Systematisk og verdifull innovasjon
Hvis innovasjon kan gjøres systematisk, må det være noe for farmasøyter. Men stereotypen av den gale forskeren som får en lysende idé om et nytt produkt, eller gründeren som jobber utrettelig for oppfinnelsen sin passer ikke med verken systematikk eller farmasøytens hektiske leveransehverdag. Kan vi alle bli oppfinnere?
Tekst: Ole Kristian Hjelstuen, adm. dir., Inven2 og professor II, Universitetet i Tromsø
Inven2 er et TTO (Technology Transfer Office), et innovasjonsselskap som vurderer kommersielle muligheter i nye ideer. Vi tar innovasjonen frem til nytt produkt hvis det kan være bruk for produktet. Veien dit består ofte av patentering, men det er i mange tilfeller mulig å kommersialisere kunnskaper/knowhow direkte. I evalueringen om en idé har kommersielt potensial, brukes både opparbeidet erfaring og relevante databaser. Ideen skåres på åtte parametere, blant annet unikhet, markedsvolum/verdi, patentsituasjon, gjennomføringsevne. I og med at man på det tidspunktet vanligvis har lite data, så er hensikten å systematisere utvelgelsen av det som er potensielle gullegg.
Rundt en tredjedel av ideene som kommer inn til Inven2 gås det videre med, de andre kan enten være patentert allerede, ikke gjennomførbare eller har ikke tilstrekkelig kommersielt potensial. Ideene til Inven2 kommer fra ansatte ved Universitetet i Oslo eller et helseforetak i Helse Sør-Øst. Arbeidsgiveren eier oppfinnelsene til sine ansatte og Inven2 er innovasjonsselskapet til disse institusjonene. Det finnes TTOer på de fleste norske universiteter og helseforetak som har satt innovasjon i system.
Helserelaterte selskaper
Eksisterende næringsliv trenger ny teknologi og de har som oftest størst sannsynlighet for å lykkes med å få et nytt produkt på markedet. Derfor lisensieres som oftest de nye innovasjonene ut til eksisterende bedrifter. Der teknologien er banebrytende eller bred, opprettes et oppstartselskap. Oppfinneren kan bli med i selskapet eller la være.
Inven2s oppstartselskaper har så langt i år hentet inn mer enn 650 millioner kroner i privat kapital. Mesteparten er gått inn i helserelaterte selskaper. Det betyr at det er betydelig interesse for nye innovasjoner blant private investorer nå.
Kreftmedisin mot neuropatiske smerter
Tre kreftleger på Sørlandet sykehus observerte at en kreftmedisin kunne brukes mot neuropatiske smerter (se faksimile). En ny indikasjon, en second indication. Hvordan kan det bli en av de mest verdifulle innovasjonene vi har sett i norsk helseforskning og klinikk?
Det er mulig å patentere en ny indikasjon for et eksisterende legemiddel dersom effekten ikke er beskrevet tidligere. Kreftlegene på Sørlandet brukte en EGFR-hemmer da de observerte at svært sterke smerter ble borte selv om svulsten fortsatte å vokse. De skjønte at dette kunne være en effekt som ikke er beskrevet noe sted og de hadde en formening om at effekten kunne patentbeskyttes. Dette er legenes innovasjonkompetanse, det var deres forståelse som gjorde den store forskjellen i dette tilfellet. Det var ikke tilfeldigheter. For dette vil oppfinnerne få en tredjedel av alle fremtidige royaltyinntekter, en andel som kan utgjøre 1 milliard kroner hvis prosjektet blir et legemiddel og legemiddelet blir en suksess.
Hva var Inven2s bidrag?
Inven2 fant rom for to patentsøknader basert på kreftlegenes idé, innenfor et område der flere Big Pharma-selskaper har legemidler. Det var mulig for oss fordi vi er vant til å gjøre patentsøk på de over 200 ideene som kommer inn til Inven2 årlig, og vi er trent til å se hvor det kunne skapes patentrom. Deretter var verdifastsettelsen viktig i forhold til gjenværende risiko i prosjektet, og profesjonelle forhandlinger med farmasigiganten Merck Kgaa. Både legene og vi er opptatt av at pasienter med neuropatiske smerter skal få et bedre legemiddel, og vi tror at Merck er den som kjenner EGFR-området best og har størst sjanse for å få legemiddelet raskest på markedet. I dette tilfellet var det ikke nødvendig å lære legene innovasjonskompetanse, men isteden samarbeide tett om hvilke studier som måtte gjøres for å få gode patenter. For de fleste andre, både forskere og andre ansatte, ser vi at evnen til å gjenkjenne en innovasjon er en kompetanse som må utvikles. Idé nummer 2, 3 og 4 er ofte mer verdifull etter at den første ideen er vurdert, diskutert og forskeren har fått høre direkte fra næringslivet hva behovene egentlig er.
Innovasjonsgraden i våre helserelaterte forskningsinstitusjoner er økende. Noen eksempler:
- Kit for 5-hydroksymetylcytosin kvantifisering. Patentert og kommersialisert på 12 måneder. Selges av Zymo Research. Ingen forsinkelse av vitenskapelig publikasjon.
- Selskapet Nordic Nanovector. Radiomerket antistoff for terapi av non-Hodgkin lymfom. Samme gründere som sto bak Algeta. Har hentet inn 300 millioner kr i privat kapital i år.
- Albufuse Flex, modifiserte albuminfragmenter som gir legemidler endret farmakokinetikk. Utvikles av Novozymes på lisens. Oppfinner er professor Inger Sandlie, Universitetet i Oslo, som nylig mottok pris for sin innovasjon nummer 100.
- Selskapet IDIA. Utvikler kiwi-ekstrakt som kosttilsetning med mulig blodtrykkssenkende effekt. I tidlig fase.
Innovative farmasøyter
Kan da alle bli oppfinnere? Innovasjonskompetanse kan i hvert fall erverves og innovasjon systematiseres. Innovasjon skjer ofte der problemer løses og ulik kompetanse møtes. I et kunnskapsrikt og teknologisk land som Norge er forutsetningene bedre enn de fleste andre steder. Farmasøytene står høyt i kunnskapsstigen og vil sannsynligvis være noen av landets fremste innovatører i fremtiden.
(Publisert i NFT nr. 12/2014 side 27.)