STIM mener de kan produsere vaksiner i Lofoten i 2022
STIM bygger bakteriofagfabrikk i Lofoten og mener de kan produsere humanvaksiner for både det norske og internasjonale markedet i løpet av 2022.
I 2022 kan STIM og søsterselskapet ACD Pharma produsere vaksiner for det norske og internasjonale markedet. Fabrikken er allerede under bygging på Leknes i Lofoten, opplyser selskapet i en pressemelding.
Fabrikken på Leknes vil bli verdens første legemiddelgodkjente bakteriofagfabrikk og STIM opplyser at de vil langt på vei benytte samme teknologi som brukes for produksjon av vaksiner. De mener det er en åpenbar synergi som kan bidra til å løse Norges og verdens udekte behov for vaksiner.
— Utvikling og produksjon av moderne vaksiner bygger på tilsvarende biologiske kunnskap og teknologi som bakteriofager. Derfor kan vi se disse to i sammenheng både i utviklings- og produksjonsfasen. Det betyr at vi raskt, enkelt og langt billigere enn andre norske alternativer kan tilby norske myndigheter vaksineproduksjon. Dette vil bedre den norske beredskapen betydelig, sier Jim-Roger Nordly administrerende direktør i selskapet STIM i pressemeldingen.
Fabrikken, som også vil romme nytt hovedkontor for selskapene i Nordly-konsernet, er planlagt for produksjon av bakteriofagprodukter. Bakteriofager er bakteriedrepende virus som anses å kunne få stor betydning i kampen mot antiobiotikaresistens, både som supplement og alternativ til konvensjonelle antibiotika.
Les også: ACD Pharma har tro på kommersiell og medisinsk suksess med bakteriofager
Har kompetanse, trenger politisk vilje
Pandemien har vist hvor sårbar Norge er for legemiddelmangel, og Stortinget har stilt krav til regjeringen om å få på plass en nasjonal beredskapsproduksjon av legemidler, inkludert vaksiner.
— Vi er klare til å bidra. Vi har kompetansen og vi kan enkelt tilpasse produksjonsfasilitetene som trengs for å produsere vaksiner. Det vi trenger nå er politisk vilje. Da kan vi komme opp raskt. Vi trenger at myndighetene konkretiserer sine behov for en nasjonal beredskapsproduksjon, og vi må ha den nødvendige statlige støtten for å redusere risikoen for oss som privat aktør både gjennom investeringer i produksjonsfasiliteter og etablering av beredskapsordning som er bærekraftig for både staten og oss. Vår løsning vil samtidig være basert på kommersiell drift i normalsituasjoner. Det tenker vi er helt nødvendig, sier Nordly og viser til at verden hadde for lite kapasitet til vaksineproduksjon allerede før pandemien.
— Det er et interessant faktum at vaksinene som nå leder an i kampen mot covid-19 slett ikke er utviklet av de store selskapene som har gitt dem navn. Vaksinene er utviklet at høykompetente forskningsmiljøer utenfor de store selskapene, og gjerne finansiert av offentlige midler. Det er blant annet mangelen på produksjonsfasiliteter som gjør at disse kjøpes opp og presenteres som om de er utviklet av de store legemiddelselskapene, sier han.
Les også: Flere har planer om vaksinefabrikk i Norge
Kort sprang fra fisk til menneske
Norge har mer enn 30 års erfaring med utvikling og produksjon av vaksiner til fisk, og det finnes derfor betydelig kompetanse både i akademia og i norske private selskaper. I fjor ble det satt nesten 800 millioner doser vaksine i norsk havbruksnæring. Mange av disse vaksinene er utviklet og produsert i Norge, og de brukes over hele verden.
— Utvikling av vaksiner handler om å identifisere antigener fra sykdomsfremkallende bakterier og virus som kan gi en beskyttende immunrespons når de benyttes i en vaksine. Dette er prinsipielt likt om man utvikler vaksiner til dyr eller mennesker, og mellom ulike vaksineteknologier. Så lenge man sikrer riktig kvalitet og sikkerhet i produksjonen, er spranget fra dyr til mennesker derfor ikke veldig stort, sier Hans Petter Kleppen (bildet), forskningsdirektør i STIM og søsterselskapet ACD Pharma i pressemeldingen.