— Etter å ha lest saken i avisen sendte vi samme dag journalisten og redaksjonen en e-post, med masse dokumentasjon for å imøtegå den uheldige vinklingen og ­de udokumenterte påstandene om snoking i ­e-resept av apotekansatte.
Dokumentasjonen Ytterbø sikter til er ­tuftet på en masteroppgave av to studenter ved Universitetet i Agder – «En ­tverrsnittstudie av farmasøyters erfaring med informasjonskvaliteten på den elektroniske resepten».
— Oppgaven viser at 99 prosent av ­farmasøytene har opplevd at resepten ikke er tilgjengelig i Reseptformidleren. 58 ­prosent av farmasøytene oppgir at de ­opplever dette daglig. De viktigste årsakene er at ­resepten ikke er sendt, eller at ­pasienten har ­misoppfattet beskjeden om når ­resepten er tilgjengelig for henting. Det er store ­mangler ved systemet farmasøyter benytter for å dokumentere sine oppslag i Reseptformidleren, og da oppleves det som ekstra urettferdig å få et slikt oppslag, sier Ytterbø.

Lunken respons

I mellomtiden hadde trykksverten tørket hos Aftenposten, som ifølge Ytterbø ikke var videre interessert i å følge opp saken.
— Vi ble tilbudt å skrive et innlegg (se «NFF-lederen har ordet» i NFT nr. 3/2014), men heller ikke dette ble tatt inn i avisen da det ble levert. Vi bad også om et møte med Datatilsynet og Helsedirektoratet for å belyse saken.
Det har vært god kontakt med ­Apotekforeningen underveis, blant annet et møte hvor også representanter for ­driftskonsesjonærene og NFF-A var til stede.
— Målet var å orientere om resultatene fra tidligere nevnte undersøkelse, samt å få belyst forbedringer og mangler ved FarmaPro, og vi vil møtes igjen for å ­diskutere dette, forteller lederen.
Sammen med apotekkjedene, Apotekforeningen og Famasiforbundet ble Farmaceutene invitert på møte i Helse­direktoratet for å diskutere saken.
— Helsedirektoratet orienterte kort om avviket de hadde fått da Datatilsynet hadde gjennomført tilsyn. De beklaget ­vinklingen saken hadde fått, og de hadde også ­oversendt dokumentasjon til Aftenposten på at Helsedirektoratet ikke mistenkte noen form for snoking i e-resept.

Brev til besvær

For å lukke avviket hos Helsedirektoratet, hadde direktoratet og Datatilsynet blitt enige om at det skulle sendes ut brev til tusen innbyggere hvor de ble bedt om å gå inn på Mine resepter for å se etter tegn til snoking.
— Jeg har ennå ikke sett dette brevet selv, men er blitt informert fra flere hold om at det er klønete formulert. Flere av våre ­medlemmer forteller at kunder har blitt ­urolige og sinte etter å ha lest brevet, og at enkelte kunder har blitt redde for om det er de som har gjort noe galt.
Med avviket lukket er også medie­interessen over. Men, hvordan opplevde foreningen at Helsedirektoratet ble tatt med ­buksene nede, og at landets farmasøyter fikk skylden?
— Vel, det var derfor vi kastet oss rundt da saken ble kjent, og det viser oss ­verdien av å ha egne tall å komme med i slike sammenhenger.

Bør tenke nytt

Noe av løsningen for å bøte på den ­potensielt skremmende statistikken fra Resept­formidleren er altså å innføre tre nye kategorier for oppslag uten å utlevere vare. Ytterbø mener dette kanskje er i snaueste laget.
— Hvorfor er det ikke invitert med noen som har sitt daglige virke i apotek inn i ­e-helseprosjekter i Helsedirektoratet? Hadde apotekarbeidende farmasøyter vært med fra starten, ville man i det ­minste ­kommet nærmere hva som må til for å fjerne frykten for snoking. Den høye andelen oppslag skyldes hovedsakelig forespørsel fra kunde, eller at legen ikke har sendt resepten.
En enkel løsning er å kutte i servicenivået man per i dag har i apotek, ifølge lederen.
— Er det et slikt servicenivå vi vil ha? Skal vi slutte å slå opp på forespørsel fra kundene, og heller henvise dem til Mine resepter? spør hun.
Ytterbø viser videre til at Apokus har laget et godt e-læringskurs som tar for seg behandling av personopplysninger i ­apotek, og at Apotekforeningen i disse dager ­lanserer en egen kunderettet kampanje som tar for seg dette. Hva har så Farmaceutene lært av opplevelsen?
— Vel, at media er mer interessert i ­oppsiktsvekkende oppslag enn fakta i visse tilfeller, og hvor verdifullt det er å sitte med egne tall i en slik situasjon, så takk til alle farmasøyter som tok seg tid i en travel ­hverdag til å svare på denne undersøkelsen, sier Tove Ytterbø.

(Publisert i NFT nr. 4/2014 side 9.)