To tiår som problemløser

Mens studenter haster forbi nok et «supergunstig» mobilabonnement­tilbud på Blindern T-banestasjon ­setter vi kursen mot Forskningsveien og RELIS’ lokaler. Samlokalisert med annen aktivitet Oslo universitetssykehus ­bedriver ligger RELIS Sør-Øst, ett av totalt fire ­regio­nale legemiddelinformasjonssentre. Og, som motvekt til legemiddelprodusentenes egen produktinformasjon leverer RELIS sine ­uavhengige vurderinger til helsepersonell.

Sped, men solid begynnelse

Samme år som en forskningsrakett på Andøya er nær ved å skape mer ­trøbbel enn vi har behov for med våre russiske naboer, og Rolf Løvland vinner Melodi Grand Prix, er altså RELIS et faktum.
— Det begynte med to–tre personer på hvert sted, altså Oslo og Bergen, og ­gjennom årene har det økt til dagens ­bemanning som utgjorde cirka 30 årsverk i 2014. I 1995 var RELIS prøveprosjekt ­tilknyttet Haukeland sykehusapotek i ­Bergen og Rikshospitalets apotek her i Oslo, ­forteller farmasøyt og spesialist i sykehusfarmasi Hanne Stenberg-Nilsen.
Sammen med seksjonsleder, cand.pharm. og spesialist i nettopp sykehusfarmasi, Tone Westergren, leder hun oss gjennom RELIS’ historie, og selv om de to farmasøytene er ansatt i Sør-Øst er det her snakk om hele RELIS.
— Etter en prøveperiode på halvannet år ble det bestemt at RELIS skulle ­etableres på permanent basis, og etter dette har vi fått sentre i Tromsø, Trondheim og en ­periode også et femte senter på Ullevål sykehus før RELIS Sør-Øst ble resultatet av en ­sammenslåing, sier Stenberg-Nilsen.
Og, sammen med Westergren har hun vært med helt fra starten av. Det samme har Jan Schjøtt, leder av RELIS Vest og overlege ved seksjon for klinisk farmakologi.

Farmasøytarbeidsplass

RELIS er etablert «for å bidra til ­rasjonell og riktig legemiddelbruk gjennom ­produsentuavhengig legemiddeli­nformasjon til ­helsepersonell», som organisasjonen selv skriver.
­­­— Alle sentrene er organisert ved univer­sitetssykehusene og har et nært samarbeid med de klinisk farmakologiske fagmiljøene. Hoveddelen av de ansatte har alltid vært farmasøyter, og det varierer fra senter til senter hvor mange leger som er ansatt. Det kommer også av at enkelte ­sentre er så integrert i sykehusavdelingen at leger på avdelingen rullerer inn og dermed ikke telles som ansatte i RELIS, forklarer Westergren.
Selve organiseringen varierer med andre  ord litt fra sted til sted.
— Tverrfagligheten har alltid vært viktig for oss, understreker Stenberg-Nilsen.
— Vi starter hver dag med morgenmøte hvor de innkomne sakene gjennomgås og diskuteres. Da er det godt å kunne få en annen profesjonsgruppes syn på saken, supplerer Westergren.
— Men, farmasøyter har bedre ­detalj­kunnskap om legemidler enn leger, slår ­Stenberg-Nilsen fast.
Begge farmasøytene er klare på at det oppleves som attraktivt å arbeide i RELIS.
— Her møter man mange faglige ­utfordringer, og man kommer i kontakt med det meste man lærte på studiet – også de delene man aldri trodde man skulle få bruk for. Og, det mangler altså ikke søkere når vi utlyser stillinger, forteller Stenberg-Nilsen.
— Mange spørsmål dreier seg om ­bivirkninger eller uønskede hendelser. Vi blir jo ikke kontaktet når behandlingen går bra, legger Westergren til.

Puslespill

Det er i hovedsak komplisert legemiddel­behandling hos pasienter med mange sykdommer og legemidler som er tema for RELIS’ ansatte.
— Det vi bidrar med er å sette sammen mange biter av kunnskap og ­samtidig gi en vurdering ut fra dette. Denne arbeids­metoden skiller seg drastisk fra å eksempelvis slå opp i et oppslagsverk. Vi kombinerer blant annet farmakologi, kjemi og ­sykdomskunnskap, og diskuterer mye med ­hverandre. Der det ikke finnes noen fasit tenker vi høyt, sier Westergren.
Dermed må man ofte belage seg på den informasjonen som er tilgjengelig, trekke ut det relevante fra denne, for så å gi råd.
— Vi startet jo opp før internett var ­allemannseie, og spørsmålet var selvsagt om vi ville bli overflødige ettersom ­utbredelsen av nettet skjøt fart. Det vi ser er at helse­personell har stadig travlere dager, og i møte med komplekse problemer må man både ha tid, vite hvor man skal søke, og evne og mulighet til å filtrere ­tilgjengelig informasjon. Da oppleves det nok som arbeidsbesparende å kunne bruke oss og dermed få et gryte­ferdig svar tilbake, mener Stenberg-Nilsen og Westergren.
Men, farmasøytene understreker ­samtidig at det er mange som klarer seg selv i ­helsevesenet. Hva kan de si om trender, basert på tjue års erfaring?
— Det har vært en økning i antall ­henvendelser i alle år, noe som selvsagt også henger sammen med at vi er blitt flere sentre og at RELIS er blitt kjent. Men, det kan også handle om at helsepersonell har en travlere jobbhverdag enn tidligere, ­påpeker Stenberg-Nilsen.
Og, tilbakemeldingene fra brukerne av tjenestene er gode.
— Hadde ikke folk opplevd dette som ­nyttig og av høy kvalitet, ville vi ikke hatt denne positive utviklingen. Det betyr at våre råd må være kvalitetssikret og etter­rettelige, og at det skal være mulig å ­etterprøve ­hvordan vi har kommet frem til rådet, ­forklarer Westergren.
— Det er altså ikke snakk om å skyte fra hoften, legger Stenberg-Nilsen til.
Det betyr derimot ikke at sentrene ­nødvendigvis vurderer samme spørsmål likt, og farmasøytene minner om at det i siste instans er behandler som må ta den endelige vurderingen ut fra sykdomsbildet. En annen faktor som spiller inn er selvsagt hvor lang tid de ansatte i RELIS gis til å komme med sitt svar.

Fra diskett til dagen i dag

Ved oppstartet i 1995 skulle også IT-­løsning og database på plass. Dermed ble det ­studieturer til både Sverige og England, hvor man høstet både positive og negative erfaringer.
— En klar fordel var at vi skulle starte opp på to steder samtidig, ettersom vi helt fra utgangspunktet av ønsket en felles ­database. Dette var en utfordring den gang da, og løsningen var å ha lokale servere. For at disse skulle være oppdaterte med ­felles informasjon, sendte vi disketter ­mellom Oslo og Bergen per post, og avtalte tidspunkt for oppdatering, forteller Westergren.
— Det er jo utrolig å tenke på den ­tekniske utviklingen vi har vært vitne til siden ­oppstarten, legger hun til.
Dette fungerte fordi det var en relativt liten mengde data som måtte postes i oppstarten.
— Nå arbeider vi i samme verktøy ved alle sentrene, og har tilgjengelighet på tvers av tilholdssted til sakene som kommer inn, arbeidet som gjøres og svarene som gis, sier Stenberg-Nilsen.
— Og, i Sverige er de i gang med å prøve ut vår databaseløsning fordi de ikke har et egnet felles system, legger hun til.
Tanken er at man via å eksportere systemet på sikt kan få til en skandinavisk løsning.

Tilgjengelig og gratis

Utredningene RELIS gjør skal være, og er, offentlige. Og, tjenesten er gratis, noe ­farmasøytene mener er viktig.
— Skulle man hatt en betalingsløsning, ville det bli for mye en til en-kommunikasjon. Nå ligger alt åpent, og helsepersonell kan gå inn og søke i databasen. Den er mye brukt, understreker Stenberg-Nilsen.
Tidligere var RELIS egen post på ­statsbudsjettet, men i de senere årene er bevilgningen til RELIS lagt inn i bevilgningen til Legemiddelverket.
— Det betyr i praksis at vi får vårt ­tildelings- og oppdragsbrev fra Lege­middelverket, sier Stenberg-Nilsen.
— Vi diskuterer selvsagt med dem hvilke oppgaver vi skal ha, så her er det snakk om et samarbeid hvor vi bringer hva vi ønsker å jobbe med til bordet og Legemiddel­verket presenterer hva de ønsker, utdyper Westergren.
Samarbeidet mellom sentrene er ­alltid nevnt i oppdragsbrevet, ifølge de to farmasøytene.
— Det er stor avstand mellom de ulike enhetene, men vi må allikevel klare å skape et fellesskap. I hovedsak tenker vi jo lokalt og regionalt i det daglige, men vi må ikke glemme å samtidig tenke nasjonalt, minner Westergren om.
For å medvirke til samhandling ­mellom sentrene er det blant annet etablert ­arbeidsgrupper på tvers av sentrene for å sikre felles forståelse og praksis.
— Et eksempel på dette er håndtering av bivirkningsmeldinger, hvor gruppen består av en representant fra hvert av sentrene. Hvert senter vurderer de meldingene som kommer inn i egen region, men arbeidet utføres etter like retningslinjer på alle fire RELIS-sentre i nært samarbeid med Legemiddelverket. Et annet samlende grep er gjort innen egen IT-satsing.
— Her har man valgt å ansette en IT-­ansvarlig, og denne personen arbeider ut fra RELIS Midt-Norge, men er ressurs for samtlige sentre, forklarer Stenberg-Nilsen.
Selve gullgruven, altså databasen, er utviklet av bergensfirmaet Arnett AS som har fulgt RELIS i samtlige tjue år. Med årene har det vokst frem en rekke ­nett­baserte ­ressurser hos RELIS, som nettside hvor faglige artikler og nyheter legges ut, ­søkbar database, ­applikasjon for nettbrett og ­smarttelefon og eget nettsted med ­spørsmål/svar-tjeneste for gravide og ammende for å nevne noe.
— Og, enkelte av sentrene gjennom­fører nå et pilotprosjekt med ­kunnskapsbaserte oppdateringsvisitter (KUPP), som er en helt annen måte å jobbe på (se NFT nr. 7-8/2015). Mens nye oppgaver ­kommer til er det viktig å være bevisst på å beholde ­kjernevirksomheten, selv om det ­naturligvis er spennende at helse­personell og ­myndigheter ønsker å bruke oss mer – det ser vi som en tillitserklæring, sier Westergren.
RELIS har også hatt økende aktivitet innen undervisning de seneste årene, noe de to ­farmasøytene mener har bidratt til økt synlighet.
— Synlighet er noe vi konstant arbeider med, og vi møter fremdeles folk som aldri har hørt om oss, medgir Stenberg-Nilsen.
— Det henger også sammen med at de som jobber her er dyktige fagfolk på sine felt, og markedsføring inngår ikke i denne ­profesjonsmiksen, supplerer Westergren.
RELIS tilbyr beslutningsstøtte, og da må man naturlig nok forholde seg til de som tar beslutninger.
— Det er i hovedsak farmasøyter og leger som benytter oss, men også noen tann­leger og sykepleiere. I løpet av de tjue årene som er gått har det vært en utvikling i måten vi skriver utredninger på. Vi våger i stadig økende grad å være mer konkrete enn hva vi var tidligere, understreker Westergren.
— Evnen til å arbeide på denne måten er også del av intervjuprosessen ved ­ansettelser her hos oss, legger ­Stenberg-Nilsen til.

Ny apotekhverdag

At det har vært en rivende utvikling også i apotekvesenet, merkes hos RELIS.
— Apotekene spør oss om det aller meste, fra enkle spørsmål til mer komplekse saker, for eksempel fra kliniske farmasøyter. Her har det helt klart vært en utvikling, mener Stenberg-Nilsen.
— Noen av spørsmålene tror vi kan komme til oss fordi farmasøyten er alene og dermed rett og slett ikke har tid til å søke selv eller mulighet til å rådføre seg med en kollega. Dette sier nok mer om hvordan apotek­vesenet fungerer i dag, tilføyer hun.
Virksomheten hos RELIS kan på mange måter sammenliknes med rådgivning som utføres av kliniske farmasøyter i sykehus.
— Vi får henvendelser fra de kliniske ­farmasøytene, samtidig som vi benytter deres kompetanse når vi trenger å diskutere spesielle saker. Men, det kan altså komme forespørsler av en helt annen art.
— Vi har hatt henvendelser der ­apotek-
­farmasøyter har bedt oss verifisere ­innholdet i kampanjer fra apotekkjeden, og det dreier seg da ikke om legemidler. Det var ­påfallende første gang dette dukket opp, medgir Westergren.
— Ikke alle farmasøyter er med på at alt som kan selges skal selges i apotek, og vår respons kan ha blitt brukt som ­argumentasjon innad i egen kjede, utdyper Stenberg-Nilsen.
Apotekkjedenes tilbud om legemiddel­gjennomganger har også ført til økt aktivitet hos RELIS.
— Det kan være vanskelig å gi konkrete råd om behandling, ut fra den informasjonen om pasienten som apoteket har tilgang til. I noen tilfeller kan vi ikke gi noe annet svar enn at dette er noe legen må vurdere. Det er stor forskjell på legemiddelgjennomgang i apotek og hva en klinisk farmasøyt med tilgang til pasientdata og mulighet til å ­diskutere med behandlingsansvarlig lege kan komme frem til, minner Stenberg-Nilsen om.
— Noen henvendelser fra apotek er ­knyttet til reseptekspedering og skyldes at man ikke får kontakt med legen for å avklare en ­problemstilling, sier Westergren.
— Et bedre lokalt samarbeid ­mellom ­farmasøyt og lege ville vært optimalt, og her er farmasøyt hos fastlege og ­kommune­farmasøyt spennende nye ­muligheter, mener Westergren og Stenberg-Nilsen.
Fremtidens løsninger vil garantert også omfatte RELIS. I 2014 fikk sentrene totalt 27,5 millioner kroner til drift, noe mer i 2015 og om 2016 er det få som vet stort ennå, men vi antar at aktiviteten hos RELIS vil ­fortsette å øke.    

(Publisert i NFT nr. 11/2015 side 6–8.)