Opprinnelig fra Arendal, for tiden bosatt i Oslo, snart på vei til ­sommerjobb i San Fransisco, og med to måneder på forskerskole ved School of Pharmacy i Brisbane bak seg – slik kan man kort oppsummere Størsets virkelighet. I tillegg er hun utdannet reseptar fra ­Høgskolen i Oslo, og har master i farmasi fra Universitetet i Bergen. Men så til sakens kjerne, Australia og farmakometri.
— Jeg er doktorgradsstipendiat i farma­ko­­­metri på Rikshospitalet, og skrev ­master­­­-oppgave innen samme felt. Dette er et relativt ukjent emne her i landet, men veldig spennende, forteller hun.

Individualisering
Vi ber om en forklaring på hva som gjør feltet så interessant.
— Det er ekstremt viktig å individualisere doseringen av visse legemidler. Farmakometri er den matematiske bakgrunnen for å kunne individualisere legemiddelbruk. Man utarbeider matematiske modeller som tar hensyn til dose, konsentrasjon i blodet og effekt, og baker inn pasientegenskaper, slik som vekt, kjønn og genetiske egen­skaper. Til sammen danner dette grunnlaget for individuell dosering.
Farmasøyten håper å spre kunnskap om denne noe gryende disiplinen innen faget.
— De fleste går igjennom fem års ­studier uten å høre om farmakometri. På verdensbasis er dette voksende, også innen ­utviklingen av nye legemidler. Jeg har et behov for å fortelle andre farmasøyter om feltet, sier hun.
— Hvor kom drømmen om Australia fra?
— Det er noen få universiteter rundt om i verden som er ledende innen farmakometri, og ett av disse er School of Pharmacy ved University of Queensland i Brisbane. Der har man i tillegg en egen avdeling innen området, og det viste seg at de forsket på de samme legemidlene som jeg er ekstra interessert i. Det dreier seg om immun­dempende legemidler som benyttes etter nyretransplantasjon. Her er det kritisk å benytte rett dose for å unngå frastøting med undermedisinering, eller alvorlige bivirkninger i motsatt tilfelle.
For Størset var det absolutt ingen ulempe at kompetansen og fagmiljøet hun ønsket å knytte kontakt til lå i Australia.
— Det passet godt. Prosjektet ble gjennomført i januar/februar, og da er det jo sommer der nede. Jeg reiste fra minus tjue grader til pluss trettifem, forteller hun.

Fikk smaken
Etter å gjennomført masterutdanningen var Størset noe i tvil om veien videre.
— Jeg fikk tilbud om et forsknings­prosjekt på to måneder, og tenkte at dette var en fin måte å lære mer om farmakometri og å finne ut om dette var noe å satse på ­vedrørende doktorgraden. Prosjektet vekket helt klart den videre interessen, og var en utløsende faktor for at jeg valgte å gå videre med dette.
Samarbeidet med Brisbane har vært fruktbart for begge parter.
— Jo flere pasienter man analyserer, jo større sannsynlighet er det for at man ­finner den reelle sammenhengen. Vi slo derfor sammen pasientdata fra Norge og Australia for å få et større pasientgrunnlag, forteller Størset.
— Og hva med selve oppholdet på andre siden av kloden?
— Det var utrolig bra. Bare å få være der og oppleve Australia var veldig interessant. I tillegg fikk jeg kontakt med mange farmasøyter, og fikk være med på å gå runder med dem på sykehuset. Farmasøyten har en helt annen rolle der enn her, og ­transplantasjonsfarmasøyten er høyt respektert påavdelingen. Legene kommer til farmasøyten for å søke råd, og det var inspirerende å se at det går an å sam­arbeide tverrfaglig på denne måten – det gir oss noe å strekke oss etter her hjemme. Ut over det var det varmt og godt, jeg fikk smakt kengurukjøtt og levd som en australier.
— Kenguruen da?
— Seigt, men godt.

Stipend
Drømmen om utenlandsopphold er nok der for mange, og det finnes en rekke tilbud å velge imellom. Men, det koster.
— Mange tilbyr slike opplegg verden over, men tilbudene inneholder som regel ikke midler til å gjennomføre. Da er det fint å være klar over NFS’ stipendordning, den var avgjørende for at jeg fikk reise. Jeg var heldig å bli tildelt 37 000 kroner, noe som dekket reise og deler av oppholdet, sier Størset.
— Hvordan ble du selv klar over denne muligheten?
— Jeg hadde fått støtte til et kurs året før, og den gang var det en veileder ved Universitetet i Bergen som tipset meg om ordningen. Jeg vet ikke om folk er klar over at den finnes, og mange ­tenker kanskje at deres prosjekt ikke er godt nok, men her er det altså en reell mulighet.
I retur vil NFS ha en prosjektrapport innen et år, som beskriver hva pengene har gått til og hva man har fått ut av prosjektet.
— Det er bare å fylle ut søknadsskjema og gjerne legge ved en beskrivelse som ­forteller noe om hvorfor nettopp dette er nyttig. Jeg har hatt veldig god ­kontakt med NFS, og satte stor pris på den personlige tilbakemeldingen jeg fikk da jeg henvendte meg. Det er tydelig at det ikke er noen ­byråkratisk papirmølle i organisasjonen.
Farmakometri bringer også Størset til San Fransisco denne sommeren.
— Her skal jeg jobbe med farmakometri for et selskap som heter OncoMed. De har et kreftlegemiddel i fase I, og det er viktig å gjøre denne typen analyse tidlig i utviklingen ettersom den danner grunnlag for dosering i neste fase, sier hun.
Samtidig håper hun å kunne øke interessen for farmakometri ved norske universitet.
— Farmasøyter med interesse for ­matematikk bør få øynene opp for dette feltet, det er en perfekt kombinasjon av de to fag­områdene, avslutter Elisabet Størset.

(Publisert i NFT nr. 7–8/2013 side 14–15.)