Taust styre om kursendring for Apoforsk

For snart to år siden ble det klart at Stiftelsen til fremme av norsk apotekfarmasi, som et ledd i utvikling av sin egen nye strategi, ønsket et annet Apoforsk enn det som var bygget opp til da. I løpet av denne strategiprosessen opprettholdt Stiftelsen svært dårlig kommunikasjon med Apoforsks ansatte. Som et resultat av det, og fordi de ansatte var fundamentalt uenige i en del av de nye fremsatte krav, sa forskningsdirektør Anne Gerd Granås og administrerende direktør Anne Marie Horn opp sine stillinger i protest. I et innlegg i Norsk Farmaceutisk Tidsskrift (NFT) nr. 4/2008 skrev de blant annet at: «Vi kan ikke utføre forskning når det i utgangspunktet stilles krav om at den skal dokumentere apotekenes merverdi.»

I juni i år ble NFT kjent med at de to gjenværende ansatte i Apoforsk måtte fratre sine stillinger. Svein Haavik, faglig koordinator og leder ved Senter for farmasi ved Universitetet i Bergen (UiB), har hatt en tjue prosents stilling i Apoforsk siden opprettelsen i tillegg til sin universitetsstilling.

— Kan du fortelle hva som er begrunnelsen for oppsigelsen?

— Ikke annet enn at jeg fikk beskjed om at stillingen skulle kuttes fordi virksomheten skulle avvikles. Jeg var i utgangspunktet åpen for å fortsette, fordi jeg synes det er en viktig virksomhet, sier Haavik om avskjedigelsen.

Hva er nå tanken for Apoforsk fremover? Hva skal Stiftelsen bruke avkastningen av midlene på over 100 millioner kroner til fremme av norsk apotekfarmasi på nå?

Gikk imot anbefalinger i evalueringsrapport

Da Apoforsk ble etablert i 2002, som et frittstående forskningsinstitutt heleid av Stiftelsen, ble det bestemt at virksomheten skulle evalueres etter fire år. Etter vel tre års drift ble NIFU STEP engasjert til å foreta en evaluering. I sin rapport i juni 2006 konkluderte NIFU STEP med at Apoforsk som selvstendig institusjon burde opprettholdes og gjøres permanent. Det ble slått fast at instituttet hadde fått til mye i løpet av kort tid. Evalueringen pekte på at en samlokalisering var nødvendig, men verken samtaler i 2007 mellom Stiftelsen og Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo eller en formell invitasjon fra universitetsledelsen ved Universitetet i Bergen til Stiftelsen om videreføring av Apoforsk i Bergen, førte til resultater.

Instituttdirektør ved Farmasøytisk institutt, Karen Marie Ulshagen, sier forhandlingene om en samlokalisering ikke ble fullført.

— Vi drøftet hvordan vi skulle løse en samlokalisering på det praktiske plan, uten at vi gikk inn på prinsippene for forskningen. Men prosessen ble avbrutt av Apotekforeningen før vi kom frem til et resultat. Jeg oppfattet det slik at grunnen til dette var fordi man var usikker på hva som skulle bli veien videre for Apoforsk, sier Ulshagen.

I november samme år ble det klart at Stiftelsen ønsket et annet Apoforsk enn det som var bygget opp til nå. Det ble ikke tatt hensyn til NIFU STEP sine anbefalinger om en forskningsmessig styrking av Apoforsk og om tilknytning til et sterkt forskningsmiljø. Det skulle satses mer på utvikling og implementering i apotek enn på forskning.

I et intervju med Aftenposten i april 2008 sier styreleder i Stiftelsen Gunnar Ellingsen: «Det er ikke et mål i seg selv å være en uavhengig forskningsinstitusjon. (…) Det at alt skal publiseres kommer vi til å fjerne, men det betyr ikke at ingenting kan offentliggjøres.»

For prematurt til å uttale seg

Et av de store spørsmålene i denne saken er hvorfor Stiftelsen ikkeønsker at alle forskningsresultatene skal publiseres. Ved telefonkontakt med styreleder Ellingsen, er svaret kort:

— Fortsatt er det litt for prematurt å si noe om fortsettelsen. For øyeblikket har vi ikke noe fornuftig å komme med, men vi skal ha et møte om fjorten dager, sier han til NFT i slutten av september 2009.

På nettsidene til Apoforsk er det lagt ut en udatert pressemelding hvor det står at «Stiftelsen vil etablere et forsknings- og utviklingssenter for norsk apoteksfarmasi. I tråd med Stiftelsens nye strategi vil Institutt for apotekforskning (Apoforsk), drives videre på permanent basis, med utvidede og nye oppgaver.»

Videre er det listet opp en rekke oppgaver som Apoforsk skal utføre i egen regi og sammen med apotekaktørene:

• drive praksisrelatert forskning og utvikling av apotekpraksis på bransjenivå
• være et kompetansesenter for studenter og apotek innenfor prosjektgjennomføring og metode
• formidle resultater og medvirke til at de blir anvendt i apotek
• skape arenaer for diskusjon og kompetanseheving for dem som er interessert i apotekfarmasi.

Utdypelse omkring dette og hvorfor de ønsker disse endringene vil ikke Ellingsen si noe om.

Så hva betyr dette? Skal det nå forskes på bestilling fra apotekkjedene og skal bare positive resultater publiseres? Hva skal publiseres og hva skal ikke, og hvem skal avgjøre det?

Forskningsresultater må publiseres

Tidligere forskningsdirektør i Apoforsk og nå førsteamanuensis ved Senter for farmasi ved UiB, Anne Gerd Granås, sier det vesentlige er at resultater fra apotekforskning kommer frem og diskuteres i profesjonen. Hun presiserer at publisering er nødvendig for å gi forskningen troverdighet både innad og i dialog med andre helseprofesjoner.

— Poenget med å drive apotekforskning må jo være å bidra med forskningsbasert kunnskap om apotek og vår rolle i helsevesenet. Uten et kritisk blikk på egen apotekpraksis er det vanskelig å bidra til en faglig videreutvikling av apotekfarmasien. Gjennom forskning kan man finne ut av og styrke egen praksis. Bedrives forskning under den forutsetning at kun positive resultater skal publiseres, blir det jo som å drive et reklamebyrå, påpeker hun.

Hun understreker at kjedene «eier» Apotekforeningen, noe som gjør at det er store krefter i sving.

— Under den opprivende prosessen med Stiftelsens styre i 2007 ble det tydelig for meg at apotekforskning og resultatene fra studiene av mange ble oppfattet som kritikk av bransjen. Det vi har publisert er blant annet forskning omkring apotek og farmasøyters bidrag i å oppdage og håndtere reseptfeil, bivirkninger, farmasøytiske tjenester og kunderådgivning. Jeg forstår både farmasøytenes og apotekkjedenes skepsis mot å bli sammenliknet, med det var aldri et mål i seg selv i våre studier. Kanskje er denne frykten en hemsko for profesjonen? Resultatene fra forskningen ble ikke alltid oppfattet som konstruktiv kritikk til å videreutvikle apotekfarmasien. Kanskje kunne vi i Apoforsk brukt mer tid på å forklare tankene rundt forskningen litt bedre eller vært enda mer inkluderende og tydeligere i vår formidling. Jeg skulle i alle fall gjerne visst hva de ikke likte? sier Granås ettertenksomt.

— Det var svært kjedelig at Stiftelsen endret retning for Apoforsk, ikke minst fordi vi hadde bygd opp mye kompetanse. I perioden 2003–2008 fremskaffet Apoforsk dokumentasjon om norsk apotekfarmasi gjennom 15 vitenskapelige publikasjoner i fagfellevurdertetidsskrift, 11 artikler i NFT og Norges Apotekerforenings Tidsskrift og 18 postere samt holdt mange foredrag og presentasjoner innenlands og utenlands. Fortsatt er det en eller to artikler «in pipeline», men så er det slutt. Selv om alle publikasjonene er tilgjengelige i ulike tidsskrift, vurderte Anne Marie Horn og jeg å samle alt i et kompendium, slik at Apoforsks samlede bidrag til apotekforskning i tidsbildet kan brukes av så vel studenter som andre i bransjen, forteller Anne Gerd Granås.

På telefon vil heller ikke administrerende direktør i Apotekforeningen og styremedlem i Stiftelsen, Kai Finsnes, uttale seg om Apoforsks fremtid.

(Publisert i NFT nr. 10/2009 side 6–7.)