På et noe slitent industriområde i Kjelsåsveien i Oslo, hvor blant annet Hjemmets trykkeri minner om fordums storhet, ligger også et gryende norsk industrieventyr. Algeta har kjempet seg gjennom samtlige utviklingsstadier fra idé til lansering på det amerikanske markedet. Det har vært tøffe tak, inkludert et par tilfeller av så godt som tom kasse, men takket være iherdig arbeid, og et lukrativt samarbeid med Bayer, sitter smilene løst når vi besøker Algeta for å lære mer om både suksess og innovativ kreftmedisin, og hvordan disse to kombineres i Kjelsåsveien 172A.
— Begynnelsen på det hele er gjen­oppdagelsen av radium-223. Vårt legemiddel, kalt Xofigo i USA, er basert på radium-223, en av de fire naturlig forekommende radiumisotopene som ble påvist for godt over hundre år siden, forteller Thomas Ramdahl, tidligere administrerende direktør i Algeta – nå Executive Vice President og Chief Technology Officer. Radium-223 er en såkalt alfaemitter med svært høy strålings­energi, men kort rekkevidde.

Genial idé
Gründerne Roy H. Larsen og Øyvind S. Bruland, sistnevnte professor, fikk tidlig på 90-tallet ideen om at denne spesielle ­radiumisotopen kunne være effektiv mot prostatakreft og også andre kreftformer som har spredt seg til skjelettet. Denne ideen ble kimen til Algeta.
— Roy Larsen var tilknyttet kjerne­kjemisk institutt ved Universitetet i Oslo, som har direkte røtter til Marie Curie og hennes radiumforskning, mens Øyvind Bruland er professor på Radiumhospitalet. Man anså radium-223 som en ideell alfaemitter blant annet på grunn av dens halveringstid på elleve dager, og fordi den kan produseres i kommersielle mengder fra actinium-227, forklarer Ramdahl.
Utfordringen var å bringe radium-223 frem til kreften på en målrettet og spesifikk måte.
— Bruken av radium-223 mot skjelett­metastaser ble den ideelle løsningen. Radium har de samme kjemiske egen­skapene som kalsium og vil bli tatt opp i ben på samme måte. Enkelt når man først ­tenker på det. Radium-223 klorid er den aktive ingrediensen, som blir administrert intravenøst. Stor benvekst i metastasene i forhold til resten av skjelettet sikrer ­spesifikt opptak av radium-223 og kraftig, lokal alfastråling til kreftcellene, mens vevet og benmargen rundt i liten grad blir påvirket. Her gir høy energi høy dose, lokalt, sier Ramdahl.
Med dette som bakgrunn ble Anticancer Therapeutic Inventions AS, som var Algetas opprinnelige navn, startet i 1997.

Vanskelig start
— Det var lite penger tilgjengelig, så ­Larsen brukte sine sparepenger og hentet inn ­aksjekapital fra venner og bekjente, og Gjermund Henriksen hadde et doktorgradsstipendiat som ble benyttet. Disse to var ­selskapets første ansatte. Man arbeidet med å vise at ideen hadde noe for seg, og med å stable en patentsøknad på bena. Patenter er avgjørende for å skaffe investorer i denne bransjen, og den første patentsøknaden ble sendt inn i januar 1999. Den er nå godkjent verden over der man har søkt.
Veien har gått fra de tidlige patent­studiene, videre via den første kliniske utprøving i 2001 til godkjent legemiddel i 2013. Finansieringen har selvsagt vært avgjørende hele veien.
— Det begynte i det små, og Algeta fikk tidlig inn en såkalt angel investor i Fredrik Schreuder som bidro til den første finansieringen av selskapet.
Neste skritt varå utvikle selskapet til et mer ordinært biotekselskap, ifølge Ramdahl.
— Algeta har jobbet seg gjennom jungelen av faser frem mot lanseringen av Xofigo i USA. Selv kom jeg med høsten 2001.
— Resultatene vi har vist underveis har bidratt til å tiltrekke ytterligere investorer. Først ble det hentet midler på selve ideen, så på fase I-studien med første pasient som ble behandlet (i Tromsø 2001). Dette var i hovedsak fra norske investorer. Gode fase II-resultater i 2005 førte til ytterligere interesse også fra internasjonale investorer, og Algeta gikk på børs i 2007 etter å ha vist gode overlevelsesprognoser i fase II-studier.

Satset selv
Vi dveler litt ved Algetas fase III-studier.
— Det blir ofte et spørsmål om man skal satse på å gjennomføre disse selv, eller hente inn en partner. Fase III er krevende når det gjelder selve gjennomføringen, også økonomisk selvsagt. Her hadde alle troen på å klare dette selv, og vi startet først opp i Europa i 2008 og senere i USA, forteller Ramdahl.
I 2009 hentet man inn ny administrerende direktør, Andrew Kay, som fikk i stand en god avtale med Bayer.
— Dette innebar at Bayer tok over hoveddelen av de videre utviklingskostnadene knyttet til radium-223. Algeta fikk i tillegg 42,5 millioner euro ved signering av kontrakten, 50 millioner euro da den første søknaden om markedsføringstillatelse ble sendt inn, og ytterligere 50 millioner euro ved første salg.
Kort oppsummert har man passert samtlige av disse milepælene, og Algeta deler i tillegg det amerikanske markedet 50/50 med Bayer.
— Mange vil nok reagere på at vi valgte USA som marked, men for oss er det enklere å håndtere ett marked fremfor Europa, som består av mange små markeder.
I dag har selskapet bygget opp egen organisasjon i USA, og selskapet har cirka 80 ansatte «over there» og et tilsvarende antall her hjemme. I resten av verden står Bayer for registreringen og markedsføring av legemiddelet, og Algeta mottar royalties på salget. Bayer tar seg også av nye store studier som skal gjennomføres.

Norsk produksjon
Bakgrunnen for den endelige godkjenningen av Xofigo i USA er en global fase III-studie som omfattet 921 pasienter i 19 ulike land.
— En interimgjennomgang av studien viste en signifikant overlevelsesrate, og en oppdatert analyse fra 2012 viser en noe lenger overlevelsesrate enn denne igjen. I klare tall er det snakk om 3,6 måneder, noe som er av stor klinisk betydning i sen fase av prostatakreft. I tillegg er Algetas behandling mild med tanke på bivirkninger, og symptomatiske skjeletthendelser blir forsinket ved bruk av Xofigo. Flere studier har også vist en smertelindrende effekt, forteller Ramdahl.
Søknad om markedsføringstillatelse ble sendt inn i 2012, både i EU og USA.
— Samtidig bygget vi produksjonsanlegg hos Institutt for energiteknikk (IFE) på Kjeller. Radium-223 er den aktive ingrediensen men det skal fremstilles som et ferdig ­legemiddel. Produksjonen er bygget ut ­ytterligere i det siste, i samarbeid med IFE, og dette er også en prosess og et anlegg som måtte godkjennes av relevante myndigheter.
I USA har Algeta opplevd å få en svært rask behandling av deres god­kjen­ningssøknad.
— Godkjenningen kom etter kun fem måneder, noe som viser at Food and Drug Administration (FDA) ser dette som et ­viktig nytt legemiddel. Godkjenningen kom akkurat i tide til den årlige kreft­konferansen ASCO (American Society of Clinical Oncology) i Chicago.Resultatene fra fase III-studien er blitt presentert på en rekke kon­feranser rundt om i verden, og vi ­opplever stor interesse fra både urologer og onkologer. Det er ikke mange tilgjengelige legemidler for disse pasientene, slår Ramdahl fast.

Nye muligheter
Algeta har kommet frem til en plattform for bekjempelse av kreft, og man ønsker derfor å benytte andre alfaemittere for å bekjempe andre former av sykdommen.
— Vår strategi for å behandle andre ­kreftformer er basert på bruken av ­thorium-227. Thorium-227, en alfaemitter på linje med radium-223, trenger hjelp til å finne frem til og bestråle kreftcellene og kobles derfor til målsøkende molekyler, for eksempel såkalte monoklonale ­anti­stoffer. Vi ser på dette som en plattform for å behandle mange typer kreft. Vi innlisensierer disse målsøkende molekylene fra ­selskaper som har utviklet dem eller vi inngår ­samarbeidsavtaler. Basert på dette bygger vi en ­portefølje av prosjekter hvor målet er å få det første produktet i klinisk utprøving i løpet av 2014.
Det er altså lite som vitner om at de ­Algeta-ansatte lener seg tilbake på ­suksessen de nettopp er blitt en del av.
— Her kan man ikke slappe av, det skjer noe hele tiden. Det gjelder også ­arbeidet med å få det første legemiddelet ut i ­markedet. Radium-223 har block­buster-­potensial (årlig omsetning på over en ­milliard dollar, journ. amn.), mener Ramdahl.
Man håper nå på svar fra den europeiske søknaden i løpet av inneværende år, og vi spør Ramdahl hvordan man opplever å ­operere fra Norge.
— Det er ikke noe problem. For FDA var det kanskje litt rart da et lite selskap fra Norge tok kontakt for å starte kliniske studier i USA, og det har nok vært en tyngre prosess enn hva vi har opplevd i Europa. Det skyldes trolig også at FDA godkjenner for hele USA, mens man i Europa forholder seg til hvert enkelt land når det gjelder klinikk. Når det er sagt gikk det fort da FDA tok opp tråden, og jeg opplever at vi har hatt et godt samarbeid.
På sin vei har ikke Algeta vært spart for vanskelighetene biotekselskaper flest ­opplever, og da er det ofte snakk om ­økonomiske problemer.
— Før vi fikk inn ytterligere finansiering i 2002 var kassen tom, og vi hadde ikke ­penger til å betale neste måneds ­lønninger. Vi opplevde også å være i en stram ­posisjon i 2009, da med finanskrisen som bakteppe.
Men, i begge tilfeller klarte man altså å hente inn friske midler i tolvte time.
— Alle biotekselskaper går igjennom the valley of death, og vi har altså hatt våre to dype daler oppigjennom. Der er lett å si at man må ha penger til to års drift til enhver tid, noe annet er å få det til. Det var heller ikke lett å hente interesse fra utlandet for et lite selskap fra Norge i oppstartsfasen. I starten var det også norske investorer som i hovedsak bidro, før det første ­utenlandske venture-selskapet kom på banen i 2005. Vi har måttet pine oss frem, men gode ­resultater vekket også den uten­landske interessen.
Per i dag har Algeta mellom 4000 og 5000 aksjonærer.
— Vi skiller oss nok fra mange andre norske biotekselskaper ved å ha så mange utenlandske aksjonærer. Resultatet av denne sammensetningen er også et bredt sammensatt internasjonalt styre med bred kompetanse fra farmasøytisk industri.
Ramdahlanslår at utviklingen av radium-223 har kostet omkring én milliard norske kroner.
— Når man begynner med internasjonale fase III-studier, og investerer i produksjonsanlegg, løper kostnadene, kommenterer han.

Kappløp med tiden
Nå som det amerikanske markedet er åpnet for Algeta gjelder det å hente inn det som allerede er investert, og ­samtidig sikre midler til videre forskning og utvikling.
— I USA blir legemidler betalt av mange ulike betalere avhenging av hva slags ­dekning pasientene har. Dette kan være ­private forsikringsselskaper, eller de offentlige Medicare og Medicaid, påpeker Ramdahl.
Han viser til patenttiden som er på tjue år, og den løper fra den dagen man ­sender inn patentsøknaden – i Algetas tilfelle fra 1999 i Norge og 2000 i USA.
— Dette reflekteres ofte i legemiddelprisen. Pengene må tjenes inn på kort tid, her er det snakk om lang utvikling og kort inntjening.
Fra penger til kompetanse, vi spør Ramdahl om hvordan farmasøyten er viktig for Algeta?
— Profesjonsgruppen er naturligvis svært viktig i denne bransjen, og her hos oss har vi mange farmasøyter ansatt. Den første jeg ansatte i Algeta, ­Ragnhild Løberg, er jo farmasøyt. Vi hadde ­arbeidet sammen i ulike ­selskaper ­tidligere. ­Farmasøytisk kompetanse er viktig helt fra starten av. Radium-223 er bare et isotop, det skal jo lages et ­legemiddel av den. Farmasøytisk ­kunnskap er kjernen i det hele, og som QPer sitter også farmasøyter i sentrale roller.
Den offensive satsingen fortsetter i Algeta, også når det gjelder radium-223.
— Vi ser på flere anvendelser for radium-223, og brystkreft er neste ­indikasjon vi skal se nærmere på. Her har vi allerede kjørt en liten fase II-studie, forteller Thomas Ramdahl.
Vi regner med at det kommer mer ut av den alfaemitterende «pipelinen» på Kjelsås i tiden fremover.

(Publisert i NFT nr. 7–8/2013 side 11–13.)