Tungvint på apoteket også
Farmasøytene trodde de skulle slippe å tyde legenes kråketegn mer. De tok feil.

Foto: Monica Bjermeland
— Legene skriver ut langt flere papirresepter enn hva som var intensjonen, bekrefter bestyrer Anne Waal Amundsen ved Alliance apotek Koppang.
— Og ja, vi har oppdaget mange overføringsfeil fra legesenteret til apoteket på grunn av programvaretrøbbelet deres, blant annet i form av feilforskrivninger, sier hun.
— I slike tilfeller må vi ringe legen slik at han får rettet opp feilen i sitt system, men vi har dessverre hatt litt vansker med å komme i kontakt med dem på telefon på grunn av kapasitetsproblemer.
— Fordi vi kjenner kundene våre, og deres legemiddelhistorie, så godt, har vi enkelte ganger vurdert det som forsvarlig å rette opp feilen på egen hånd, innrømmer Waal Amundsen.
Tungvint er et begrep hun også gjerne bruker for å beskrive eReseptprogrammet.
— Blant annet har det vist seg å være tungvint å bruke både FarmaPro 4 og FarmaPro 5, slik vi må gjøre det nå. Det går med en del ekstra tid bare til å ekspedere reseptene, men det hadde vi for så vidt forventet. Jobben blir enklere når alle prosessene kan gjøres i FarmaPro 5, tror Waal Amundsen.
I dag må pilotapoteket ekspedere reseptene i begge FarmaPro-versjonene, men sender inn bare det reelle oppgjørskravet til Nav. Testingen av eResept har medøfrt flere overtidstimer, både grunnet feilene fra legesenteret og tosystemvarianten.
— Derfor gjør jeg øvingsoppgjøret i FarmaPro 5 stort sett på kveldstid, innrømmer bestyreren.
— Jeg vil jo ikke at dette skal gå ut over tiden jeg har til kundene.
Mer realistisk
Kundenes mottakelse av eResept er delt.
— Noen kunder ønsker ikke å gå over til elektronisk resept, noen synes det er helt greit, mens atter andre ikke merker noe av omleggingen i det hele tatt fordi legen tidligere bare har fakset resepten til oss, sier Waal Amundsen.
— På grunn av tekniske startproblemer både her og på legesenteret, har vi selvsagt måtte tåle kommentarer som: «Ja, sånn kan forenklingsprosesser også gå.» Men apotekets tekniske utfordringer er håndterlige barnesykdommer. Vi blir stadig flinkere.
— Hvordan er motivasjonen nå i forhold til før starten i mai?
— Hehe, jeg var nok mye mer nysgjerrig i vår. Nå er jeg mer realistisk. Men læringskurven har vært bratt og motivasjonen er ennå til stede, forsikrer Amundsen.
Nye, etiske utfordringer
Med eResept håper myndighetene å bedre pasientsikkerheten, øke kontakten mellom farmasøyt og lege og høyne effektiviteten i reseptekspederingen. Testperioden har gjort Anne Waal Amundsen stadig mer grublende rundt spørsmål om sikkerhet.
— Hvordan skal vi for eksempel løse det med henting på vegne av andre? Nå leverer vi legemidler til pårørende med bare et navn eller personnummer. Her i Stor-Elvdal vil ikke dette by på de store problemene siden vi stort sett kjenner alle kundene våre og familiemedlemmene deres, men hva med i byene? Skal hjelpe-hentere ha egne fullmakter og dermed måtte identifisere seg selv også? Hvordan skal vi sørge for spor til de som henter? spør hun.
Bestyreren er særlig bekymret når det gjelder utlevering av de lettomsettelige B-preparatene.
— Å skaffe seg en annens personnummer er jo den minste kunst, poengterer hun.
— Og hva med personvern? Hva børapoteket kunne opplyse om? Vi har mødre som henter legemidler til døtrene sine og ektefeller som henter på vegne av hverandre. Reseptformidleren og det lokale apotekregisteret byr på mange opplysninger. Kanskje er ikke alle kjent for den som henter. Hva skal vi kunne opplyse om? undres Waal Amundsen.
Forhåpentlig har Helsedirektoratet svarene klare før nasjonal implementering av eResept i 2010.
(Publisert i NFT nr. 7–8/2008 side 12.)