Trenger klinisk forskning i Norden
Over 60 prosent av pasientene i kliniske studier som danner grunnlag for godkjenning av nye legemidler i Europa kommer fra land utenfor Europa og Nord-Amerika, ifølge European Medicines Agency (EMA). Det uroer svensk legemiddelutvikler.
Helena Lom-berg, PhD og seniorrådgiver i CROen BCT Consulting, har jobbet med utvikling av legemidler i 25 år. Hun er bekymret for nedgangen i klinisk forskning som de nordiske landene og hele Europa opplever.
— Den kliniske forskningen er avgjørende for å kunne utvikle helsetjenesten og dermed gi forutsetninger for bedre folkehelse og nye legemidler, sier hun til NFT.
Hele Norden rammet
— Klinisk forskning trengs for å sikre kvaliteten innenfor helsetjenestene og for å styrke tilveksten og kunnskapsutviklingen, mener hun.
Alle de nordiske landene er rammet av forskningsutflyttingen. Sverige også. Foreløpige tall indikerer en reduksjon på 25 prosent av kliniske studier meldt inn til det svenske legemiddelverket i år. Prognosen peker på 300 studier for 2010 mot 400 i fjor.
— Både Sverige og de øvrige nordiske landene har mistet konkurransedyktigheten innenfor klinisk forskning. Én årsak til dette er at helsetjenesten ensidig prioriterer produksjonen, det vil si pasientbehandlingen. Dessuten blir det ikke avsatt ressurser til forskning, hvilket gjør at det er vanskelig å gjennomføre kliniske utprøvninger. I tillegg har konkurransen fra andre land økt.
— Skal vi ta tilbake det tapte terrenget og forbedre forutsetningene for kliniske utprøvninger må vi samle kreftene, sier Lomberg, og håper myndighetene vil ta sin del av ansvaret:
— Klinisk forskning er helt nødvendig for å møte fremtidige medisinske behov. For å endre kursen, må holdningen endres og langsiktighet innføres. Legemiddelselskapene trenger bedre forutsetninger skal de velge å legge kliniske legemiddelutprøvninger til Norden.
— Må samarbeide mer
— Hvordan er samarbeidet mellom nordiske kolleger?
— Vi arbeider mye sammen og stadig flere legemiddelfirma omorganiserer seg og blir nordiske organisasjoner for å effektivisere. De siste i rekken er AstraZeneca og Janssen-Cilag som har omgjort sine lokale organisasjoner til nordiske i år.
— Du har holdt nordiske kurs og konferanser i kliniske studier i regi av Apotekarsocieteten. Hvor populære er disse kursene og hva er målet med å arrangere fellesnordiske kurs?
— Apotekarsocieteten arrangerer en rekke ulike kurs og temadager for personer som jobber med utvikling av legemidler og medisinsktekniske produkter. Selv underviser jeg i kurset «Grunnkurs i klinisk utprøvning». Innimellom også med norske deltakere. Ellers har vi arrangert to store fellesnordiske konferanser om kliniske utprøvninger med oppunder 150 deltakere og disse har vi tenkt å gjennomføre annet hvert år. Neste konferanse blir i 2012 siden vi nylig arrangerte en i Stockholm.
— Målet med disse er å styrke samarbeidet mellom de nordiske landene for å til sammen gjøre oss mer attraktive som forskningsland.
— Vi trenger det alle sammen.
(Publisert i NFT nr. 12/2010 side 11.)