmet Nærdal, og viste blant annet til juridiske saker de har vært involvert i rundt patenter og markedsføring av legemidler.
— Nå har vi tatt tak i hele virksomheten, og latt sosialt ansvar bli en del av vår kultur, konstaterte GSK-sjefen.
— Vi ser at det er smart å ha en strategi for å gjøre legemidler og vaksiner så tilgjengelige og rimelige at folks helse blir bedre. På lang sikt vil det skape et marked for oss. Vi har gjerne et 30-årsperspektiv på investeringene våre, poengterte han.
Fra salen ble det stilt spørsmål om hva den egentlige motivasjonen for GSK er; å hjelpe de fattige til bedre helse, eller å skape et marked? Nærdal mener det som er best for samfunnet er det som driver GSK, og at dette perspektivet hver dag gjør det meningsfylt å gå på jobben. Men han understreket også at denne arbeidsmetoden forutsetter at det skapes lønnsomhet på sikt.
Å prise legemidlene i forhold til de ulike landenes betalingsevne er et av kriteriene som blir målt i Access to Medicines Index.
— GSK forsøker å prise produktene på denne måten, men det paradokset at norske legemiddelmyndigheter har presset prisene til å være blant de laveste i Europa vanskeliggjør en slik prispolitikk for legemiddelindustrien, forklarte Nærdal, og fikk støtte fra seniorrådgiver Erik Lundeby, som arbeider med etikk og samfunnsansvar i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).
Samfunnsansvar i praksis
— En ansvarlig virksomhet tar blant annet hensyn til menneskerettigheter, arbeider etter etiske retningslinjer og mot korrupsjon. Itillegg må virksomheten ha en oppriktig tro på at de kan bygge opp et bærekraftig marked samtidig som man driver lønnsomt, presiserte Lundeby.
Han forklarte videre at det på lang sikt kan være lønnsomt å bidra til at utviklingsland settes bedre i stand til å kunne bli et marked.
Lundeby ser likevel at det å arbeide med samfunnsansvar byr på utfordringer for legemiddelindustrien.
— Isolert sett er det ofte ikke lønnsomt å forske på og utvikle legemidler mot eksempelvis tropesykdommer. Mange av landene det her er snakk om har dessuten en elendig infrastruktur og problemer med distribusjon av medisiner, påpekte han.
Byråkrati og korrupsjon er også store utfordringer for bedrifter som ser muligheter i disse markedene.
— Her må landene selv ordne opp for at det skal være mulig for bedrifter og andre å arbeide for at alle som trenger medisiner skal få det, og land i hele verden må ta plass i brede partnerskap som støtter utviklingen, mente NHOs representant.
Medisinen må frem
— Det er nok insulin og medisiner mot diabetes i verden. Men likevel dør mennesker av diabetes, påpekte assisterende generalsekretær i Diabetesforbundet og nestleder i Atlas-alliansens styre, Gro Holstad.
— Årsakene kan være nasjonale, økonomiske utfordringer, at medisinene forsvinner under distribusjonen eller at de som trenger disse medisinene ikke har råd eller har for lang vei til helsestasjonen. Det er hjerteskjærende å høre historier om familier som sulter og lider nød fordi et familiemedlem har diabetes, sa hun.
Den internasjonale diabetesføderasjonen arbeider aktivt med å redusere prisene på insulin og medisiner, og ulik prissetting avhengig av betalingsevne er et viktig mål for dem. Diabetesforbundet etterlyser dessuten kortreiste legemidler ved at de i større grad kan produseres lokalt.
— Her må legemiddelindustrien på banen, og må dele patenter på en slik måte at det ikke går ut over kvaliteten, kommenterte Holstad.
Globale briller
— Diskusjonen rundt hvordan verdens befolkning skal få tilgang til nødvendige medisiner er knapt endret gjennom de siste 20 årene, og det er rett og slett pinlig å høre at diabetikere dør på grunn av mangel på insulin og medisin, fastslo Margrethe Sunde, administrerende direktør i Boots Norge.
Hun mener det kreves et opp-riktig engasjement for å komme videre, og at det ikke holder at samfunnsansvar bare blir fagre ord og noe man kan «huke av» for å ha gjort. Sunde registrerer at yngre farmasøyter engasjerer seg stadig mer, og tror at den nye generasjonen farmasøyter ikke vil finne seg i arbeidsgivere som ikke tar samfunnsansvar.
— Farmasøyter må komme ut av skapet, og engasjere seg i debatten, påpekte hun.
Sunde har sett at globalisering kan gi stor makt, og at den kan utnyttes til å gjøre gode, globale prioriteringer.
— Se for eksempel hva som er oppnådd gjennom det internasjonale vaksinefondet GAVI Alliance.
Hun minnet også om at utnyttelse av teknologien gir store muligheter for billigere produksjon av legemidler.
Hva kan jeg gjøre?
Knut Kjær hadde ikke hørt om FUG før han ble spurt om å delta på møtet.
— Men akkurat nå er jeg faktisk blitt medlem, informerte Kjær på tampenav debatten, og viftet med innmeldingsslippen.
Sluttreplikken falt i god jord hos styreleder i FUG, Anne Sveaass, som fulgte opp med en oppfordring til oss alle om å spørre oss selv; hva kan jeg gjøre for at alle, uavhengig av økonomi og bosted, får de medisinene de har behov for, når de har behov for dem?
(Publisert i NFT nr. 4/2013 side 25–27.)