Sykehusapotekeren varslet – overveldet av positiv respons

Etter knapt to år som apoteker ved Sjukehusapoteket i Bergen (SiB) følte Pål Espen Johannessen at han ikke kunne akseptere situasjonen ved apoteket lenger. Han mente flere elementer gjorde arbeidsforholdene uforsvarlig, det påvirket kvaliteten på arbeidet ved apoteket og det kunne når som helst føre til skade på liv og helse for pasienter slik det skjedde sommeren 2020, før han tok over. Da døde en kreftpasient på grunn av feil ved utlevering av cytostatika, og både Sjukehusapoteka Vest (SAV), som eier SiB, og Helse Vest fikk millionbot.

LES OGSÅ: Apoteker ved Sjukehusapoteket i Bergen varsler om fare for liv og helse

Johannessen ville ikke ha ansvar for en liknende situasjon, og han måtte enten si opp, som mange av hans forgjengere har gjort i løpet av kort tid, eller han måtte varsle til myndighetene.

— Det var selvfølgelig et alternativ å si opp, men jeg ønsker jo at SiB skal lykkes. Jeg ønsker at SiB skal opp og frem og bli en farmasifaglig spydspiss på Vestlandet. Jeg mener vi utelukkende har dyktige og kompetente medarbeidere, hyggelige folk, og jeg trives kjempegodt på apoteket, sier han.

— Jeg valgte å ta denne kampen for jeg tenkte at jeg må kjempe for apoteket og alle medarbeiderne som er der.

Sykehusapotekeren kviet seg for å varsle

Johannessen synes det var ubehagelig å skulle varsle. Han kviet seg og var bekymret for hva en varsling ville føre med seg, men sett bort fra toppledelsen, så virker det som alle synes at han har gjort en god ting.

— Etter hvert som dette nå har kommet ut, så har jeg fått veldig mye positiv respons. Responsen har faktisk utelukkende vært positiv, og jeg har blitt overrasket over omfanget, smiler han.

Støtteerklæringene har kommet fra kjente og ukjente, fra fjern og nær, i kommentarfelt, ansikt til ansikt, på SMS og e-post. Ikke minst har han fått meldinger fra folk som har hatt samme opplevelser både på samme arbeidsplass og andre steder. Mest gledelig er nok støtten han får fra egne ansatte som har skrevet et opprop til støtte for ham og sendt egne varsler etter at Johannessen varslet.

— Jeg opplever utelukkende å få støtte fra eget apotek, og jeg opplever virkelig at jeg har en samlet ledergruppe og et samlet fagmiljø i ryggen når det gjelder disse spørsmålene.

— Jeg er overveldet over graden av respons og hvor mye dette engasjerer folk; det må jeg si. Det har vært kjekt å føle på den støtten.

LES OGSÅ: Apoteker på Haukeland trues med sparken, får full støtte av ansatte

Uvurderlig støtte fra Farmaceutene

Fagforeningen har også støttet Johannessen, og han er glad for å ha Norges Farmaceutiske Forening (Farmaceutene), hvor han er medlem, i ryggen. Fra foreningen har han fått god bistand og gode råd.

— Det er veldig verdifullt, og jeg setter veldig stor pris på å ha fagforeningen i ryggen. Det opplever jeg virkelig å ha. Juristen har vært en uvurderlig støtte i prosessen. Det er veldig fint å kunne rådføre meg med ham underveis når det gjelder konkrete ting, i tillegg til å ha den faktiske bistanden fra ham i drøftingsmøter, poengterer han som synes det er gledelig å se at Farmaceutene tar saken på stort alvor og ser de prinsipielle spørsmålene i den.

 

Det var selvfølgelig et alternativ å si opp, men jeg ønsker jo at SiB skal lykkes. Jeg ønsker at SiB skal opp og frem og bli en farmasifaglig spydspiss på Vestlandet.

 

Johannessen har vært medlem i Farmaceutene i mange år, men tilstår at han ikke har vært det hele karrieren fordi han ikke alltid så poenget med å være medlem som apoteker.

— Jeg har aldri benyttet meg av Farmaceutene tidligere. Det var aldri behov for det, og det var litt sånn at jeg tidvis ikke helt så nytteverdien i å betale fagforeningskontingenten som apoteker. Det opplevdes som en passiv utgift som jeg ikke fikk noe igjen for, men nå ser jeg hvor uvurderlig den hjelpen og støtten fra en god fagforening faktisk er når det kommer til stykket, erkjenner han.

— Det er noe jeg kan oppfordre alle andre til; sørg for å være fagorganisert og støtte opp under det viktige arbeidet Farmaceutene gjør.

LES OGSÅ: Farmaceutene anbefaler å ta grep før situasjonen blir uforsvarlig

Forløsende å varsle

Når Johannessen snakker med NFT, har han akkurat kommet inn på hytta etter vinterferiens første skitur. Han synes det er godt med litt avkobling, men han synes i det store og hele at det ikke har vært så tungt å stå i det som mange tror og spør ham om. Han synes det halvannet året før han varslet var verre.

— Nå når jeg varslet og for første gang får føle på støtte, og folk lokalt på eget apotek ser og skjønner hva jeg har stått i og hva jeg har forfektet, og de stiller seg bak, så har det vært en positiv opplevelse for meg å varsle, for det har vært forløsende. Det har fått hull på en byll, konstaterer han.

— Men i en lederrolle tar du også en risiko på egne vegne ved å varsle. Var det en bekymring?

— Det er absolutt en risiko jeg tar og noe jeg har følt mye på. Det er en bekymring jeg har hatt, og det er noe som fort kan føre til at man vegrer seg for å kontakte tilsynsmyndigheter, fordi man frykter at man selv skal bli kritisert da det kan bli pekt på ting en selv skulle gjort annerledes som leder. Men det jeg føler meg trygg på i denne saken, er at jeg har tatt opp de faktiske forhold som har vært aktuelle å ta opp. Disse har jeg flagget for egen ledelse. Alt har først blitt forsøkt adressert internt, jeg har tatt det i linjen og gått tjenestevei.

Ikke vær redd for å varsle

Apotekeren vet at flere sitter i liknende situasjoner, men er redd for å ta steget å varsle. Han mener folk ikke bør være så redde for det: såfremt det gjelder graverende og alvorlige forhold i ens egen organisasjon.

— Jeg skal ikke gå rundt og anbefale folk å varsle, og det er heller ikke sånn at man skal varsle i tide og utide. Hvis jeg skal komme med en anbefaling, så er det at folk først varsler i linjen internt. Avhengig av sakens alvor og omfang – og avhengig av om man får nødvendig respons eller ikke når man varsler internt, så kan det være tilrådelig å varsle relevante tilsynsmyndigheter.

Fordel å varsle åpent

Med tanke på responsen han har fått så langt, tror han også han gjorde noe lurt ved å stå frem og varsle åpent. I mediene er det jevnlig historier om varslere det ikke ender godt for, men de er ofte anonyme for allmennheten, og varselet deres blir gjerne kun håndtert av egen organisasjon.

— Min anbefaling er at man står åpent frem og varsler i stedet for å sende et anonymt varsel. Da kan folk i større grad relatere seg til det man står i, og man får mye mer støtte, sympati og respekt for å varsle og kan stå rakrygget kontra hvis det er et anonymt varsel. Er du en anonym varsler så står du dessverre veldig alene. Som en åpen varsler blir du dessuten vanskeligere å angripe på personnivå, og arbeidsgiver kan ikke like lett avfeie det hele som en personalsak når det egentlig er en faglig diskusjon slik som i dette tilfellet, sier han og legger med et smil til at han så klart ikke vet hvordan det ender for ham ennå.

— Men slik ting ser ut nå, så synes jeg det har vært positivt å varsle, fastslår han som også synes at møtet med myndighetene har vært positivt.

— Legemiddelverket stilte ganske mannsterkt, og mitt inntrykk var at de tok det på det største alvor. Så det er jo bra.

Arbeidstilsynet har han også tatt kontakt med, og de har varslet at det vil gjøre tilsyn ved SAV.

Sett bort fra et ganske intenst trykk og et par eksempler på at media har hatt det travelt og tatt seg noen friheter, har møtet med media også vært en positiv opplevelse.

LES OGSÅ: Legemiddelverket med kritikk av ledelsen i Sjukehusapoteka vest

Fikk ikke nødvendig innføring og oppfølging

Johannessen synes det er vanskelig å si når prosessen frem mot varslingen hans startet, men i en forstand begynte det allerede da han tiltrådte stillingen som sykehusapoteker i januar 2021. Bare det å komme fra et vanlig primærapotek til å ta over et av landets største sykehusapotek med bred og kompleks aktivitet, seks avdelinger og over 130 ansatte, krever sitt. I tillegg hadde 2021 sine egne utfordringer som påvirket alle.

— Jeg begynte jo midt i en pandemi, så hele oppstarten min, onboarding og det hele, fikk et veldig preg av det, vedgår han.

Samtidig var det stor utskifting i ledergruppen med tre av fem avdelingsledere som sluttet i løpet av hans første måneder. Apoteket var også midt i en stor ombygging for å få på plass en ny nasjonal salve- og kremproduksjonslinje, et prosjekt som var kraftig forsinket på grunn av pandemien.

— Det var så mye som skjedde på en gang at jeg løp mer eller mindre rundt hele tiden i hele 2021 og hadde egentlig aldri tid til å få satt meg godt nok inn i ting. Det var egentlig bare å håndtere alt som skjedde fortløpende på best mulig måte.

— Jeg mener også bestemt at jeg ikke fikk den nødvendige innføring og oppfølging jeg trengte da jeg begynte. Jeg måtte selv sørge for å lære meg nye fagområder som produksjon og rådgivningstjenester. Bistand til dette fra foretaksnivå var totalt fraværende. Så klart hadde nok pandemien mye av skylden for dette, men faktum er like fullt at onboardingen min var svært mangelfull, legger han til.

Møtte motstand fra ledelsen

Etter ganske kort tid begynte Johannessen å se områder ved apoteket hvor han ønsket å gjøre endringer.

— Med tanke på at det er et av landets største apotek, det er ett av to apotek i landet som har såpass avansert sterilproduksjon, var det første som slo meg da jeg begynte at det var et skrikende behov etter mer plass. Det var altfor små areal og mye utdatert areal og utstyr, sier han og føyer til at han tidlig tok dette opp med ledelsen.

Han så også problemer med organisasjonsstrukturen og ønsket å dele opp produksjonsavdelingene fra to til tre og med det spisse aktiviteten mer. I tillegg ønsket han å opprette teamlederstillinger for å gi avdelingslederne mer tid til det overordnede arbeidet.

Johannessen fikk gjennomført noe, men følte hele tiden at han møtte motstand fra ledelsen.

LES OGSÅ: Apotekeren ved Sjukehusapoteket i Bergen er erstattet mot sin vilje

Kampen om driftsingeniør

Den største utfordringen apotekeren så, var at de har en kompleks produksjon og en stor og til dels gammel maskinpark. Apoteket hadde tidligere en egen driftsingeniør, men hadde i en periode leid inn ressurs fra teknisk avdeling hos Helse Bergen. Johannessen begynte på slutten av 2021 å jobbe for å få på plass en konkret samarbeidsavtale med teknisk avdeling, da slik avtale manglet. Fagmiljøet i apoteket konkluderte imidlertid fort med at selv om de ville ha behov for hjelp fra teknisk avdeling, ville ikke innleie alene være nok.

— Det utkrystalliserte seg tidlig i prosessen et stort behov for å ha en internt ansatt ingeniørressurs i tillegg til innleie, og dette var det avdelingslederne i produksjon, kontrollfarmasøytene og kvalitetsleder som argumenterte for. De redegjorde for dette basert på sin historikk og den erfaringen de hadde fra tidligere da apoteket hadde egen ingeniør, og viste til hvordan det fungerte i perioden man hadde innleie og hvordan totalbehovet hadde vokst og fortsatt var økende. SiB skal starte endoseproduksjon og leveranser til hele Helse Vest, vi skal etter hvert få flere varelagerautomater, vi skal på sikt få cytostatikarobot – og vi vet at omfang og kompleksitet bare blir større og større med tiden. Derfor så vi at man helt klart hadde behov for en egen driftsingeniør innomhus som kunne være hands on daglig og som kunne være et bindeledd opp mot teknisk avdeling, forklarer Johannessen.

Slik Johannessen ser det, må produksjonsfarmasøytene og avdelingslederne bruke uforholdsmessig mye av sin tid på feilsøking og til å finne ut av ting de egentlig ikke har rett kompetanse til, samt bruke mye unødig tid på kommunikasjon med teknisk avdeling. Dessuten mener han det er billigere å ha en egen driftsingeniør ansatt fulltid enn å leie inn et helt årsverk. Han informerte først om at apoteket ønsket ingeniør i mai 2022 og la det inn i budsjettet for 2023.

Fare for liv og helse

I september 2022 hadde Johannessen møte med administrerende direktør, Jon Bolstad, hvor han ga ham sin risikovurdering av situasjonen om blant annet den aldrende maskinparken og vannanlegget som var ute av drift og grepene han mente var nødvendig: blant annet å raskest mulig ansette en ingeniør.

— Da adresserte jeg det faktum at i ytterste konsekvens ville det her være fare for liv og helse hvis man ikke foretok noen korrigerende grep, sier han og legger til at risikovurderingen han presenterte på møtet og i tillegg sendte til administrerende direktør etter møtet, også ble lagt ved varselet han senere endte med å sende til tilsynsmyndighetene.

— Administrerende direktør trenerte og stakk kjepper i hjulene

Gjennom høsten 2022 gjentok apotekeren utfordringene apoteket stod i, og påpekte gang på gang behovet for å ansette egen ingeniør, øke grunnbemanning og endre organisering. Han følte ikke at han fikk respons på sine innspill utover å få beskjed om å følge opp avtalearbeidet med teknisk avdeling og om å gjøre betydelige kutt i innspilt bemanningsbudsjett. Han opplevde gjennom hele budsjettprosessen at SiB – som står for halvparten av omsetningen og langt over halve bunnlinjen til SAV – ble pålagt betydelig større kutt i innspilte bemanningsbehov enn de øvrige apotekene i foretaket.

Samtidig fikk han heller aldri gode argument for hvorfor eller klar beskjed om at de ikke kunne ansette en ingeniør.

— Kort oppsummert så har her vår administrerende direktør trenert og stukket kjepper i hjulene for prosessen vår og mulighetene til å få på plass en egen ingeniør, som var apotekets førsteprioritet fordi vi ser at maskinparken står stille og er ute av drift, og vi blir mindre og mindre leveringsdyktige. Så vi har kommet i en skikkelig knipe nå etter hvert som tiden har gått, og jeg ikke har fått det nødvendige handlingsrom til å gjøre de grepene jeg ser nødvendig å gjøre, påpeker han og trekker frem et avgjørende element i denne saken og et viktig prinsipielt spørsmål om apotekers faglige ansvar.

Apoteker skal ha øverste faglige ansvar

Hvem som helst i en organisasjon kan oppleve at noe ikke gjøres på korrekt måte og føle at de ikke får gehør fra ledelsen. En apoteker sitter dog i en spesiell rolle ifølge apotekloven, fordi den plasserer det øverste faglige ansvaret for driften på apoteker. Tvilstilfeller avgjøres av departementet, en oppgave departementet har delegert til Statens legemiddelverk.

— Jeg mener at jeg har hatt loven i hånd med tanke på hva apotekloven sier om forholdet mellom konsesjonærene: Driftskonsesjonær (apoteker) skal rette seg etter pålegg fra apotekkonsesjonær (eier), dog ikke hvis apotekkonsesjonærs pålegg vil være til hinder for faglig forsvarlig drift og god apotekpraksis, understreker han.

I tillegg mener Johannessen at han ikke har den selvstendigheten han som en leder ifølge Sjukehusapoteka Vests egne styringsdokumenter skal ha.

— Fullmaktsmatrisen i SAV sier at en apoteker kan beslutte ansettelser, videre sier stillingsbeskrivelsen min at apoteker er ansvarlig for å lede og videreutvikle driften.  Stillingsbeskrivelsen min stadfester også eksplisitt at jeg som apoteker skal sikre tilgang på rett kompetanse, og SAV sin lederplakat stiller krav til at apotekerne skal være handlekraftige. I denne saken har jeg ofte stusset over hvorfor administrerende direktør ønsker å drive detaljstyring på et nivå som han jo har ansatt meg for å håndtere fullt ut selv.

Stilte tilliten til apoteker i tvil

Situasjonen tilspisset seg i midten av desember da administrerende direktør i SAV per e-post opplyste til Johannessen at han var i tvil om han hadde den nødvendige tillit til apotekeren, og skrev at han måtte bruke tiden til over nyttår for å vurdere dette. I januar 2023 ble medarbeidersamtale gjennomført, uten at administrerende direktør tok opp spørsmålet om tillit. Noen uker senere kom innkalling til oppsigelsesmøte, dette ble lagt til Johannessens bursdag.

 

Det er veldig verdifullt, og jeg setter veldig stor pris på å ha fagforeningen i ryggen. Det opplever jeg virkelig å ha.

 

Apotekeren hadde i lengre tid planlagt å varsle, og hadde allerede måneder tidligere sendt bekymringsmelding både til apotekets verneombud og foretakets hovedverneombud. I februar sendte han varselet.

— Jeg ventet lengst mulig med å varsle eksternt, men når mine interne varsler ikke ble lyttet til, og mine interne varsler sågar førte til at arbeidsgiver begynte å stille spørsmål ved tilliten til meg og begynner å kalle meg inn til oppsigelsesmøter, da er ikke lojalitetsspørsmålet mot arbeidsgiver en faktor lenger, og da er det i hvert fall greit å varsle tilsynsmyndigheter, slår han fast.

Tok opp saken internt først

Det er viktig for Johannessen å få frem at han flere ganger i løpet av trekvart år tok opp saken på den korrekte måten internt, og at han har vært klarere og klarere i sin kommunikasjon på hvilken risiko han mener apoteket tok ved å ikke få anledning til å ta nødvendige korrigerende grep.

— Det er lett å tenke at nå varsler jeg for å redde mitt eget skinn, men det har vært en gradering over tid her. Jeg har gradvis eskalert intern varsling mer og mer uten å få gehør, og så har administrerende direktør til slutt reagert i form av gjengjeldelse ved å true med manglende tillit og til slutt uten forvarsel sende innkalling til drøftingsmøte rundt mulig oppsigelse hvor både HRO-direktør og advokat skulle være til stede.

Sykehusapotekeren sendte varselet 13. februar og deretter har saken gått fort med tilsyn, oppmerksomhet i media, flere varsler og gransking via eksterne konsulenter. Nå venter han i uvisshet på hva som blir utfallet av de pågående prosessene.

LES OGSÅ: Sykehusapotekeren i Bergen er friskmeldt og vil tilbake som apoteker

Overrasket over at han sto friere i det private

Da Johannessen kom til sykehusapoteket 2021, hadde han vært i det private hele karrieren. De siste elleve årene var han apoteker ved Apotek 1 Ulriksdal.

Da han byttet jobb, så han for seg at arbeidspresset på apoteker ville være mindre i det offentlige, men han opplevde det motsatte.

— Det er litt rart rett og slett. Det private har veldig markedskapitalistisk preg, ikke sant, og man skal hele tiden tangere fjorårets resultat og gjøre det bedre og bedre. Man skal stadig tyne detaljistleddet, som apotekene er, i større og større grad.

Likevel oppfattet han apotekerrollen som friere i det private.

— I det private så var det for min del slik at så lenge bunnlinjen var grei og ting gikk greit, så kunne man beslutte ansettelser og gjøre grep og endringer ganske fritt, sier han som også synes han stort sett fikk god respons fra ledelsen når han tok opp ting.

— Ut fra erfaringen min fra da jeg var i Apotek 1, så tror jeg det ville blitt lyttet til og tatt på alvor hvis innspill var faglig tuftet, og det var gode begrunnelser for hvorfor man mente noe, sier han som alltid erfarte at han fikk gehør for ting, og at regionlederen var tydelig på at han satte pris på innspillene han kom med.

— Det jeg derimot føler på der jeg er nå, er at jeg ikke blir lyttet til. Toppledelsen fremstår mer opptatt av å definere retning og detaljstyre på mikronivå, heller enn å lytte til konstruktive innspill og sette seg inn i apotekenes faktiske behov. Micro management skaper ikke entusiasme, eierskap eller progresjon, snarere tvert imot. Og som Nicolai Tangen så fint sier det: Bedrifter som legger opp driften etter årshjul, går ikke fremover, bare i ring. Jeg mener selv min viktigste rolle som leder er å motivere, engasjere og inspirere mine medarbeidere, og være en fasilitator for at de skal yte best mulig i sine roller. Jeg er til for at de skal lykkes, ikke motsatt, avslutter Johannessen.

(Publisert i NFT nr. 3/2023 side 16-21.)

Endring: Fra publisering på papir til publisering på nett ble det klart at Johannessen fikk tilbake stillingen som apoteker fra den dagen sykemeldingen sluttet.