Stipend sikret veivalget videre
Doktorgradsstipendiat Elisabet Størset har et brennende engasjement for farmakometri, noe hun takker Norsk Farmasøytisk Selskap for deler av.
Opprinnelig fra Arendal, for tiden bosatt i Oslo, snart på vei til sommerjobb i San Fransisco, og med to måneder på forskerskole ved School of Pharmacy i Brisbane bak seg – slik kan man kort oppsummere Størsets virkelighet. I tillegg er hun utdannet reseptar fra Høgskolen i Oslo, og har master i farmasi fra Universitetet i Bergen. Men så til sakens kjerne, Australia og farmakometri.
— Jeg er doktorgradsstipendiat i farmakometri på Rikshospitalet, og skrev master-oppgave innen samme felt. Dette er et relativt ukjent emne her i landet, men veldig spennende, forteller hun.
Individualisering
Vi ber om en forklaring på hva som gjør feltet så interessant.
— Det er ekstremt viktig å individualisere doseringen av visse legemidler. Farmakometri er den matematiske bakgrunnen for å kunne individualisere legemiddelbruk. Man utarbeider matematiske modeller som tar hensyn til dose, konsentrasjon i blodet og effekt, og baker inn pasientegenskaper, slik som vekt, kjønn og genetiske egenskaper. Til sammen danner dette grunnlaget for individuell dosering.
Farmasøyten håper å spre kunnskap om denne noe gryende disiplinen innen faget.
— De fleste går igjennom fem års studier uten å høre om farmakometri. På verdensbasis er dette voksende, også innen utviklingen av nye legemidler. Jeg har et behov for å fortelle andre farmasøyter om feltet, sier hun.
— Hvor kom drømmen om Australia fra?
— Det er noen få universiteter rundt om i verden som er ledende innen farmakometri, og ett av disse er School of Pharmacy ved University of Queensland i Brisbane. Der har man i tillegg en egen avdeling innen området, og det viste seg at de forsket på de samme legemidlene som jeg er ekstra interessert i. Det dreier seg om immundempende legemidler som benyttes etter nyretransplantasjon. Her er det kritisk å benytte rett dose for å unngå frastøting med undermedisinering, eller alvorlige bivirkninger i motsatt tilfelle.
For Størset var det absolutt ingen ulempe at kompetansen og fagmiljøet hun ønsket å knytte kontakt til lå i Australia.
— Det passet godt. Prosjektet ble gjennomført i januar/februar, og da er det jo sommer der nede. Jeg reiste fra minus tjue grader til pluss trettifem, forteller hun.
Fikk smaken
Etter å gjennomført masterutdanningen var Størset noe i tvil om veien videre.
— Jeg fikk tilbud om et forskningsprosjekt på to måneder, og tenkte at dette var en fin måte å lære mer om farmakometri og å finne ut om dette var noe å satse på vedrørende doktorgraden. Prosjektet vekket helt klart den videre interessen, og var en utløsende faktor for at jeg valgte å gå videre med dette.
Samarbeidet med Brisbane har vært fruktbart for begge parter.
— Jo flere pasienter man analyserer, jo større sannsynlighet er det for at man finner den reelle sammenhengen. Vi slo derfor sammen pasientdata fra Norge og Australia for å få et større pasientgrunnlag, forteller Størset.
— Og hva med selve oppholdet på andre siden av kloden?
— Det var utrolig bra. Bare å få være der og oppleve Australia var veldig interessant. I tillegg fikk jeg kontakt med mange farmasøyter, og fikk være med på å gå runder med dem på sykehuset. Farmasøyten har en helt annen rolle der enn her, og transplantasjonsfarmasøyten er høyt respektert påavdelingen. Legene kommer til farmasøyten for å søke råd, og det var inspirerende å se at det går an å samarbeide tverrfaglig på denne måten – det gir oss noe å strekke oss etter her hjemme. Ut over det var det varmt og godt, jeg fikk smakt kengurukjøtt og levd som en australier.
— Kenguruen da?
— Seigt, men godt.
Stipend
Drømmen om utenlandsopphold er nok der for mange, og det finnes en rekke tilbud å velge imellom. Men, det koster.
— Mange tilbyr slike opplegg verden over, men tilbudene inneholder som regel ikke midler til å gjennomføre. Da er det fint å være klar over NFS’ stipendordning, den var avgjørende for at jeg fikk reise. Jeg var heldig å bli tildelt 37 000 kroner, noe som dekket reise og deler av oppholdet, sier Størset.
— Hvordan ble du selv klar over denne muligheten?
— Jeg hadde fått støtte til et kurs året før, og den gang var det en veileder ved Universitetet i Bergen som tipset meg om ordningen. Jeg vet ikke om folk er klar over at den finnes, og mange tenker kanskje at deres prosjekt ikke er godt nok, men her er det altså en reell mulighet.
I retur vil NFS ha en prosjektrapport innen et år, som beskriver hva pengene har gått til og hva man har fått ut av prosjektet.
— Det er bare å fylle ut søknadsskjema og gjerne legge ved en beskrivelse som forteller noe om hvorfor nettopp dette er nyttig. Jeg har hatt veldig god kontakt med NFS, og satte stor pris på den personlige tilbakemeldingen jeg fikk da jeg henvendte meg. Det er tydelig at det ikke er noen byråkratisk papirmølle i organisasjonen.
Farmakometri bringer også Størset til San Fransisco denne sommeren.
— Her skal jeg jobbe med farmakometri for et selskap som heter OncoMed. De har et kreftlegemiddel i fase I, og det er viktig å gjøre denne typen analyse tidlig i utviklingen ettersom den danner grunnlag for dosering i neste fase, sier hun.
Samtidig håper hun å kunne øke interessen for farmakometri ved norske universitet.
— Farmasøyter med interesse for matematikk bør få øynene opp for dette feltet, det er en perfekt kombinasjon av de to fagområdene, avslutter Elisabet Størset.
(Publisert i NFT nr. 7–8/2013 side 14–15.)