— Man ønsker at denne problem­stillingen skal diskuteres, og jeg er derfor blitt bedt om å ta dette opp i profesjonsrådet, ­forteller Schultz.
Manglende språkkunnskap og for­midlingsevne har havnet i søkelyset den seneste tiden, og er et høyaktuelt tema i apotek. Det er i EUs profesjonsdirektiv krav om at man skal beherske det lokale språk for å kunne utøve sitt virke som ­farmasøyt. Kravet ble ytterligere utdypet ved revisjonen i 2013 (2013/55/EU).

Bekymret
— Det er klare bekymringer knyttet til manglende språkkunnskap i kombinasjon med å arbeide med informasjons­formidling. Apotekforeningens satsing Medisinstart er et illustrerende eksempel. Tiltaket er godt, men krever at man evner å formidle, påpeker Schultz.
Temaet kommer altså opp i neste ­ordinære møte i Nasjonalt profesjonsråd for farmasiutdanning, som holdes til høsten.

Svake studenter
Instituttlederen medgir at problematikken er kjent ved Farmasøytisk institutt i Oslo.
— Deler av studentmassen har dårlige språkkunnskaper, og dette gjelder nok i enda større grad de som søker opptak via en jevngodhetsvurdering, sier han.
Schultz mener testing kan være veien å gå.
— Om det kalles Bergenstesten eller test i norsk på høyere nivå, så er nok dette en mulig vei å gå for å sikre at ­studentene har tilfredsstillende ­språkkunnskaper. Legene er langt strengere på dette ­området, minner han om.

(Publisert i NFT nr. 5/2015 side 8.)